< Bibelspørsmål fra Jesaja

Spørsmål: Hva er noen fremtredende begreper i Jesaja 1–66?

Svar: Her er mange av dem.

Spørsmål: Hvilke vers i Jesaja handler om Jesus?

Svar: Sitater fra Jesaja i Det nye testamente er flere enn fra alle de andre bøkene i Det gamle testamente til sammen. Hvis du tror at Det nye testamente er Guds feilfrie ord, så er alle disse fra Jesaja. Følgende vers fra Jesaja er sitert eller henvist til i Det nye testamente og har tilknytning til Jesus.

Selvfølgelig finnes det flere messianske passasjer som ikke er nevnt i Det nye testamente.

Blant Dødehavsrullene er den store Jesaja-rullen svært interessant, da den har elleve steder hvor det ser ut til å være en gresk bokstav Tau (eller Chi) på siden ved siden av messianske passasjer. Det kan skyldes at Chi var den første bokstaven i det greske ordet for Kristus. Dette beviser imidlertid ikke kristen innflytelse, fordi «Kristus» allerede før Jesu tid ble anerkjent av jøder som den greske oversettelsen av Messias eller den salvede. Disse elleve passasjene er Jesaja 32:1ff; 42:1ff; 42:5ff; 42:19ff; 44:28; 49:5–7; 55:3–4; 56:1–2; 56:3ff; 58:13ff; 66:5ff.

Spørsmål: Er visjonene og profetiene i Jesaja ordnet kronologisk?

Svar: Selv om det er mulig at de er det, er det ingen grunn til å tro det. Enten ordnet Jesaja selv mot slutten av sitt liv, eller så var det sannsynligvis noen andre som ordnet dem etter tema. Se også neste spørsmål.

Spørsmål: Hva er en oversikt over boken Jesaja?

Svar: Her er en enkel, overordnet oversikt over oppbygningen av Jesaja.

Jes 1–12: Kongens påbud i tre deler

. Jes 1–5 Retten trer sammen: Guds anklager mot og planer for Juda

. . Jes 1 Rettssaken og tre ulykker: nasjonal, religiøs og sosial

. . Jes 2–4 Ditt valg: Vandre i velsignelsens lys eller gjem deg i støvet eller forbannelsen

. . . Jes 2:1–4 Sion-diktet

. . . . Jes 2:5-9 En bønn om Herrens barmhjertighet

. . . . . Jes 2:10–22 Ellers må du gjemme deg i klippene for Hans vrede

. . . . Jes 3:1-9 Slik vil vreden være

. . . Jes 3:10-26 Slik vil Gud dømme

. . Jes 4:2-6 Sion-diktet

. . Jes 5 Min elskedes sang og ødeleggelsen av den verdiløse vingården

. Jes 6 Jesajas oppdrag

. Jes 7–12 Immanuel – Gud med oss

Jes 13–27 Herrens dom over alle

. Jes 13–23 Guds dom over nasjonene

. Jes 24–27 Gud dømmer verden (Den lille apokalypsen)

Jes 28–39 Håp ut av dommen

. Jes 28–33 Ve Guds ulydige folk

. Jes 34–35 Guds fremtidige planer for verden

. Jes 36–39 Historisk mellomspill: Hiskia-boken

Jes 40–66 Trøst og gjenopprettelse

. Jes 40–44 Guds trøst og karakter

. Jes 45–48 Kyros og Babylon, og utvandringen fra Babylon

. Jes 49–55 Guds frelser og Israels befrielse

. Jes 56–59 Menneskets ansvar og svikt

. Jes 60–66 Guds sikre løfter om fremtiden

Eller som det står i Keil-Delitzschs kommentar til Det gamle testamente, bind 7, del 2, s. 128: Det er ti deler, og ni taler i hver del. Delene er 1–6, 7–12, 13–23, 24–27, 28–33, 34–35, 36–39, 40–48, 49–57, 58–66.

