< Bibelspørsmål fra 2. Timoteus
Spørsmål: Hvorfor tror du Paulus i 2. Tim 1:1; 1. Kor 1:1; 2. Kor 1:1; Ef 1:1 og Kol 1:1 la vekt på at det var ved Guds vilje at han var apostel?
Svar: Paulus valgte ikke selv å bli apostel, og han forfremmet seg heller ikke til det. Ingen andre utnevnte eller valgte ham heller. Det var kun Gud som utnevnte Paulus til apostel.
Spørsmål: I 2. Timoteus 1:4 hadde Paulus ikke bare en uselvisk kjærlighet til Timoteus; Paulus satte pris på hans selskap og lengtet etter å se ham igjen. Hvordan kan vi fremme den samme typen kjærlighet overfor våre kristne brødre og søstre?
Svar: Vi bør be for dem og sammen med dem. Vi bør dele deres (og våre) gleder og sorger. Vi bør ta oss tid og velge å tilbringe tid sammen med dem. Jesus sa at de vil kjenne oss som kristne på vår kjærlighet, så en del av vårt vitnesbyrd er den kjærligheten vi har til andre mennesker og til hverandre. J.H. Jowett skrev: «Hjerter uten tårer kan aldri være budbringere for lidenskapen. Når vår medfølelse mister sin smerte, kan vi ikke lenger være lidenskapens tjenere.»
(Believer’s Bible Commentary s. 2109)
Spørsmål: I 2. Tim. 1:5, sett fra Lois’ perspektiv, garanterer ikke tro på Gud at barnet ditt vil ha den, og enda mindre at barnebarnet ditt vil ha den. Hvordan påvirker gudfryktige foreldre barna sine til å følge Gud?
Svar: Det er minst tre aspekter.
Hvordan du lever: Hva ser barna dine når de ser deg? Ser de på ett nivå fyll, narkotika, grovt språk, umoral, løgn, piratkopiering av medier og tyveri osv.? Ser de på et annet nivå noen som gleder seg over Gud og ønsker å leve for å behage ham? I 2. Timoteus 1:5 betyr ordet «oppriktig» «uten hykleri» eller bokstavelig talt «uten å bære en maske».
Hva du lærer dem: Vi skal oppdra barna våre med ord, ikke bare gjennom våre liv. Lærer du dem å nære seg selv ved å lese Bibelen og be? Lærer du dem å ta vare på andre og å dele evangeliet med andre?
Deres omgivelser: Lever du, så godt du kan, på et sted som er et godt miljø for barna dine? Har du et godt fellesskap med kristne som både du og barna omgås?
Spørsmål: Hvorfor nevnte ikke Paulus i 2. Tim. 1:5 Timoteus’ fars tro, i tillegg til morens?
Svar: I Apg 16,1 står det at Timoteus’ mor var jødinne og troende, mens faren var greker. Forresten var Lois sannsynligvis jødisk da hun oppdro Timoteus’ mor Eunike, ikke kristen.
Spørsmål: I 2 Tim 1:6 står det at hvis Gud gir oss en eller flere åndelige gaver, hvorfor må vi da «blåse liv i» vår gave?
Svar: Hva skjer når Gud gir oss en åndelig gave? Kanskje ingenting, fordi vi er uaktsomme og ikke bruker den. Timoteus ble pålagt å være flittig og å bruke og styrke den eller de gavene Gud hadde gitt ham. Vi skal utføre alle aspekter av tjenesten, men i likhet med Timoteus kan vi ha et spesielt område som Gud har begavet oss med, og vi har et ansvar for å utvikle det.
Spørsmål: I 2. Tim. 1:7, betyr «selvbeherskelse» («et sunt sinn» i noen oversettelser) at en sann kristen aldri kan ha et usunt sinn, inkludert psykisk sykdom?
Svar: Overhodet ikke. Noen få har hevdet dette, men dette er et påbud om å bevare den sunne læren i vårt sinn, ikke en påstand om at en kristen er mer immun mot psykisk sykdom enn mot fysisk sykdom. Vi forstår ofte ikke hvorfor Gud tillater det Han tillater, men vi vet at Gud kan føre oss gjennom stormen, selv når Han ikke fører oss utenom den.
Spørsmål: Siden Gud i 2. Tim. 1:9 frelste oss utelukkende etter sin egen hensikt og nåde før tiden begynte, hvorfor skal vi da prøve å overbevise mennesker, slik det står i 1. Kor. 9:20–23? Enten er de forutbestemt til å bli frelst, eller så er de ikke det.
Svar: Efeserne 2:8 sier at de blir frelst av nåde gjennom tro. Gud frelste de utvalgte før tiden begynte, men ikke på en måte som reduserer vårt ansvar eller vårt valg. Ikke forveksle målet med midlene. Vår forkynnelse og overtalelse, og deres respons, er en del av midlene til deres frelse.
Spørsmål: Siden Kristus avskaffet døden i 2. Timoteus 1:10, hvorfor dør troende fortsatt?
Svar: Svaret har to sider.
1. Jesus avskaffet den evige døden for de troende.
2. Selv om Jesus offisielt seiret over døden på korset, vil han komme og avskaffe den fysiske døden til slutt etter sin gjenkomst.
Spørsmål: Hva menes med «sunn lære» i 2 Tim 1:13?
Svar: Dette betyr mer enn bare ikke-kjetterisk lære; noen falske læresetninger er ikke sjelsødeleggende kjetteri, men er likevel falske og forvirrende. Noen ganger kan folk bli så opptatt av spekulasjoner at de mister fokuset på Kristus.
Spørsmål: Siden vi i 2. Tim. 1:13 skal holde fast ved «mønsteret for den sunne læren», hvorfor irettesetter da Paulus i 2. Tim. 3:5 dem som «har en form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft»?
A: Vi skal ikke bare tro på gudsfryktens kraft, men også opprettholde dens ytre form. Vi skal utvise gudsfrykt både innvendig og utvendig, slik Jesus lærte i Matteus 23:15–26.
