Spørsmål: Hva er «Canticles» i Høysangen?
Svar: Dette er et alternativt navn på Høysangen. Et annet populært navn er Salomos sang. Det er ingen forskjell. Det hebraiske navnet oversettes bokstavelig talt til «Høysangen», som betyr den beste av alle sanger. Salomo skrev 1 005 sanger (1. Kongebok4:32 ), og tittelen antyder at dette var den beste av dem.
I den latinske Vulgata heter boken Canticum Canticorum, som betyr «Høysangen».
Spørsmål: Hvorfor finnes en seksuelt orientert bok som Salomos sang i Bibelen?
Svar: Hva er galt med vild, lidenskapelig romantikk og sex innenfor ekteskapet? Selv om noen vil fremstille Gud som motstander av all seksuell nytelse, er det Gud som skapte sex. Siden Gud har uttalt seg så sterkt og tydelig mot sex utenfor ekteskapet, kunne man feilaktig generalisere og tro at Gud er imot all seksuell nytelse – hvis det ikke var for Høysangen.
Spørsmål: Hvordan bør Salomos sang tolkes?
Svar: Kristne og jøder har hatt seks ulike synspunkter.
Mange har historisk sett på denne boken som en allegori over vårt forhold til Gud. Allegorier om Gud som vår ektemann finnes i Jeremia og Esekiel, men disse ble skrevet flere århundrer etter Høysangen.
Romantikk: Den allegoriske tolkningen går for langt når den beskriver hustruens skjønnhet. Dette er snarere en praktisk, men likevel lidenskapelig fortelling om romantisk kjærlighet, et lite problem i forholdet og løsningen på det. Høysangen er en svært viktig bok. Uten den kunne man spørre seg om det er riktig for troende å ha lidenskapelige romantiske følelser og et følelsesmessig spennende ekteskap. Denne boken bekrefter ikke bare dette, men viser også hvordan.
Romantikk med Salomo som inntrenger: Hyrden og jenta elsker hverandre, og Salomo prøver uten hell å lokke jenta bort. Å se på denne boken som en protest mot utroskap i ekteskapet er synspunktet i «Believer’s Bible Commentary» og Arthur Clarkes «The Song of Songs». En variant av dette synet er at jenta faktisk er Abisag. Se www.scripturewise.com for mer om dette synet.
(Usannsynlig) Samling av kjærlighetsdikt: Noen har tilsynelatende gitt opp å finne en struktur og ser på dette som en antologi av kjærlighetsdikt. The New Geneva Study Bible, s. 1004, nevner dette synet og kommenterer at det både er lite nyttig og unødvendig.
(Usannsynlig) Skuespill: Noen har sett en annen mulighet, nemlig at dette var en slags skuespill. Imidlertid påpeker *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1009, at selv om noen ser på dette som et drama eller skuespill som skal fremføres, «var den litterære sjangeren som et fullverdig drama ikke kjent blant israelittene. Dessuten kan boken ikke analyseres i akter og scener som et drama.»
(Usannsynlig) Allegori over utvandringen fra «Egypt » var den gamle rabbinske tolkningen, ifølge «1001 Bible Questions Answered», s. 10.
Spørsmål: Hva er en oversikt over denne boken i SofS?
Svar: Det finnes to oversikter, avhengig av om man mener det dreier seg om én mann, eller om det er Salomo og en gjeter.
En persons synspunkt: Denne boken handler om et par sin forlovelsestid, bryllup og ekteskap.
1:2–3:5 Forlovelsestiden
3:6–5:1 Bryllupet
..3:6-11 Bryllupsprosesjonen
..4:1-5:1 Bryllupsnatten
5:2–8:4 Ekteskapet
..5:2-6:3 En «rev» i ekteskapet: å ta den andre for gitt
..6:4-13 Å overvinne problemet
8:5–14 Konklusjon
Synspunktet «Protest mot utroskap»: Salomo prøver å ta jenta vekk fra hennes kjæreste/ektemann, som er gjeter, men han klarer ikke å gjøre det.
«The Believer’s Bible Commentary» har 18 hovedavsnitt, hovedsakelig basert på hvem som snakker. Her følger en ganske fri sammenfatning av dette.