Selv om det er mulig at visjonene og profetiene er ordnet kronologisk, finnes det ingen bevis for at de var det. Jesaja 1–6 var imidlertid sannsynligvis en del av den aller første fasen av Jesajas tjeneste. Jesaja 6 kan ha blitt uttalt etter at Jesaja 1–5 ble forkynt, eller – mer sannsynlig – at det skjedde før dem og er en tilbakeblikk. Jesaja 1–5 tjener til å vise årsakene til at Gud trengte en profet som Jesaja, og deretter gir Jesaja 6 kallet. Enten Jesaja mot slutten av sitt liv eller noen andre kan ha ordnet kapitlene i Jesaja etter tema.

Spørsmål: Hva handler Jesaja 1–12 kort sagt om?

Svar: Noen vil kanskje se det som hovedsakelig Guds advarsel til Israel. Andre vil kanskje si at det er Guds voldsomme vrede; andre igjen Guds trøst; andre vår glede i Herren, og andre vårt håp i Gud. Men hver av disse synspunktene, tatt for seg selv, går glipp av poenget med den første delen av Jesaja: 1–12. Vi kan snarere se utviklingen i Guds følelser her: fra advarsel til vrede til tilgivelse til trøst til glede. Vi kan se årsaker til noen av disse utviklingene, men for andre er de eneste årsakene vi ser, hvem Gud er og Guds dype, ufortjente kjærlighet til oss.

Til slutt fokuserer kapittel 1–11 på Guds omgang med Juda og hovedstaden Jerusalem (Sion). Kapittel 13–23 fokuserer på Guds omgang med verden. Kapittel 12 fungerer som en overgang, der Guds omgang med Israel oppsummeres, og det lovprises over hele jorden.

Spørsmål: I Jes 1:1, når levde Jesaja?

A: Jesaja kapittel 6, tidlig i Jesajas karriere, fant sted «i det året kong Ussia døde», 740/739 f.Kr. Ussia ble etterfulgt av Jotam, Akas og Hiskia, etterfulgt av Manasse i 687 f.Kr. Siden Jesaja nevner Sanheribs død, var Jesaja sannsynligvis fortsatt i live da dette skjedde, som var i 681 f.Kr.

Den jødiske pseudepigrafiske boken «Jesajas himmelfart» sier at Jesaja ble drept ved å bli saget i to under Manasses’ regjeringstid. Asimovs «Guide to the Bible» s. 547 kaller dette «Jesajas martyrium» og sier at det ble skrevet rundt år 100 e.Kr. Hebreerbrevet 11:37 sier at noen troende i Det gamle testamente ble saget i to, og Asimov sier at dette kan være en henvisning til Jesaja.

Spørsmål: Hvem var Jesajas far Amoz, som nevnes i Jes 1:1?

Svar: Vi vet ingenting om ham. I Asimovs Guide to the Bible, s. 527, nevnes en rabbinsk tradisjon om at Amoz var bror til kong Amazia, slik at Jesaja dermed ville være av kongelig blod. Imidlertid sier The Expositor’s Bible Commentary, bind 6, s. 4, at denne jødiske tradisjonen om at Amoz var av kongelig blod, ikke kan underbygges.

Spørsmål: I Jes 1:1, hvor mye av Det gamle testamente var skrevet på Jesajas tid?

Svar: Sannsynligvis fra 1. Mosebok til 2. Samuelsbok, mest sannsynlig også Job og Salmene.

Spørsmål: Hva er betydningen av at kongene nevnes i Jesaja 1:1?

Svar: Dette viser oss at Jesaja levde i en tid som var svært hjerteskjærende for gudfryktige mennesker. De fleste av Judas konger var onde. En av de få gode kongene som nevnes, Ussia, var så hovmodig at han selv brente røkelse i tempelet, noe som bare prestene skulle gjøre. Som følge av dette forbannet Gud ham med spedalskhet inntil han døde. Uansett omstendighetene kunne Jesaja likevel tjene Gud trofast, og det bør vi også gjøre.

Spørsmål: I Jes 1:1, hadde Jesaja bare én visjon fra Gud, eller flere visjoner?