Q: I 2. Timoteus 1:14, hvem er det som vokter, og hvorfor får Timoteus dette ansvaret/denne befalingen?
A: På den ene siden vokter Den Hellige Ånd det som er betrodd oss, i henhold til Efeserne 1:14. På den andre siden sa Paulus til Timoteus at han hadde en oppgave å utføre: ikke bare å vokte troens sannhet for seg selv, men også for andre troende. Den Hellige Ånd kan bruke andre troende som redskap for å vokte troen.
Spørsmål: Hvorfor trenger kristne, selv en som Paulus, fortsatt å bli forfrisket av andre hellige, som det står i 2. Timoteus 1:16–18?
Svar: Vi er skapt for å være sammen, i ett legeme, som ett Guds tempel. Vi trenger å forfriske hverandre på minst tre måter.
1) Vi trenger hverandre for oppmuntring, trøst, korreksjon og noen ganger irettesettelse (1. Tessalonikerbrev 5:11–12, 14; 2. Tessalonikerbrev 2:15–17).
2) I tillegg til å hjelpe hverandre åndelig, bør vi også hjelpe dem materielt og økonomisk.
3) Til slutt kan vi styrke andre troende bare ved vår tilstedeværelse og ved å tilbringe tid sammen med dem.
Men hva med andre troende som er isolert på grunn av avstand, helse eller fengsel? Vi må huske dem i våre bønner, og Gud kan kompensere for vår mangel.
På en måte var dette brevet oppmuntrende for Timoteus. Det viste at Paulus, selv om han satt i lenker i fangehullet, fortsatt tenkte på Timoteus. Her har vi en lenket fange, som snart skal henrettes, som instruerer Timoteus om at han ikke trenger å være redd for noe. Og her har vi en fattig forbryter som forteller Timoteus at han ikke skal skamme seg over noe. Det er én ting at jeg sier det til deg; men det er noe helt annet at Paulus, fangen, sier det til deg.
Spørsmål: Hvordan bør vi i 2. Tim. 1:16–18 oppmuntre andre kristne?
Svar: I tillegg til det forrige svaret, bør vi uttrykke vår kjærlighet ved å gjøre hyggelige ting for dem, for eksempel å strikke et skjerf til dem, bake kaker eller mat til dem, invitere dem på besøk osv.
Noen ganger er det ting som virker små for deg, men som er mye viktigere, vanskeligere eller mer plagsomme for noen andre. Vær på utkikk etter slike ting, slik at du kan hjelpe.
Til slutt er det noen ting som er store både for deg og dem; vær villig til å ofre noe for dem. Sett andre høyere enn dere selv, slik det står i Filipperne 2:3.
Spørsmål: I 2. Timoteus 2:1 står det at nåde er ufortjent gunst gitt av Gud. Hvordan kan vi da gjøre noe for å være sterke i nåden?
Svar: Det er flere sider ved Guds nåde. Guds nåde ble lovet før tiden begynte (Titus 1:2), og forløsningen gjennom Jesus (Rom3:24 ). Nåden opprettholder oss også dag for dag.
Spørsmål: Hvorfor forklarte ikke Paulus seg så tydelig som mulig overfor Timoteus i 2 Tim 2:7?
Svar: Hvorfor stilte den greske filosofen Sokrates spørsmål? Sannsynligvis spurte Paulus av de samme grunnene. Paulus var tydelig, men han brukte disse illustrasjonene i generelle vendinger for at Timoteus skulle tenke over dem. Noen ganger, når vi underviser andre, er det en god metode å bruke generelle illustrasjoner og spørsmål og la elevene selv gå gjennom prosessen med å finne de konkrete svarene. Selvfølgelig kunne Timoteus skrive til Paulus eller møte ham senere for å spørre om alt han ikke hadde fått innsikt i.
På samme måte bruker Gud ofte generelle illustrasjoner for å lære oss. Han lar oss heller ikke stå i mørket, for Gud har gitt oss Den Hellige Ånd og hverandre for å veilede oss.
Spørsmål: Hvorfor ba Paulus i 2. Tim. 2:8 Timoteus om å huske at Jesus sto opp fra de døde, [angivelig] som om det var en ettertanke som var lett å glemme?
Svar: Det var ingen ettertanke. I 2. Timoteus 2:8 sier Paulus at man skal huske å fremheve dette som en av de vesentlige og viktigste delene av evangeliet, slik Paulus skrev i 1. Korinterbrev 15:1–8. Bare ett kapittel tidligere sier Paulus i 2. Timoteus 1:10 at Kristus Jesus «har opphevet døden».
Man kunne feilaktig tro at Paulus ikke trengte å nevne det i det hele tatt, siden han skrev til sin betrodde medarbeider Timoteus. Men siden Paulus likevel minnet selv Timoteus om oppstandelsen, må vi fortsatt minne hverandre på det.
Spørsmål: Hvorfor utholder Paulus i 2. Timoteus 2:10 for de utvalgtes skyld, og ikke for alle andres?
Svar: Paulus forkynte og led forfølgelse uten å skille mellom noen. Men selv om alt Paulus’ arbeid priste Gud, visste han at hans innsats ville være forgjeves for dem som ikke valgte Herren (Josva 24:21–22) og ikke forenet evangeliet de hørte med tro (Hebreerne 4:2).
Spørsmål: Hvordan vil du i 2 Tim 2:11 forklare at man må dø for å leve?
Svar: Noen rike mennesker, som tilsynelatende har alt de kan ønske seg, begår selvmord (raskt) eller tyr til narkotika, noe som er å begå selvmord langsomt. Hvis alt du har å leve for, finnes inne i deg selv, opplever du at livet er et tomt, hul skall. Bare ved å elske andre og bry deg om noe større enn deg selv, kan du unnslippe den deprimerende ensomheten som oppstår når alt er meningsløst hvis du ikke har noe annet formål. 1. Timoteus 5:6 sier at en som lever for nytelse, er død selv mens hun lever.
Spørsmål: Tyder 2. Timoteus 2:12 på at vi kan miste vår frelse ved å fornekte Kristus?