1–2:7 Sulamitten ved Salomos hoff
..2:7 – O, døtre av Jerusalem
2:8–3:5 Minner om sin elsker, gjeteren
..3:5 – O, døtre av Jerusalem
3:6–4:6 Salomos storslåtte prosesjon ankommer
4:7-5:1 Hyrden kommer og ber Sulamitten om å gå
5:2-8 Hennes urovekkende drøm
5:9–8:4 Alle prøver å overbevise Sulamitten
..7:11–8:2 Hun snakker med sin hyrde-elsker, som kommer for å hente henne
..8:4 – O, døtre av Jerusalem
8:5-14 Hun drar med sin hyrde-elsker
Spørsmål: Hvem er talerne i hvert vers i Høysangen?
Svar: Her er talerne, ut fra synspunktet om at det bare er én mann.
Synspunktet om én mann:
Mannen er den som taler i 1:9-10,1:15 , 2:2,2:14 , 4:1-15, 5:1a-d, 6:4-9, 7:1-9a,8:13 .
Kvinnen er den som taler i 1:2–4a, 1:4c–7, 1:12–14, 1:16, 2:1, 2:3–13, 2:16–3:11, 4:16, 5:2–8, 5:10–16, 6:2–3, 7:9b–8:4, 8:6–7, 8:10–12, 8:14.
Enten kvinnen eller mannen i1:17 ,6:11 –12, 6:13b.
Enten kvinnen eller mannen eller (ifølge NKJV) kvinnens brødre i2:15 .
Vennene (inkludert døtrene iJerusalem ) taler i 1:4b, 5:9, 6:1, 6:13a, 8:5a.
Enten mannen eller vennene i 1:8,1:11 , 6:10.
Enten mannen, kvinnen eller en slektning i 8:5b.
Enten Gud eller vennene taler i 5:1e.
Kvinnens brødre taler i 8:8-9.
Hyrden + Salomos syn:
Omtrent de samme talerne, bortsett fra at det er Salomo og ikke hyrden som taler før 4:7. Etter det taler Salomo bare i 6:4-10 og 7:1-10.
Spørsmål: I Høysangen 1:1,5; 3:7,9,11;8:11 ,12 – skrev Salomo faktisk denne boken?
Svar: Salomo kan ha vært forfatteren, men det er ikke nødvendigvis sikkert at han var det. Boken nevner Salomo, og den kan være oppkalt etter temaet, ikke etter forfatteren.
Spørsmål: Hvordan er hans kjærlighet i Høysangen 1:2 mer herlig enn vin?
Svar: Å drikke vin gir ikke like stor glede som den varme følelsen av å vite hvor mye han bryr seg om henne. Hvis du er en ektemann, hvor glad blir ikke din kone bare av å vite hvor mye du elsker henne?
Q: I Høysangen 1:3, hvorfor ville en jente fortelle sin elskede at alle de unge jomfruene elsker ham?
Svar: Hun setter pris på at han liker henne og ikke andre. Dette er langt fra tanken om å prøve å få alle mulige fordeler ut av ektefellen eller kjæresten din.
Spørsmål: I Høysangen 1:4, siden de ikke er gift, hvorfor snakker jenta da om å bli ført inn i kongens kammer?
Svar: I jødisk tradisjon ble ekteskapet fullbyrdet i det private, rett etter bryllupsseremonien. Enten er de gift på dette tidspunktet, eller så forteller hun sin elskede at hun gleder seg til ekteskapet.
Spørsmål: I Høysangen 1:5, var jenta her svart, eller var hun jødisk, og dermed kaukasisk?
A: Først en interessant sidebemerkning, deretter et svar. Jødedommen har vært til stede i landet «Ethiopia » helt siden rundt Salomos og dronningen av Saba sin tid. Jødedommen i «Ethiopia » var særegent ved at de ikke hadde noe begrep om Purim eller Hanukkah, som ble innført over fire hundre år etter Salomos tid.
Svar: Vi kan ikke si noe om jentas etnisitet. Jenta kan ha vært svart, og hun kan ha vært etiopisk. På den ene siden mener mange at det er mer sannsynlig at hun var kaukasisk og at huden hennes var solbrun, fordi hun nevnte at solen gjorde henne mørk. På den andre siden kan huden til en svart person også se mørkere ut hvis vedkommende tilbringer mye tid i solen.
Kanskje ble det ikke lagt så stor vekt på hennes etniske bakgrunn fordi det i denne historien ikke spiller noen rolle, akkurat som vi i dag alle er brødre og søstre i Kristus. Hvis mine barn skulle gifte seg med en anglo, en orientalsk, en latinamerikansk, en desi, en svart, en arabisk, en persisk eller en annen, ville det være like greit for meg. Imidlertid er jeg fortsatt svært opptatt av hvordan den personen er på innsiden, og om den potensielle ektefellen har en kristen karakter.