Svar: Jesaja fikk flere syner. Her er begynnelsen på noen av synene og (kun muntlige) profetier: kapittel 1, 2, 6, 7, 13, 15, 19, 21, 22, 23, 37:21, 38:4, 39:5. Men til tross for de negative advarslene i noen av disse synene, må vi huske at boken har det samme budskapet som Jesajas navn, Yeshaiah på hebraisk, som betyr «Yahweh er frelse».

Spørsmål: Hvordan kan Jes 1:1–31 leses som en rettssak?

Svar: Juda og Jerusalem blir først sammenlignet – på en uflatterende måte – med dyr, og deretter følger anklagene mot dem. Det har likheter med 5. Mosebok 32:1–43 når det gjelder anklagene mot dem. Dette er imidlertid litt uvanlig, at Gud både er saksøker og dommer. Til slutt er Jesaja 1:24–31 som en dom, men her er det en stor overraskelse. Dommen handler ikke om hvordan Gud skal straffe dem, men snarere om hvordan Gud skal rense og gjenopprette dem, og straffe de som gjør ondt. Denne delen sier imidlertid ikke hva Gud vil utsette dem for for å rense dem. Jesaja 1:24–31 er på en måte en «forhåndsvisning» som vil bli fullt utviklet i Jesaja 40–66.

Spørsmål: Siden Guds barn gjorde opprør i Jesaja 1:2, og Gud er en god far, kan kristne da være gode foreldre hvis barna deres går på avveie?

Svar: Ja. Foreldre har et stort ansvar og stor innflytelse over barna sine. Men til syvende og sist er det barnet, ikke forelderen, som velger om barnet skal følge Gud eller ikke.

Spørsmål: I Jesaja 1:3: Hvorfor kjente ikke Israel Gud, siden ingenting skjer uten at Gud tillater det?

Svar: Gud gir oss en viss grad av frihet, og Gud tillater ting som gjør Ham trist.

Spørsmål: Hvordan ble denne ødeleggelsen oppfylt i Jesaja 1:5–7?

Svar: Det er to situasjoner, og begge passer.

Den første, og mindre betydningsfulle, er de avhuggede trærne og ødeleggelsen rundt Jerusalem etter at syrerne (arameerne) og det nordlige riket slo seg sammen for å bekjempe det sørlige riket. Den andre (og mer sannsynlige forklaringen) er i 701 f.Kr., da Sanherib hadde erobret det nordlige riket og så ut til å være i ferd med å erobre det sørlige riket også.

Spørsmål: I Jesaja 1:5, under hvilke omstendigheter virker ikke tukt?

Svar: Det er to aspekter å ta i betraktning i svaret.

1. Feil anvendelse: Tukt virker ikke hvis:

1a. Den er for mild til å virke avskrekkende

1b. Den som blir disiplinert, ikke forstår hvorfor disiplinen i det hele tatt finner sted.

1c. Tukt som er inkonsekvent eller hvor strengheten avhenger av foreldrenes humør, kan oppfattes som vilkårlig og uforståelig med tanke på straffens omfang.

1d. Til slutt kan disiplin som er for streng i forhold til det som ble gjort, fortsatt fungere, men det kan være andre, uønskede effekter av disiplinen.

2. Riktig anvendt: Selv disiplin som blir anvendt perfekt og på en helt konsekvent måte, gir ingen garanti for at den vil gi den ønskede effekten. Det er opp til den som blir disiplinert å underkaste seg og ikke forherde sitt hjerte. Disiplin er en ytre handling. Den kan ikke forandre hjertet; den kan bare gi personen et incitament til å forandre seg.

Tukt virker ikke alltid; det avhenger av den som blir tuktet. Jesaja spør i Jesaja 1:5: «Hvorfor, når dere skal få juling igjen, insisterer dere på å gjøre opprør igjen?»

Spørsmål: Hva betyr det i Jes 1:8 at Sions datter er blitt etterlatt som «en hytte i et agurkfelt»?

Svar: Denne ydmyke, ensomme boligen står i skarp kontrast til Jesaja 5:8, der hus etter hus er sammenføyd, som i et enormt herskapshus. De velstående jordbesitterne i Judea ville bli redusert til fattige selvforsyningsbønder når Assyria og Babylon hadde gjort opp med dem.