Svar: Ekte kristne er uenige om dette. Mange tidlige kristne, og kristne i dag, som for eksempel mange bibelske metodister, nazarener, frivillighetsbaptister, de fleste karismatikere og lutheranere, vil si ja. Andre baptister, bibelkirker og reformerte vil generelt si nei. Se diskusjonen om Hebreerbrevet 6:4–12 for mer informasjon.
Spørsmål: I 2 Tim 2:10, Kol 3:12 og Tit 1:1 – i hvilken forstand gjør vi ting for de utvalgte?
Svar: De utvalgte er ikke bare de som har vendt seg til Kristus. De utvalgte er også de som vil komme til Kristus, men som ennå ikke har gjort det. Vi vet ikke hvem de utvalgte er. Vi kan ha en god generell anelse om noen, men andre, som Saulus fra Tarsus, overrasker oss fullstendig. Vi elsker, bryr oss om og deler evangeliet uten å skille mellom noen, og ber for deres frelse, det vil si at de skal bli de utvalgte.
Spørsmål: Siden vi i 2. Tim. 2:14 skal unngå å krangle om ord, bør vi da aldri diskutere med dem som er uenige med oss?
Svar: Nei. For det første står det i 2. Timoteus2:14 : «krangel», ikke debatt, diskusjon, korreksjon eller irettesettelse. For det andre står det krangel «om ord», i motsetning til mer substansielle saker.
Spørsmål: I 2 Tim 2:15, bør alle være elever for å bli godkjent av Gud?
Svar: Ja. Alle kristne bør studere Skriften, slik Apostlenes gjerninger2:42 , Salme 119 og 2. Timoteus 3:15–16 antyder. Bare noen har undervisningsgaven og bør være lærere (1. Korinterbrev 12:29; Jakob 3:1). Den nærmeste oversettelsen er «Vær ivrig», «skynd deg», «gjør ditt beste» eller «gjør alt du kan», ikke bare «studer», ifølge The Expositor’s Bible Commentary, bind 11, s. 402.
Spørsmål: Hvordan sprer dårlig undervisning seg i 2. Timoteus 2:17?
Svar: Det greske ordet her, gangraina, kan bety koldbrann (NIV, NRSV) eller kreft/sår (NKJV, KJV, Wuest). Ifølge Believer’s Bible Commentary, s. 2117, kan begge deler være ment. Uansett refererer det til en sykdom som, hvis den ikke behandles raskt og grundig, vil smitte og ta over hele kroppen. Tenk deg at en lege forteller deg at du bare trenger å leve sunt og frigjøre den helbredende kraften du allerede har i kroppen din, når du har koldbrann. Nei, legen må handle umiddelbart for å redde livet ditt. På samme måte, når en person eller en gruppe blir ledet på villspor av falsk lære, må vi advare og irettesette umiddelbart, for å hindre at problemet blir alvorligere.
Selv om Paulus fortsatt levde, måtte frafalne og falske lærere, som Hymenaios (1. Timoteus 1:20; 2. Timoteus 2:17), Aleksander (1. Timoteus 1:20) og Filetus (2. Timoteus 2:17), avsløres og irettesettes offentlig med en gang. Vi har ikke apostelen Paulus’ autoritet, så vi må være enda mer flittige i å stå imot falske lærere.
Spørsmål: Hvordan kan vi i 2. Tim. 2:20–21 velge hva slags kar vi skal være, siden Rom. 9:21–23 sier at det var Gud som skapte noen kar til ære og andre til vanære?
Svar: Gud formet oss som leire, men forholdet mellom Gud og oss er mer enn bare det mellom en pottemaker og leire. I motsetning til livløs leire har vi en viss evne til enten å forherde oss (2. Mosebok8:15 , Hebreerbrevet3:15 ) eller være myke. I hvert fall til en viss grad kan alle mennesker velge om de vil ignorere eller innse sin egen syndighet, sitt behov for Gud, og rope om hjelp.
Spørsmål: Hva refererer «det som er uegnet» til i 2 Tim 2:21?
Svar: Grammatisk sett kan «det som er uegnet» her være kar av tre og leire, eller falsk lære, eller onde mennesker, eller alt det ovennevnte. Det gir imidlertid ikke mening at det bare skal bety tre og leire, fordi Paulus ikke sier at vi bokstavelig talt skal unngå disse materialene. Det betyr snarere at vi skal unngå den falske læren og de onde menneskene som treet og leiren representerer, fordi vi ikke ønsker å bli slik selv.
Spørsmål: I 2. Timoteus 2:22, siden Gud allerede har erklært oss rettferdige, og vi elsker Gud og har tro på Ham, hvordan skal vi da strebe etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred?
Svar: 2. Timoteus 2:22 sier: «Streb etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred, sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.» Da vi kom til Kristus, tok ikke vår kamp for å behage Gud og bli lik Kristus slutt; tvert imot, den hadde bare begynt.
Spørsmål: Hvordan skal man, i henhold til 2. Timoteus 2:14, 22–24, motarbeide vranglærer uten å krangle?
Svar: Vi skal motarbeide villfarelsen, ikke hate personen. Vi skal forsvare troen med kraft, men samtidig sørge for at folk vet at du elsker, ikke hater, personen. Du ønsker at det beste som overhodet kan skje, skal skje med dine menneskelige motstandere. Du ønsker at de skal se sannheten, overgi livet sitt til Kristus, og at du kan være sammen med dem i himmelen for alltid.
Spørsmål: Hvordan håndterer man dumme spørsmål, i henhold til 2 Tim 2:24–25?
Svar: Først og fremst må du innse at noe som kan virke dumt for deg, kan være et alvorlig spørsmål for den som stiller det. Men noen ganger stiller folk spørsmål der de heller ikke mener det alvorlig, eller bare prøver å fange deg i en felle. Hvis du er i tvil, vis respekt for personen, gå ut fra det første og imøtekom deres behov for et svar. Når det gjelder den andre kategorien, må du innse at de kanskje bare vil kaste bort tiden din, og at du ikke kan si noe nyttig til dem som de vil høre på. De vil bare høre etter hvis du gjør en feil. Andre mennesker kan imidlertid høre svaret ditt til dem, så svar klokt, uansett om spørsmålsstilleren er oppriktig eller ikke.