Spørsmål: Hvorfor skulle jenta i Høysangen 1:7 gå til flokkene til sin elskedes venner?
Svar: Det står ikke noe om at hun gjorde det. Hun sa til sin elskede at hun kanskje ville gjøre det, kanskje ved en feiltakelse, hvis han ikke fortalte henne hvor han lot flokkene sine beite. Et kjennetegn på ekte romantisk kjærlighet er å ønske å tilbringe tid sammen med den andre personen.
Spørsmål: Hvorfor fortalte ikke mannen kvinnen hvor flokkene hans beitet i Høysangen 1:8?
Svar: Kvinnen lurer på hvorfor hun ikke kan være sammen med sin elskede hele tiden. Jeg snakket en gang med en student som var fortvilet over at en bestemt eldre student ikke la merke til henne. Jeg spurte henne hvor stor andel av tiden hun trodde hun ville være sammen med mannen sin når hun først hadde giftet seg. Hun svarte helt alvorlig: «90 %»!
Den som taler i dette verset, er enten den lekne elskeren eller døtrene av Jerusalem, som kanskje er sarkastiske.
Spørsmål: I Høysangen 1:12,14; 3:6, er det greit for kristne å bruke parfyme?
Svar: Ja. Disse versene godkjenner det, og ingenting i Skriften forbyr det. Men hvis din eneste skjønnhet er ytre utsmykning, er det trist. Din tiltrekningskraft bør komme fra indre skjønnhet, som ikke falmer, slik 1. Petersbrev 3:1–5 og 1. Timoteusbrev 2:9–10 viser.
Spørsmål: Hva er betydningen av En-Gedi i Høysangen 1:14?
Svar: En-gedi var et avsidesliggende, øde sted på vestkysten avDead Sea . David dro dit for å gjemme seg for kong Saul i 1. Samuel 24:1. Noen kan dra dit for å være alene. Selvfølgelig er ethvert sted i verden nesten et paradis hvis du er sammen med den du elsker. Siden alle kristne er sammen med Den de elsker (Gud), kan ethvert sted i verden være nesten et paradis for oss.
Spørsmål: Hvordan er hans elskede som en lilje blant torner i Høysangen 2:2?
Svar: I hans øyne er alle andre kvinner stygge og uattraktive sammenlignet med henne. Sammenlignet med alle andre er hun som en lilje.
Spørsmål: Hva er det spesielle med epletre i Høysangen 2:3, som ble sammenlignet med hennes elskede mann?
Svar: Epletre var verdifullt fordi det ikke fantes mye av det, siden man måtte felle et frukttre for å få tak i det. På samme måte gir en mann eller kvinne avkall på muligheten til å «spille på flere hester» og gå ut med andre når de forplikter seg til å gifte seg.
Spørsmål: Kan dette i Høysangen 2:4 henvise til Kristus?
A: Folk som tror at Høysangen må være en allegori om Kristus og kirken, mener det. Men selv de som ikke er enige i at dette er en allegori, kan være enige om at Kristi kjærlighet til sin brud, kirken, er like øm og dyp.
Spørsmål: Hva er en «roe» og en «hart» i Høysangen 2:9,17 og Høysangen 8:14?
Svar: En «roe» er det vi kaller en «doe» eller en hunnhjort, og en «hart» er en hannhjort.
Spørsmål: Hva er betydningen av «rev» i Høysangen 2:15?
Svar: Dette hebraiske ordet kan referere enten til rever eller sjakaler. Rever er små dyr som ikke utgjør noen fysisk fare for mennesker, og én rev som løper gjennom en vingård én gang, gjør ubetydelig skade. Men en revfamilie kan over lang tid ødelegge vinstokkene ved roten og ruinere en vingård.
På samme måte kan små synder, irritasjonsmomenter og ubehagelige holdninger virke like ubetydelige som et par rever. Over tid kan de ødelegge et ekteskap. Det er lurt å legge merke til disse små tingene og bli kvitt dem.
Spørsmål: Hvorfor søkte kvinnen etter mannen her, i Høysangen 3:1–4?
Svar: Hun savnet å se ham, og dette avsnittet viser at det ikke er noe galt i at kvinnen søker mannen. I en annen sammenheng søkte også Rut etter Boas.