For øvrig er en agurk en type melon, og det er noe usikkerhet om hvilke grønnsaker som inngår i dette hebraiske ordet.

Spørsmål: Hvordan henger Jes 1:9 sammen med Rom9:29 ?

Svar: Rom9:29 siterer Jesaja 1:9 for å vise at både i åndelig og fysisk forstand utgjør folk av jødisk avstamning som tror på Gud en rest som utgjør en svært liten andel av israelittene før eksilet. Som en sidebemerkning er det i de fleste manuskripter et mellomrom mellom Jesaja 1:9 og 1:10. Dette var en gammel måte å markere at dette var en ny seksjon.

Spørsmål: Hvorfor kritiserer Gud i Jes 1:11–17 og Jer 6:20 ofringer, forsamlinger og til og med bønn, siden Gud befalte disse tingene i Toraen?

Svar: Dette er ikke en religion som berører Guds hjerte. Faktisk handler dette om et begrep som mange nekter å akseptere at eksisterer: «ubrukelig religion». Den oversatte frasen «Jeg kan ikke tåle» i Jesaja 1:13 formidler ikke helt kraften i det hebraiske uttrykket. Kanskje en bedre oversettelse er «Jeg orker det ikke». Uansett sier Gud i Jesaja 1:14 at Han hater disse tingene. På slutten av vers 12 sier Gud at denne uoppriktige religionen bare er «støy på brosteinen».

Jesaja1:14 sier ikke at de alltid har vært en byrde for Gud, men snarere at «de har blitt en byrde». Uoppriktige offer er slitsomme for Gud. Jesaja er altså ikke helt imot offer til Gud; men Jesajas sterke språk her viser at Gud er imot hykleriske offer fra dem som egentlig ikke ønsker å tjene Ham. Dessuten kan onde mennesker bruke religion og offer utelukkende som et skalkeskjul for sin ondskap.

Spørsmål: I Jesaja 1:15, hører ikke den allvitende, allhørende Gud alles bønner?

Svar: Nei. Jesaja 1:15 sier at når mennesker som ikke har omvendt seg fra sin ondskap, men likevel hyklerisk ber til Gud, velger Gud å ikke høre eller besvare deres bønner. Jesaja 1:15 sier metaforisk at når de løfter hendene sine mot Gud, er hendene deres fulle av blod – ikke fra dyreofringer, men blod fra drap. Det hebraiske språket har forskjellige ord for blod, og dette ordet oversettes mer presist med «utgytt blod», ikke blod som naturlig flyter i kroppen.

Det nevnes ulike personlige synder som avgudsdyrkelse, utroskap osv. gjennom hele Jesaja, men Jesaja 1:17 nevner «samfunnssynder» som å ikke søke rettferdighet, ikke irettesette undertrykkeren og ikke forsvare de farløse og enkerne.

Spørsmål: Hvordan skal vi i Jes 1:18 ta oss tid til å føre en samtale med Gud?

A: Vi trenger ikke å informere eller lære Gud noe, men å resonnere med Gud er nyttig for at Gud skal kunne lære oss. Vi bør ikke vike unna store begreper eller vanskelige spørsmål, men heller tålmodig legge dem frem for Herren. En del av fordelen er at Gud vil lede deg til svarene, og en annen fordel er at du trener sinnet ditt i å resonnere om Guds saker. Den kanskje viktigste «fordelen» er imidlertid ganske enkelt privilegiet å tilbringe denne tiden sammen med Gud.

Q: Antyder Jes 1:18 tilgivelse av synd utenom Kristus?

Svar: Nei. Dette spesifiserer ikke den nøyaktige måten Gud vil tilgi deres synd på, bare at Gud vil gjøre det. Se også neste spørsmål.

Spørsmål: Hvordan kunne Gud i Jesaja 1:18 tilgi synd, siden Kristus ennå ikke var kommet?