Spørsmål: I 2. Tim 2:25 og Apg 5:31, er omvendelse noe som gis av Gud, eller er det noe vi er pålagt å gjøre, slik Apg 17:30 og Mark 1:15 viser?
Svar: Begge deler. Gud gir oss muligheten til å omvende oss, men Gud omvender seg ikke for oss. Omvendelse er en gave fra Gud, men vi må ta imot denne gaven.
Spørsmål: I 2. Tim. 2:15, 20–21, 24–26, hvordan skiller en arbeider, et kar og en tjener seg fra hverandre?
Svar: En arbeider i 2. Timoteus 2:15 bør strebe etter å utmerke seg i sitt håndverk.
Når det gjelder et kar i 2. Timoteus 2:20, fokuserer Paulus på dets sammensetning, bruk og skjebne. Vi blir pålagt å være rene kar i Jesaja 52:11.
En tjener i 2. Timoteus 2:24–26 er ikke bare en ydmyk, ulært slave, men en tjener som er betrodd ansvaret for å finne ut hvordan han skal oppfylle sin herres vilje. En tjener bør forsøke å tjene godt.
Spørsmål: I 2. Timoteus 3:1–8 – i stedet for at Gud bare forteller oss at han vet om en fremtidig forferdelig tid – hvorfor gjorde ikke Gud noe for å forhindre den?
Svar: En viktig del av sunn teologi er å forstå to ord: «Gud tillater». Alt virker sammen i Guds plan (Efeserne 1:11, Ordspråkene 16:4), men som Matteus 23:37-39, Efeserne 4:30 og Hebreerne 3:10 viser, tillater Gud ting som knuser Hans hjerte, gjør Ham vred og sørger Hans Hellige Ånd (Jesaja 63:10). Bibelen sier aldri at dette er den best mulige verden, men mange tror at dette er Guds best mulige prosess for å skape den best mulige verden, i himmelen.
Spørsmål: Hvordan er det i 2. Timoteus 3:2 slik at noen mennesker i dag er selvopptatte?
Svar: Når du tror at det viktigste i universet er deg selv, så virker universet ditt faktisk veldig lite. Alt er meningsløst hvis det ikke finnes noe formål utenfor ditt lille, flyktige liv. Mennesker kan gradvis bli mer og mer selvopptatte når de ser på andre som uviktige og bare streber etter å fremme seg selv. Noen ganger blir de utålmodige når andre bremser dem, fordi de mener at de andre ikke er viktige; bare de selv. Men hvis du ikke lever for noen eller noe, så lever du for ingenting.
Kanskje et motmiddel for troende mot dette er å tenke på hvor lang tid livet ditt varer, og likevel hvor kort livet ditt på jorden er. Din tid på jorden er mindre enn et støvkorn sammenlignet med tiden din i himmelen sammen med Gud, englene og andre troende. Med det i tankene, vær opptatt av de evige tingene som er viktige, ikke de trivielle tingene som forgår.
Spørsmål: I 2. Tim. 3:2 står det at det er dårlig for mennesker å være «selvopptatte», så hvorfor skal vi elske vår neste som oss selv i Matt. 22:39?
Svar: Betydningen av 2. Timoteus 3:2 er mennesker som elsker seg selv mer enn andre, inkludert mennesker som bare elsker seg selv og ikke andre. Vi skal alle kjennetegnes ved å elske Gud mer enn vi elsker oss selv. Vi bør også elske vår neste som oss selv og anse andre som viktigere enn oss selv, slik Filipperne 2:3 sier. Se *When Critics Ask*, s. 355–356, og *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 335–337, for utfyllende svar.
Spørsmål: Hvorfor elsker folk penger i 2. Timoteus 3:2, og hva har dette å gjøre med rikdomens forførelse i Matteus 13:22?
Svar: Folk elsker penger på grunn av grådighet, frykt og usikkerhet, eller på grunn av status og prestisje. Alle vet at penger kan brukes til både godt og ondt, men mange glemmer at Jesus også sa at rikdom i seg selv er «bedragerisk». Vi kan altfor lett rettferdiggjøre at vi samler inn eller hamstrer penger for en god sak, for eksempel for å gi til veldedighet etter at vi dør, når det i hovedsak er for vår egen skyld.
Robin Hood stjal fra de rike for å gi til de fattige. Men jeg er sikker på at Robin Hood og hans «fattige menn» også tok en betydelig andel til seg selv. Dessuten, selv om det er bra å gi til de fattige, ønsker ikke Gud at folk skal synde mot Ham og andre mennesker ved å rane dem. Det er bedre å ikke gi til de fattige enn å stjele eller rane for å gi til de fattige.
Spørsmål: Hvem er Jannes og Jambres i 2. Timoteus 3:8, og hvordan havnet navnene deres i Det nye testamente?
Svar: Dette er de greske formene av navnene på to av de egyptiske magikerne som motarbeidet Moses i 2. Mosebok 7:11–12, 22; 8:7, 18–19. Navnene deres nevnes ikke i Det gamle testamente, men de ble bevart i jødisk tradisjon og hos historikeren Plinius.
I «Anchor Bible Dictionary», bind 3, s. 638, står det: «De to brødrene som var magikere, dukker ofte opp i jødiske, kristne og hedenske kilder som finnes på arabisk, arameisk, gresk, hebraisk, latin, gammel- og mellomengelsk samt syrisk. I hebraisk og arameisk litteratur angis navnene som y(2)hny// og mmr/, samt i en mer hellenisert form med samek på slutten: ynys og ym(b)rys.»
Her er noen eksempler:
Menahoth 85a: «Yohane og Mambres»
Zadokittisk verk fra Qumran7:19 «Yohaneh og hans bror»
Targum av Jonathan til 2. Mosebok 7:11.