Spørsmål: Hvorfor skal man i Høysangen 3:5 og Høysangen 8:4 ikke vekke eller vekke kjærligheten før tiden er inne?
Svar: Det er to betydninger her. Man bør ikke prøve å fremskynde noens seksuelle modenhet eller seksuell intimitet. Man bør heller ikke prøve å presse den andre til å inngå et ekteskap.
Spørsmål: Lagde Salomo stridsvogner i Høysangen 3:9, siden kongene i «Israel » ikke skulle ha mange hester ifølge 5. Mosebok 17:16; 2. Krønikebok 9:28; 1. Kongebok 10:26–29?
Svar: Å lage mange stridsvogner ville kreve flere hester per vogn. Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret her.
1. Femte Mosebok viser at kongen ikke skulle lage stridsvogner til krig. Beskrivelsen her tyder på at dette var et dekorativt kjøretøy, ikke et til krig.
2. Salomo laget faktisk krigsvogner, og det var galt av ham å gjøre det.
3. Denne boken fokuserer ikke på Salomos lydighet, men nevner bare at han hadde en fantastisk vakker vogn.
Spørsmål: I Høysangen 4:1–7 og Høysangen 7: Hvis en manns fremtidige kone ikke er et perfekt eksempel på fysisk skjønnhet, kan han likevel elske henne?
Svar: Selvsagt. Fire punkter å ta i betraktning i svaret.
1. Det er fint å ha fysisk skjønnhet, slik både Job 42:15 og Høysangen viser.
2. Imidlertid er indre skjønnhet som varer, viktigere enn ytre skjønnhet som blekner, slik 1. Petersbrev 3:2–4 viser. Skal du gifte deg med noen du ønsker å bli gammel sammen med?
3. Det er interessant å tenke over hvorfor mange mennesker tror at det bare finnes én standard for fysisk skjønnhet for menn og kvinner. Kanskje Hollywood og Disney har formet oss til å tenke slik. For eksempel, under renessansen iEurope ville deres oppfatning av den ideelle kvinnefiguren etter moderne standarder blitt ansett som overvektig. På samme måte iChina ville idealet for en kvinne til tider blitt ansett som for tungt i dag. Noen som levde den gang i disse kulturene, ville vært like overrasket over moderne skjønnhetsidealer. Å elske den du gifter deg med, er viktigere enn et kulturelt skjønnhetsideal. Med tiden kan du oppdage at du faktisk er gift med den fysisk mest attraktive jenta i verden – for deg.
4. Når det gjelder menn, hadde den ideelle mannen i noen orientalske kulturer, der maten har vært mer knapp, en stor mage. Men, menn, bruk ikke dette som en unnskyldning for fråtseri ved å si: «Jeg og magen min er allerede perfekte, vi er bare født på feil tid og sted!»
Spørsmål: Hva er betydningen av «tenner som en flokk sauer, hver med sin tvilling» i Høysangen 4:2 og Høysangen 6:6?
Svar: Tennene hennes minner denne gjeteren om sauer med hvit ull. Dette er en poetisk måte å si at alle tennene er på plass, og at ingen av dem mangler.
Spørsmål: I Høysangen 4:3 står det at leppene hennes var som skarlagen – hadde de noe som lignet på kosmetikk den gangen?
Svar: Ja, det hadde de.
Når det gjelder parfymer, vet vi om små beholdere som ble begravet sammen med egypterne fra før 3500 f.Kr., ifølge Encyclopedia Britannica bind 6 (1956) s. 495–496b (jeg visste ikke at de hadde sider med bokstaven b). Allerede rundt 1500 f.Kr. hadde både menn og kvinner klumper av velduftende nard på hodet.
Som eyeliner brukte kvinner kohl (sannsynligvis antimon-sulfid) på øyelokkene fra 1500 f.Kr., altså like før Moses’ tid.
For røde farger var henna en rødlig farge som ble brukt på negler, håndflatene og fotsålene. (Man må ikke glemme fotsålene!) De senere romerne brukte «fucus» til røde kinn og lepper. The Believer’s Bible Commentary, s. 1198, sier at skarlagenrødt fargestoff kom fra knusing av koschenillormen.
Spørsmål: Hvorfor kaller han sin elskede «sin søster» i Høysangen 4:9–10, 12 og Høysangen 5:2?