Svar: Ifølge Det nye testamente lærer Gud at synd kun blir tilgitt gjennom Kristus, men en Gud som står utenfor tiden kan tilgi synd gjennom Kristus når Han ønsker det. Gud er ikke begrenset. For mennesker som levde før Kristus, viser Hebreerbrevet 9 og 10:1–4 at deres synder ble «tildekket» inntil Kristi død, og at de er tilgitt i Kristus. Jesaja 6:7 og andre skriftsteder sier ganske enkelt «sonet» og «tilgitt» i stedet for «tildekket foreløpig og tilgitt senere» av to grunner som vi kan se.

1. I Det gamle testamente gir Gud bare hint i Jesaja 53 og andre steder, ikke klar lære, om hvordan Han ville oppnå denne tilgivelsen. At deres synder var tilgitt, var alt de trengte å bry seg om.

2. Gud har en annen oppfatning av tid enn vi har. Vi ser ofte på ting som ennå ikke har skjedd som fremtidige muligheter. Gud kan se på dem som sikkerheter som «allerede har skjedd», bare på et senere tidspunkt i det enorme tredimensjonale videobåndet vi kaller «livet på jorden».

Spørsmål: Hva er interessant ved Jesajas litterære stil i Jes 1:21–23?

Svar: Jesaja var en mester i mange former for hebraisk poesi. I Jesaja 1:19b–20a brukte han et ordspill: vær lydig og spis av landets goder, eller vær ulydig og bli fortært av sverdet. Men her i Jesaja 1:21–23 skifter han til stilen i en elegi, slik man ville tale ved en begravelse. Det interessante er at denne «begravelsestalen» ikke er rettet mot noen som har dødd, men mot en by og dens innbyggere som har vendt seg bort fra Gud. De er ikke drept ennå, men det er interessant å holde en begravelsestale der de man sørger over, fremdeles er i live blant tilhørerne.

Spørsmål: Hvorfor finnes det i Jes 1:21 så mange urettferdige mennesker og mordere på enkelte steder?

Svar: Selv om vi ikke vet alt om alle i Jerusalem, kan vi generelt sett se minst seks grunner til at en by kan ha mange onde mennesker.

1. Manglende rettferdighet, eller inkonsekvent rettferdighet når det gjelder å straffe lovbrytere.

2. Det finnes ingen gudfryktig veiledning.

3. Det finnes ingen gudfryktige politiske og religiøse ledere som folket kan respektere, og som kan være et forbilde.

4. De troende ber ikke for sitt folk (1. Samuels12:23 ).

5. De gudfryktige har selv ikke vendt seg bort fra sine egne ugudelige veier (2. Krønikebok7:14 ).

6. Familienes sammenbrudd. En gang fikk en person som arbeidet med fengselsmisjon ideen om å kjøpe morsdagskort som de kunne gi til innsatte, slik at de kunne skrive kort til sine mødre. De spurte også Hallmark om de ville være villige til å donere noen kort. Hallmark donerte en hel haug med kort, og de delte dem ut, og programmet ble en stor suksess. Så, omtrent en måned senere, gjorde de det samme til farsdagen. Det ble en total fiasko; de fleste innsatte var ikke interessert. Tilsynelatende hadde de fleste innsatte ingen farsfigur i livet sitt.

Spørsmål: Hvorfor ligner Jes 2:1–4 så mye på Mik 4:1–3?

Svar: Mika profeterte under Hiskia regjeringstid, ifølge Jeremia 26:18. Så Mika og Jesaja var samtidige, og den ene profeten kan ha hørt den andre si det, eller så kan begge ha hørt det fra en navnløs profet, kanskje Joel. Det kan ha kommet først fra Mika eller fra en navnløs profet, kanskje Joel, siden Joel 3:10 også har paralleller. En grunn er at teksten nevner «de siste dager», og selv om Jesaja ikke bruker dette uttrykket noe annet sted, er det fremtredende i Mika profetiene.

Spørsmål: I Jes 2:2, når sa Jesaja at de siste dagene skulle komme?