I Qumran 6Q15 (Damaskus-dokumentet) 5 17b–19, 1. århundre f.Kr. (Yohanah/Yhnh og hans bror) Tilsynelatende blir de her fremstilt som israelittiske fiender av Moses og Aron, snarere enn egyptere.
Yalqut Reu.
Den ikke-jødiske historikeren Plinius (77 e.Kr.) nevner Moses, Jannes og «Lotapes» som magikere blant jødene tusenvis av år etter Zoroaster.
Den nyplatonisten Numenius fra Apamea (2. århundre e.Kr.) nevner at Jannes og Jambres var i stand til å oppheve selv de største av de katastrofene som Moses brakte over Egypt. (fra Eusebius’ *Praeparatio Evangelica* 9:8). Origenes nevner også dette om Numenius fra Apamea.
Det fantes en bok med tittelen «Jannes og Jambres» (sannsynligvis skrevet av en jøde), som det henvises til i Origenes’ «Kommentar til Matteusevangeliet».
Før konsilet i Nikea var Origenes og Cyprianus fra Kartago de kristne forfatterne som henviste til Jannes og Jambres. Det finnes også flere kristne henvisninger etter konsilet i Nikea.
Spørsmål: I 2. Timoteus 3:12, hvis noen ikke har blitt forfulgt, betyr det da at vedkommende ikke er kristen?
A: Nei og ja. Mens gudfryktige mennesker, som Paulus, ble utsatt for alvorlig forfølgelse fra andre mennesker, har andre gudfryktige mennesker, som Job, opplevd liten eller ingen forfølgelse fra mennesker. Imidlertid må alle gudfryktige mennesker holde ut mot uunngåelig forfølgelse fra demoner. Denne forfølgelsen, i form av trusler, handlinger og fristelser, kommer ofte også gjennom andre mennesker.
Spørsmål: I 2. Timoteus 3:16, betyr det da hele Skriften, eller bare den delen av Skriften som er gitt av Gud?
Svar: I henhold til reglene i gresk grammatikk, når det ikke finnes et første hovedverb, lyder setningen «Hele Skriften er inspirert av Gud». Det er feil å oversette det som «hele Skriften som er inspirert av Gud». Ifølge *Bible Difficulties and Seeming Contradictions*, s. 13, oversatte Martin Luther det på feil måte, selv om Luther trodde at hele Skriften var inspirert av Gud.
«Skriften» som ikke var gitt av Gud, var et begrep som var ukjent for alle i Det gamle og Det nye testamente, samt for vitnene i den tidlige kirken. Det første kjente eksemplet på at tilhengere av en annen religion trodde på «sann» skrift som ikke var gitt av Gud, eller til og med gitt av Gud og senere «opphevet», finnes ikke i kristendommen, men i islam på Muhammeds tid.
Spørsmål: Henviser Paulus i 2. Tim 3:16 bare til Det gamle testamente?
Svar: Nei. Når Paulus sa «hele Skriften», refererte han til alt han betraktet som Skriften. I *Bible Difficulties and Seeming Contradictions*, s. 12–13, nevnes det at Paulus i 1. Timoteus5:18 , siterte fra evangeliene (Matteus10:10 og Lukas 10:7) som Skriften.
Spørsmål: I 2. Timoteus 3:16–17, er det virkelig sant at Bibelen inneholder det som trengs for den kristne læren?
Svar: Ja. Her er en uvanlig uttalelse fra en uventet kilde. I Jehovas vitners tidsskrift «Vakttårnet»8/15/1981 s. 28–29 står det: «De sier at det er tilstrekkelig å lese utelukkende Bibelen, enten alene eller i små grupper hjemme. Men merkelig nok har de gjennom slik ‘bibellesning’ vendt tilbake til nettopp de frafalne læresetningene som kommentarene fra kristenhetens geistlige forkynte for 100 år siden…» – det er virkelig merkelig at bibellesere skulle vende tilbake til disse læresetningene!
I *Jehovas vitner besvart vers for vers*, s. 98–100, påpekes det at Vakttårnssamfunnet innrømmer at Jehovas vitner som leser Bibelen alene, slutter å tro på Vakttårnets læresetninger og vender tilbake til de kristne kirkers læresetninger. Hvilke læresetninger er det da som virkelig er basert på Bibelen?
Spørsmål: Kan mennesker bli fullkomne, slik det står i 2. Tim. 3:17?
Svar: I dette livet nei, men i himmelen vil alle troende være fullkomne. Se også drøftingen av Filipperne 3:15.
Spørsmål: I 2. Tim. 4:7, hvordan kjempet Paulus den gode kampen, og hvordan bør vi gjøre det i dag?
Svar: Ved å legge det onde Paulus hadde gjort i fortiden bak seg, holde seg nær Kristus og aktivt utøve de gavene Gud hadde gitt ham, arbeidet Paulus så hardt han kunne for å spre evangeliet, lære opp andre, beskytte og utvide menigheten og ære Gud. Men Paulus ønsket å gjøre mer og mer. Med tanke på hans instruksjoner til Timoteus om at en soldat «avstår fra å la seg vikle inn i sivile anliggender» (2. Timoteus 2:4), rådet Paulus Timoteus til å gjøre mindre av det som ikke hadde med Guds rike å gjøre.
Spørsmål: Gjorde Paulus i 2. Tim. 4:8 ting bare for å få en himmelsk krone?
Svar: Nei, det var først og fremst «Guds kjærlighet som drev ham» (2. Korinterbrev5:14 ). Paulus lengtet imidlertid også ivrig etter sin himmelske krone (2. Timoteus 4:8). Paulus’ krone var ikke bare en ren gullklump, men gleden og fellesskapet med menneskene som Paulus hadde ført evangeliet til, slik det står i Filipperne 4:1.
Spørsmål: Hvordan kunne Demas forlate Paulus i 2. Timoteus 4:10, siden Paulus snakket godt om Demas i Filemon 24?