Svar: Dette viser både hvor dyp hans kjærlighet til henne er, og hvilken type kjærlighet han har for henne. Selv om han ikke kunne ha fysisk intimitet med henne, fordi han var hennes bror, ville han likevel være lykkelig bare ved å være i nærheten av henne hele tiden. Slik bør det være. Selv om det fysiske forholdet bør gjenspeile kjærligheten til hverandre, bør kjærligheten til hverandre være viktigere enn det fysiske forholdet. Hvis det skjedde en ulykke, og ektefellen din på en eller annen måte mistet bruken av kjønnsorganene sine, ville du fortsatt elske ham eller henne?
Spørsmål: Hva handler det om i SofS4:12 -5:1?
Svar: Versene 1:2–3:5 handler om frieriet, 3:6–5:1 om bryllupet, 4:1–5:1 om bryllupsnatten og 5:2–8:4 om ekteskapet.
Spørsmål: Hva er hovedpoenget i Høysangen 5:1–8?
Svar: Det var en «liten rev», eller et problem i forholdet her. Mannen ba kona om å åpne døren. Enten mannen krevde noe han kunne gjøre selv, enten kona hadde blitt likegyldig overfor at mannen kom hjem, eller om mannen bare savnet at kona møtte ham med begeistring ved døren, var det tydeligvis et problem her. Mannen gikk deretter sin vei, men han smurte parfyme på dørhåndtaket, noe som symboliserte at han fortsatt lengtet etter henne og var lei seg for at hun ikke sto opp for ham.
Spørsmål: Hva er meningen med dette avsnittet i Høysangen 5:2–6?
Svar: Det finnes to synspunkter, selv om det andre synspunktet sannsynligvis er det riktige.
1. Ifølge synspunktet om at Salomo var en inntrenger i kjærligheten mellom to mennesker, var «passasjen om den låste døren» bare en drøm jenta hadde, ifølge Believer’s Bible Commentary s. 925.
2. I «de to elskende»-synspunktet hadde det sneket seg inn en viss likegyldighet i ekteskapet. Han ba henne om å låse opp døren, og i vers 3 nektet hun først, med en unnskyldning som viste hennes likegyldighet. Hun sto til slutt opp, men da hadde han allerede dratt. Han smurte litt parfyme på døren for å vise at han angret på separasjonen forårsaket av hennes likegyldighet, og at han var ivrig etter å forsones og tilgi henne.
Noen ganger, når vi blir tatt for gitt, bør vi gå vår vei, «etterlate parfyme på døren», og være ivrige etter å forsones.
Spørsmål: Hva betyr «mitt hjerte banket for ham» i Høysangen 5:4?
Svar: Disse hebraiske ordene er de samme som brukes i en ikke-romantisk betydning i Jesaja 16:11 og Jeremia 31:20 for medfølelse eller medlidenhet.
Spørsmål: Hvorfor slo vaktene henne i Høysangen 5:7?
A: Dette verset sier ikke noe om det. Kanskje var det ondskap, eller kanskje begjær, men det er mer sannsynlig at vaktene feilaktig trodde hun var en prostituert, og at de slo henne for at hun skulle forlate gatene og dra hjem.
Spørsmål: Henviser Høysangen5:16 til Muhammed fordi den omtaler en som «helt og holdent skjønn», og Makhmad og Makhadim er [på en eller annen måte] tilhengere av Muhammed?
Svar: Jeg har aldri hørt dette før. Er kjærlighetshistorien i Salomos sang (= Høysangen) en beskrivelse av hvordan muslimske kvinner (for ikke å nevne menn) skulle oppføre seg overfor Muhammed? Jeg tror ikke muslimer ville si det!
Spørsmål: I Høysangen 6:4, tyder denne henvisningen til Tirza på at diktet ble skrevet etter Salomos tid?
Svar: Høysangen sier aldri at den ble skrevet av Salomo eller i hans tid. Dette verset tyder imidlertid ikke på et senere tidspunkt. Det var en konge av Tirza i Josva12:24 , og Jeroboam I (931–910 f.Kr.) oppholdt seg i Tirza i 1. Kongebok 14:17. Arkeologer har funnet bevis på at Tirza har vært bebodd siden Josvas tid.
Høysangen 6:4 nevner både Tirza og Jerusalem, og 6:5 nevner Gilead. Asimov sier at dette tyder på en senere tid, fordi Tirza ikke var sammenlignbar med Jerusalem. Sammenligningen handler imidlertid ikke om makt, men om skjønnhet, og når det gjelder skjønnhet, kan Tirza være like sammenlignbar med Jerusalem som Gilead var.