Svar: 2. Timoteusbrev og Titusbrevet var de siste brevene Paulus skrev. Paulus snakket godt om Demas tidligere i Filemon 24, og Paulus var sammen med Demas i Kolosserne4:14 . Men Demas vendte seg bort og forlot Paulus fordi han elsket denne verden. Selv i dag kan noen tjene Kristus, men senere vende seg bort fordi de elsker denne verden.
Spørsmål: Hvorfor tjener Demas og andre Gud en stund, men forlater ham fordi de elsker denne verden, i 2. Timoteus 4:10?
Svar: Det står ikke uttrykkelig at Demas vendte ryggen til Gud. Selv om han kunne ha gjort det, er det mulig at Demas fortsatt ønsket å elske både Gud og verden. Men når man også elsker verden, kan den ta stadig større plass, inntil en person til slutt implisitt vender ryggen til Gud og hans vilje.
Spørsmål: Hva er det interessante ved at Titus drar til Dalmatia i 2 Tim 4:10 og Titus 3:12?
A: I Titus 3:12 ba Paulus Titus om å møte ham der i Nikopolis. Siden Paulus sa «der», tyder dette på at Paulus ennå ikke hadde ankommet Nikopolis, ifølge The Expositor’s Bible Commentary, bind 11, s. 448. «The New International Bible Commentary», s. 1491, påpeker at Nikopolis var en strategisk by for å reise videre inn i Dalmatia. I 2. Timoteus4:10 sier Paulus at Titus har dratt inn i Dalmatia. Dette viser oss at Paulus skrev brevet til Titus før 2. Timoteus.
Spørsmål: Hvorfor var Markus til nytte for Paulus i 2. Timoteus 4:11, siden Paulus ikke ønsket å ta Markus med seg i Apostlenes gjerninger 15:37–40?
Svar: Tidligere forlot Markus Paulus midt under misjonsreisen. Da Barnabas ønsket å gi ham en ny sjanse, nektet Paulus, så de gikk hver til sitt. Kirkens historie forteller oss at Barnabas og Markus ble mye brukt av Gud til å evangelisere i Egypt. Paulus begikk en feilvurdering ved ikke å ta med Markus, men Gud er så vidunderlig at Han til og med kan bruke våre feil til Sin ære som en del av Sin plan.
Senere innså Paulus at Markus var verdifull, og for å understreke dette uten å legge vekt på Markus’ tidligere oppførsel, ba han spesifikt om Markus ved navn.
Spørsmål: Hvorfor beholdt Paulus i 2. Tim 4:13 personlige eiendeler, som skriftruller og en kappe? I Apostlenes gjerninger 4:32–35 hadde disiplene alt felles.
Svar: Apostlenes gjerninger 4:32–35 er et eksempel, ikke et påbud, på at de første disiplene hadde alt felles. 2. Timoteus4:13 viser at det også er greit å ha personlig eiendom. Ananias og Saffira i Apostlenes gjerninger 5:1–11 viser imidlertid at uansett hva du bestemmer deg for å gi til Gud, må du være ærlig om hva du gir. Se «New Dictionary of Christian Ethics and Pastoral Theology», s. 697–699, for mer om å eie eiendom.
Spørsmål: Hvorfor ber Paulus i 2. Timoteus 4:13 om en personlig tjeneste i Guds ord?
Svar: Skriften viser oss ikke bare gjennom direkte undervisning, men også gjennom eksempler. Dette verset er nyttig for å vise hvordan Paulus forholdt seg til mennesker, og at personlig eiendom er helt i orden.
Spørsmål: Er dette i 2. Tim. 4:14 den samme Aleksander som nevnes i 1. Tim.1:20 ?
Svar: Paulus snakker til Timoteus begge gangene, og ingenting utelukker at dette er den samme Aleksander. På den annen side var Aleksander et ganske vanlig gresk navn.
Svar: Paulus sa aldri at han forbannet Aleksander, men han minnet leserne sine om at kristne ikke trenger å søke hevn, fordi Gud vil gjengjelde folk etter deres gjerninger.
Spørsmål: I 2 Tim 4:17, hvordan sto Herren ved Paulus’ side og styrket ham, og hvordan forstår vi det?
Svar: Paulus leste Skriften og kjente sannheten, men det er ikke det han snakker om her. Paulus sa at Kristus bodde i ham, og at Den Hellige Ånd virket gjennom Paulus. Vi må, i likhet med Paulus, forbli i og vandre tett sammen med Gud.
Svar: 2. Timoteus hevder at den er skrevet av Paulus, ofte bare kalt «apostelen», og den tidlige kirken fant aldri grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden.
Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 4:10–11 som skrevet av Paulus i brevene. Irenaeus, *Mot kjetteriene*, bok 3, 14.1, s. 438
Den muratoriske kanon (190–217 e.Kr.), kap. 3, s. 603, nevner at Paulus skrev til syv menigheter i sine brev: Korinterne (to brev), Efeserne, Filipperne, Kolosserne, Galaterne, Tessalonikerne (to brev) og Romerne. Han skrev også til Filemon, Titus og to brev til Timoteus.
Klemens av Alexandria (202 e.Kr.) siterer 1. Timoteus 6:20–21 med henvisning til Timoteus. Deretter sier han: «Overbevist av dette utsagnet avviser kjetterne brevene til Timoteus.» *Stromata*, bok 2, kap. 11, s. 359
Tertullian (207/208 e.Kr.) (delvis) spør Marcion hvorfor han avviser apostelens to brev til Timoteus og ett til Titus som hellig skrift. «Fem bøker mot Marcion», bok 5, kap. 21, s. 473.
Origenes (225–253/254 e.Kr.) (underforstått) siterer 2. Timoteus 3:6–7 som skrevet av Paulus. Origenes’ «Mot Celsus», bok 6, kap. 24, s. 584
Origenes (239–242 e.Kr.) (delvis) siterer en del av 2. Timoteus 3:4 som skrevet av apostelen. «Homilier over Esekiel», homilie 3, kap. 5.2, s. 59
Origenes (233/234 e.Kr.) (1. Timoteusbrev antyder et 2. Timoteusbrev) siterer 1. Timoteus 2:8 som skrevet av Paulus i 1. Timoteusbrev. «Bønn», kap. 9.1, s. 38
Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) «Om det samme sier Paulus i det andre brevet til Timoteus: ‘Nå blir jeg ofret, og tiden for min himmelfart er nær. Jeg har kjempet den gode kamp, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen. Nå gjenstår det for meg en rettferdighetens krone, som Herren, den rettferdige dommer, vil gi meg på den dagen; og ikke bare til meg, men også til alle som elsker hans gjenkomst.» [2. Timoteus 4:6–8] Cyprians avhandlinger, avhandling 12, tredje del, kap. 16, s. 539. Se også avhandling 12, tredje del, kap. 67, s. 551.
Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) «I forventning om dette skriver den velsignede apostelen Paulus til Timoteus og advarer ham om at en biskop ikke må være ‘stridbar eller kranglete, men mild og lærevillig.’» [2. Timoteus 2:24] Cyprianus’ brev, brev 73, kap. 10, s. 389
Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) (underforstått: hvis det finnes et første, må det også finnes et annet) «Apostelen skriver i sitt første brev til Timoteus: ‘Men hvis noen ikke tar seg av sine egne, og særlig de i sitt eget hus, fornekter han troen og er verre enn en vantro.’» Cyprianus’ avhandlinger, avhandling 12, del 3, kap. 75, s. 552
Alexander av Alexandria (313–326 e.Kr.) siterer halvparten av 2. Timoteus 3:4. Det står på slutten av en lang kjede av tre vers som innledes med «ifølge den velsignede Paulus». Brev om den arianske kjetteriet, brev 1, kap. 13, s. 296
Etter Nikea sier Hegemonius (4. århundre): «Som Paulus også gir oss å forstå når han skriver følgende i sitt andre brev til Timoteus: ‘Slik Jamnes og Mambres motarbeidet Moses, slik har også disse motarbeidet sannheten: menn med forvrengt sinn, forkastede når det gjelder troen.’» (Den ortodokse Diodorus taler) Disputas med Manes, kap. 45, s. 221
Archelaus (262–278 e.Kr.) (delvis) siterer 2. Timoteus 4:7–8 som skrevet av «den velsignede apostelen» Disputas med Manes, kap. 35, s. 209. Han henviser også til 2. Timoteus 3:8–9 i kap. 36, s. 210.
Etter konsilet i Nikea sa Johannes Chrysostomos (ca. 396 e.Kr.) at det var av apostelen Paulus i preken 1 over 2. Timoteusbrev.
En uvanlig formulering i 2. Timoteus 2:8 er at Jesus er «av Davids ætt», bokstavelig talt på gresk «av Davids sæd». Denne formuleringen finnes ellers bare i Romerbrevet 1:3 («en etterkommer av David»). Andre steder brukes ikke denne formuleringen, for eksempel i Åpenbaringen 5:5, hvor det i stedet står «Davids rot».
Spørsmål: Hvordan kan vi vite at det vi har i dag av 2. Timoteusbrev er en pålitelig gjengivelse av det som opprinnelig ble skrevet?
Svar: Det er minst tre grunner.
1. Gud lovet å bevare sitt ord i Jesaja 55:10–11; Jesaja 59:21; Jesaja 40:6–8; 1. Petersbrev 1:24–25 og Matteus 24:35.
2. Bevis fra den tidlige kirken. Forfattere fra den tidlige kirken frem til Det første konsilet i Nikea (325 e.Kr.) siterte fra 2. Timoteusbrev omtrent 47 ganger, uten å regne med hentydninger. De siterte 34 % av 2. Timoteusbrev, regnet med brøkdeler av vers som brøker. Det er 28,0 av totalt 83 vers.
Her er de 8 forfatterne fra tiden før Nikæa-konsilet som henviste til vers i 2. Timoteusbrev.
Polykarp (100–155 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 2:12: «Han [Herren] har lovet oss at Han skal oppreise oss fra de døde, og at hvis vi lever på en måte som er Ham verdig, ‘skal vi også regjere sammen med Ham’, forutsatt at vi bare tror.» Polykarps brev til filipperne, kap. 5, s. 34
Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 4:10–11 som skrevet av Paulus i brevene. Irenaeus, Mot kjetteriene, bok 3, 14.1, s. 438
Den muratoriske kanon (170–210 e.Kr.), ANF bind 5, s. 603, nevner Paulus’ to brev til Timoteus, så vel som Paulus’ øvrige 11 brev.
Klemens av Alexandria (193–202 e.Kr.) sier at «den velsignede apostelen» skrev 2. Timoteus 2:14, 16, 17, og han siterer disse versene. *Stromata*, bok 1, kap. 10, s. 311
Tertullian (207/208 e.Kr.) spør Marcion hvorfor han avviser apostelens to brev til Timoteus og det ene til Titus som hellig skrift. «Fem bøker mot Marcion», bok 5, kap. 21, s. 473.
Hippolytus (222–235/236 e.Kr.) henviser til 2. Timoteus 4:8a. «Avhandling om Kristus og Antikrist», kap. 31, s. 210
Origenes (ca. 240 e.Kr.) siterer Jesaja 11:2–3 og deretter 2. Timoteus 1:7. «Og du kan selv hente frem disse ordene fra Skriftene.» Prekener over Jeremia, preken 8, kap. 5, s. 81
Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 2:4–5 som «til Timoteus» Cyprianus’ avhandlinger, avhandling 3, tredje bok, Vitnesbyrd, kap. 11, s. 536
Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) nevner Paulus til Timoteus og siterer 2. Timoteus2:24 , brev 73.9, s. 389
Alexander av Alexandria (313–326 e.Kr.) siterer halvparten av 2. Timoteus 3:4. Det står på slutten av en lang kjede av tre vers som innledes med «ifølge den velsignede Paulus». Brev om den arianske kjetteriet, brev 1, kap. 13, s. 296
Alexander av Alexandria (313–326 e.Kr.) nevner Hymenaios og Filetus og henviser til 2. Timoteus 2:17. Brev om den arianske kjetteriet, brev 2, kap. 5, s. 298
Over 34 forfattere etter Nikæa
Eusebius’ Kirkens historie (323–326 e.Kr.)