Spørsmål: Hva vet vi ellers om byen Tirza i Høysangen 6:4?
Svar: Tirza betyr «glede», og byen ble nevnt i Josva 12:24. Vi kjenner ikke byens kanaanittiske navn, men israelittene omdøpte den tilsynelatende til Tirza, etter en av Zelofhads døtre.
Selv om arkeologene ikke er helt sikre på hvor Tirza lå, er de ganske sikre på at det er stedet Tell el-Far’ah, som med sine ca. 600 x 300 meter er en større høyde enn Megiddo. I «Anchor Bible Dictionary», bind 6, s. 573–577, står det at de eldste bosetningene stammer fra steinalderen. En ny steinmur ble bygget rundt 1700 f.Kr. i bronsealderen. Det neste laget tyder på at en ny by ble bygget på samme sted ganske snart etter at den gamle ble ødelagt. Dette funnstedet fra jernalderen I var bebodd frem til begynnelsen av det 9. århundre f.Kr., tilsynelatende da Omri flyttet Israels hovedstad fra Tirza til Samaria. Den ble brent ned, noe som kan tyde på at Zimri brente ned palasset sammen med seg selv. Tirza ble gjenoppbygd, men ble ødelagt på nytt, tilsynelatende av assyrerne i 723 f.Kr.
Spørsmål: Hvordan kan kvinnen i SofS 6:4,10 være like fryktinngytende som en hær med faner?
Svar: Følelsene og kanskje nervøsiteten i ham føltes like store som om han hadde sett en hær klar til krig.
Spørsmål: Hvorfor ble templene i Høysangen 6:7 sammenlignet med granatepler?
Svar: Granatepler har en saft som er så rød at folk brukte den som sminke. Med andre ord handlet dette om å rødme.
Spørsmål: I Høysangen 6:8, hadde Salomo 140 koner og konkubiner, eller 1 000 som det står i 1. Kongebok 11:3?
Svar: Verset sier ikke at disse var Salomos koner. Selv om de var det, hadde Salomo opprinnelig bare én kone, og haremet hans vokste gradvis. 1. Kongebok 11:3 oppgir det totale antallet koner Salomo hadde ved slutten av sin regjeringstid.
Spørsmål: Hvorfor ble hun i Høysangen 6:13 kalt en sulamitt?
Svar: Det finnes to synspunkter.
Byen Shulem/Shunem. «The New Geneva Study Bible» s. 1014 og den skeptiske «Asimov’s Guide to the Bible» s. 523 sier at dette sannsynligvis var en skrivefeil fra en kopist, og at det egentlig handlet om en person fra byen Shunem, som lå omtrent tre miles (fem kilometer) nord for Jizreel. NIV Study Bible 1985, s. 1011, sier at bokstavene «l» og «n» noen ganger ble byttet om i semittiske språk. Abishag var en shunammitt ifølge 1. Kongebok 1:3, 15;2:17 , 21. Se www.scripturewise.com for mer om oppfatningen om at jenta i Høysangen var Abishag.
Salomos jente: «Shulammite» er den feminine formen av «Salomo». Kanskje ble hun kalt en «Solomoness», som betyr Salomos jente.
Siden vi kjenner til en by ved navn Sunem, er den første oppfatningen mer rimelig. Abisag var fra Sunem, men hun var ikke spesielt Salomos jente. Ellers ville alle jenter fra Sunem vært Salomos jenter.
Spørsmål: Hva er betydningen av mandragoraer i Høysangen 7:13?
Svar: Mandragoraer hadde en behagelig duft, og på den tiden trodde man at mandragoraer styrket fruktbarheten, slik Rakel og Lea trodde i 1. Mosebok 30:14–15.
Spørsmål: Hvorfor i all verden skulle jenta i Høysangen 8:1-2 ønske at hennes elskede var i slekt med henne som en bror?
A: Sannsynligvis av samme grunn som mannen omtalte henne som sin søster. Se drøftingen av Høysangen 4:10 for svaret.
Spørsmål: I Høysangen 8:6–7: Er kjærligheten virkelig like sterk som døden?
Svar: Selvfølgelig er Guds kjærlighet til oss mye sterkere enn døden, men det er ikke poenget med dette verset. Kjærligheten til andre overlever døden, og troende vil igjen få se dem som allerede har gått bort for å være sammen med vår Herre. Både for troende og noen ikke-troende kan kjærligheten til en annen person være sterkere enn ønsket om selvbevaring.