Aphrahat fra Syria (337–345 e.Kr.) omskriver 2. Timoteus 2:11–12. Utvalgte demonstrasjoner, demonstrasjon 6, kap. 1, s. 363
Hegemonius (4. århundre) siterer 2. Timoteus 4:7–8 som stammende fra «den velsignede apostelen» i Disputas med Manes, kap. 35, s. 209. Han henviser også til 2. Timoteus 3:8,9 i kap. 36, s. 210.
Athanasius av Alexandria (367 e.Kr.) oppregner bøkene i Det nye testamente i Festbrev 39, s. 552
Hilarius av Poitiers (355–367/368 e.Kr.) siterer halvparten av 2. Timoteus 2:17 som skrevet av apostelen, like etter at han nevnte den velsignede apostelen Paulus i samme kapittel. I *Om treenigheten*, bok 8, kap. 1, s. 137
«Synopsis Scripturae Sacrae» (350–370 e.Kr. eller 5. århundre) nevner Paulus’ to brev til Timoteus som en del av Det nye testamente. Det siterer 2. Timoteus 1:1–2a.
Cheltenham-kanonen (ca. 360–370 e.Kr.)
Efraem den syriske (373 e.Kr.)
Synoden i Laodikea (i Frygia) (343–381 e.Kr.) oppgir i kanon 60, s. 159, bøkene i Det gamle og Det nye testamente. Kanon 59, s. 158, sier at bare de kanoniske bøkene i Det gamle og Det nye testamente må leses i kirken.
Basilius av Kappadokia (357–378/379 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 2:2 som skrevet av Paulus. Om Ånden, kap. 13.29, s. 19
Ambrosiaster (etter 384 e.Kr.)
Cyril av Jerusalem (ca. 349–386 e.Kr.)
Ambrosius av Milano (370–390 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 4:7–8 som skrevet av Paulus. «Presteskapets plikter», bok 1, kap. 15.58, s. 11.
Gregorius av Nazianzus (330–391 e.Kr.)
Pacian av Barcelona (342–379/392 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 1:4 som Paulus’ brev til Timoteus. Brev 3, kap. 15.1, s. 55
Amphilochius (før 394 e.Kr.) «Iambi ad Seleucum»
Johannes Chrysostomos (396 e.Kr.) skrev ned ti prekener om 2. Timoteusbrev som vi fremdeles har bevart i dag. Han sa at det var skrevet av apostelen Paulus i preken 1 om 2. Timoteusbrev.
Gregor av Nyssa (ca. 356–397 e.Kr.) siterer ¼ av 2. Timoteus 3:16 som skrevet av apostelen i «Mot Eunomius», bok 7, kap. 1, s. 192
Den syrisk-arameiske «Trinnboken» (Liber Graduum) (350–400 e.Kr.)
Den syriske katalogen over St. Katarina (ca. 400 e.Kr.)
Epifanius av Salamis (360–403 e.Kr.)
Pave Innocens I av Roma (ca. 405 e.Kr.)
Rufinus (374–406 e.Kr.)
Severian (etter 408 e.Kr.)
Hieronymus (373–420 e.Kr.) siterer 2. Timoteus 4:7–8 som skrevet av apostelen Paulus.
Kirkemøtet i Kartago (393–419 e.Kr.)
Augustinus av Hippo (388–430 e.Kr.) sier at Paulus skrev 1. Timoteusbrev og 2. Timoteusbrev i «Om syndenes forlatelse og dåpen», kap. 48, s. 33
Johannes Cassian (419–430 e.Kr.) siterer 1. Timoteus 4:14 og 2. Timoteus 1:6 som «Til Timoteus» i *Den tredje konferansen til abbeden Chaeremon*, kap. 12, s. 429
Vincent av Lerins (ca. 434 e.Kr.)
Sokrates (ca. 400–439 e.Kr.) Kirkens historie
Eucharius (ca. 424–455 e.Kr.) Instructiones
Theodoret av Kyros (biskop og historiker) (423–458 e.Kr.)
Cyril av Alexandria (444 e.Kr.)
Euthalius av Sulca (ca. 450 e.Kr.)
Prosper av Aquitaine (425–465 e.Kr.) omtaler 2. Timoteus 1:8f som «Til Timoteus»
og andre også.
Blant kjettere og falske bøker
Den arianske kjetteren Eunomius (ca. 360–ca. 394 e.Kr.) henviser til 2. Timoteus 2:25 som skrevet av «den velsignede Paulus» i Apologetisk brev, kap. 19, s. 57
Kjetteren Pelagius (416–418 e.Kr.)
Den pelagianske kjetteren Teodor av Mopsuestia (392–423/429 e.Kr.) siterer en del av 2. Timoteus 2:19: «Herren vet hvem som er hans.» Kommentar til Sakarja, kap. 14, s. 393
3. De eldste manuskriptene vi har av 2. Timoteus viser at det finnes små variasjoner mellom manuskriptene, men ingen teologisk betydningsfulle feil.
Sinaiticus [Si] 340–350 e.Kr.
2. Timoteusbrev ble ikke bevart i Vaticanus [B]
Alexandrinus [A] ca. 450 e.Kr.
Ephraemi Rescriptus [C] 5. århundre
Claromontanus [D] 5./6. århundre
I Washington, D.C., 5. århundre
Italic [Ital] 4. til 13. århundre
Bohairisk koptisk [Boh] 3./4. århundre
Sahidisk koptisk [Sah] 3./4. århundre
Latin Vulgata [Vg] 4. og 5. århundre
Armensk [Arm] fra det 5. århundre
Georgisk [Geo] fra det 5. århundre
Etiopisk [Eth] fra ca. 500 e.Kr.
Peshitta-syrisk [Syr P] 400–450 e.Kr.
Harclean-syrisk [Syr H] 616 e.Kr.
Se www.BibleQuery.org/2 Timothy Manuscripts.html for mer informasjon om tidlige manuskripter av 2. Timoteusbrev.