Spørsmål: Hvorfor kan ikke penger sammenlignes med kjærlighet i Høysangen 8:7?
Svar: Hvis to mennesker virkelig elsker hverandre, vil de verdsette den kjærligheten mer enn alle pengene i verden. Videre bør økonomiske problemer ikke være en hindring for et godt ekteskap, og økonomiske insentiver bør ikke lokke mennesker som virkelig elsker hverandre til å skille lag.
Hvis du kunne ta en jobb som ga dobbelt så høy lønn som din nåværende, men du måtte være borte fra familien din minst fem dager hver uke, og familien din ikke gikk sulten med din nåværende jobb, ville du da tatt den bedre betalte jobben? Jeg håper du ikke ville ønske det på lang sikt, for vitnesbyrdets skyld, for ektefellens skyld, for familiens skyld og for din egen skyld.
Spørsmål: Hva er betydningen av disse ordene fra jentas brødre i SofS 8:8–9?
A: De sier at de har passet på henne. Med et svært poetisk språk sa de at hvis hun var som en dør og trengte begrensninger, ville de «omslutte» henne. Hvis hun hadde selvbeherskelse som en mur, ville de ære henne. Sølv på en bymur bidrar ikke til byens forsvar, men det ville i hvert fall skinne klart.
Det er interessant at mens noen moderne kulturer mener at åpne diskusjoner som disse bør være tabu, er moralsk renhet i Bibelen et «familieanliggende» som diskuteres åpent.
Spørsmål: Hvilke forpliktelser har et barn overfor sine yngre brødre og søstre i Høysangen 8:8–10?
Svar: Det er klart at brødre og søstre skal ta vare på hverandre i fellesskap, slik Kain unnlot å gjøre i 1. Mosebok 4:9–10. Vi skal sørge for familiemedlemmer i nød, i henhold til 1. Timoteus 5:8. Utover det har eldre barn ansvar for yngre barn i den grad foreldrene delegerer myndighet til dem.
Hvordan bør foreldre delegere myndighet? Hos oss har den eldste ikke myndighet over den nest yngste når aldersforskjellen er mindre enn tre år, bortsett fra i tilfeller der foreldrene ikke er til stede.
Spørsmål: I SofS8:11 –12, hva sier jenta her?
Svar: Hun sier at hun var rettferdig og en ærbar jente som bevarte sin kropp til ekteskapet.
Spørsmål: I Høysangen, hva er noen av de eldste manuskriptene av Høysangen som fortsatt eksisterer i dag?
Svar: Dødehavsrullene: (ca. 1 f.Kr.) 4 separate eksemplarer. Disse kalles 4Q106, 4Q107, 4Q108 og 6Q6. Rullen 4Q240 er muligens en kommentar til Høysangen.
4QCanticles(a) (tidlig herodisk periode) deler av 3:7–11; 4:1–7;6:11 ?–12; 7:1–7. Høysangen 4:8–6:11 mangler ikke, men er ikke med.
4QCanticles(b) (50–1 f.Kr.) deler av 2:9–17; 3:1–2,5,9–10; 4:1–3,8–11,14–16; 5:1.
4QCanticles(c) (50–1 f.Kr.) 3:7–8
6Q6 Høysangen 1:1–7 (ca. 50 e.Kr.)
Samlet sett er følgende ca. 49 vers av Høysangens totalt 117 vers (41,9 %) bevart i Dødehavsrullene.
Høysangen 1:1–7; 2:9–17; 3:1–5, 7–11; 4:1–11, 14–16; 5:1;6:11 ?, 12; 7:1–7. Se «Betydningen av Dødehavsrullene» for flere detaljer.
Kristne bibelmanuskripter fra rundt år 350 e.Kr. inneholder Det gamle testamente, inkludert Salomos sang, også kalt Høysangen.
Vaticanus (325–350 e.Kr.) har bevart hele Salomos sang.
Sinaiticus (340–350 e.Kr.) har bevart hele Salomos sang. Den begynner på samme side som Predikeren slutter. Den slutter på samme side som Visdomsboken begynner.
Alexandrinus (ca. 450 e.Kr.) har bevart hele Salomos sang.
Spørsmål: Hvilke tidlige forfattere henviste til Høysangen?
Svar: Forfattere fra tiden før nikenskonsilet som henviste til eller antydet vers i Høysangen, er:
Irenaeus avLyons (182–188 e.Kr.)
Melito/Meleto fraSardis (170–177/180 e.Kr.) lister opp alle bøkene i Det gamle testamente, og han inkluderer alle bøkene vi har, bortsett fra Nehemja og Ester. Fragment 4 fra «Book of Extracts», s. 759.
Tertullianus’ Fem bøker mot Marcion (207/208 e.Kr.)
Hippolytus (222–235/6 e.Kr.) nevner ved navn Ordspråkene, Visdomsboken, Predikeren og Høysangen i «Fragment av kommentar til Høysangen», s. 176
Origenes (225–254 e.Kr.) skrev en hel kommentar til Høysangen som viser dens allegorier om Kristus og hans kirke.
Cyprian, biskop avCarthage (ca. 246–258 e.Kr.)
Firmilian fraCaesarea til Cyprian (256 e.Kr.)
Methodius avOlympus og Patara (270–311/312 e.Kr.)
Etter Nikæa
Pacian fraBarcelona (342–379/392 e.Kr.) nevner Høysangen ved navn og siterer Høysangen 6:8,9 i Brev 1, kap. 4, s. 22.
Spørsmål: Hva er noen av oversettelsesforskjellene mellom den hebraiske teksten og den greske Septuaginta i Høysangen?
Svar: Generelt sett virker kvaliteten på Septuaginta-oversettelsen av Høysangen ikke like høy som den som ble gjort for Toraen. Her er noen av oversettelsesforskjellene, først den masoretiske teksten, deretter Septuaginta, hovedsakelig fra kapittel 2.
Høysangen 1:7 «skjuler seg» (masoretisk) vs. «vandrer» (Septuaginta, syrisk, Vulgata)
Høysangen 2:1 «rosen fra Sharon» vs. «blomsten på sletten» (Sharon var navnet på en stor slette.)
Høysangen 2:3 «skogens trær» vs. «trærne i skogen»
Høysangen 2:3 «smak» vs. «hals»
Høysangen 2:4 «Han førte meg» vs. «Før meg»
Høysangen 2:5 «Gi meg rosinkaker» vs. «Styrk meg med dufter»
Høysangen 2:5 «syk av kjærlighet» vs. «såret av kjærlighet»
Høysangen 2:7 «gaseller og hindene på marken» vs. «kreftene og dydene på marken»
Høysangen 2:8, 9, 10, 16 osv. «min elskede» kontra «min slektning»
Høysangen 2:9 «lik en gaselle, eller et ungt rådyr, hjorten» vs. «som en rådyr eller en ung hjort på Betels fjell»
Høysangen 2:9 «gitter» vs. «nett»
Høysangen2:10 «svarte» vs. «svarer»
Høysangen2:10 «min elskede, min skjønne, kom bort» vs. «min følgesvenn, min skjønne, min due.»
Høysangen2:12 «sangens tid» vs. «beskjæringens tid»
Høysangen2:12 «høres» vs. «har blitt hørt»
Høysangen2:13 «avgir duft ved blomstringen» vs. «de frembringer den spede druen, de avgir en duft»
Høysangen2:13 «Min elskede, kom. Min skjønne, kom selv» vs. «kom, min følgesvenn, min skjønne, min due, ja, kom»
Høysangen2:14 «skikkelse» vs. «ansikt»
Høysangen2:14 «skikkelse» vs. «ansikt»
Høysangen2:15 «rev, de små revene» vs. «små rev»
Høysangen2:15 «blomster» vs. «møre druer»
Høysangen2:17 «Hvor lenge skal dagen blåse» vs. «Inntil dagen gryr»
Høysangen2:17 «gaselle, eller et ungt rådyr, hjorten, på de kløftete fjellene» vs. «rådyr eller ung hjort på fjellene i kløftene»
Høysangen 7:9 «leppene til de sovende» vs. «lepper og tenner» (Septuaginta, Aquila (126 e.Kr.), syrisk, Vulgata)
Litteraturliste for dette spørsmålet: Den hebraiske oversettelsen er hentet fra Jay P. Greens Literal Translation, og Septuaginta-oversettelsen er hentet fra Sir Lancelot C.L. Brentons oversettelse av The Septuagint: Greek and English. The Expositor’s Bible Commentary og fotnotene i NASB-, NIV 1985-, NKJV- og NRSV-biblene ble også brukt.