Svar: Jesaja sa ikke når de ville komme, og ga heller ikke mange detaljer. Kanskje hadde Gud ikke åpenbart det for Jesaja. Det finnes mer enn én Herrens dag. En dommedag skulle snart komme da Gud brukte assyrerne til å føre dom for å ødelegge Israel og straffe Juda. Men til syvende og sist, basert på beskrivelsen og den etterfølgende kunnskapen som ble åpenbart for menneskeheten i Det nye testamente, er dette i løpet av tusenårsriket. Flere detaljer om byen og tempelet i denne tiden finnes i Esekiel 40–43.

Spørsmål: I Jes 2:2,4; 11:9; 25:6–7; 27:13; 30:29; 56:7; 57:13; 65:11,25; 66:20 og Esek 40–43 – hvorfor tror du Jesaja legger vekt på Herrens tempels fremtredende rolle i tusenårsriket?

Svar: Jesaja og Esekiel profeterte mye om tusenårsriket.

Spørsmål: Hvorfor vil Gud i de siste dager, ifølge Jesaja 2:4, måtte avgjøre tvister mellom folkene?

Svar: Han vil ikke avgjøre dem på det tidspunktet, fordi Han allerede vil ha avgjort dem. Etter at Messias har innledet sitt herredømme på jorden, vil han ikke trenge å avgjøre noen tvister, uenigheter eller kriger. Det eneste unntaket er ved slutten av tusenårsriket, når Satan forfører nasjonene i Åpenbaringen 20:7–10.

Spørsmål: I Jesaja 2:4, hva slags ploger hadde de den gang?

Svar: De hadde ikke plogskjær som senere bønder. Siden jern ikke var like lett tilgjengelig, brukte de snarere en jernspiss på en trebjelke.

Spørsmål: I Jesaja 2:4 og Mika 4:3, vil folk omforme sverdene sine til plogskjær osv., eller vil de omforme plogskjærene sine til sverd i Joel 3?

Svar: Omdannelsen av fredelige redskaper til krigsbruk i Joel 3 skjer under Trengselstiden før Jesus kommer tilbake i herlighet. Omdannelsen av krigsredskaper til fredelig bruk i Jesaja 2:4 og Mika 4:3 skjer under Tusenårsriket når Jesus kommer og regjerer.

Spørsmål: Hvorfor nevnes barn i Jesaja 2:6?

Svar: Det står ikke «små barn»; det betyr sannsynligvis fremmede menneskers sønner og døtre. Med andre ord, de slutter seg sammen med hedninger av religiøse grunner.

Spørsmål: Hvorfor forlot Gud Jakobs hus i Jesaja 2:6–9 og Mika 5:10–14?

A: Begrepet «Jakobs hus» kan referere til både Israel og Juda. Det oppgis omtrent ti grunner. (Filisterne befant seg faktisk vest for Israel, så «østlige veier» i vers 6 er en egen grunn.) De hadde forlatt Gud, og likevel, som Jeremia 7 senere forteller oss, forventet folket fortsatt at Gud skulle beskytte dem.

I USA synger vi ofte en sang med tittelen «God Bless America». Men det ble satt opp et reklametavle som stilte et viktig spørsmål: «Velsigner Amerika Gud?» Hvis et land vender seg bort fra Gud, bør det da ha noen forventning om at Gud vil beskytte dem?

Spørsmål: Hvorfor er det i Jesaja 2:6 så vanvittig at de rådførte seg med spåmenn?

Svar: Spådomskunst, eller spådom, er en forbudt okkult praksis som går ut på å forsøke å forutsi fremtiden. De trenger ikke å betale spåmenn for å gi dem falske spådommer om fremtiden, for Jesaja forteller dem sannferdig hva som vil skje, og Jesaja gjør det gratis. Ved å oppsøke spåmenn påfører de seg selv skyld, og de vil få en dårlig fremtid, preget av erobring og fangenskap.

Spørsmål: Hvorfor ber Jesaja i Jes 2:9f Gud om ikke å tilgi dem?

Svar: Dette kan bety «tilgi dem ikke!», eller «du vil sikkert ikke tilgi dem». Uansett var det for de fleste ingen omvendelse, og heller ikke noe glimt av håp om at det noen gang ville komme. Jesaja ga uttrykk for Guds hjerte, nemlig at Han ikke ville tilgi dem som ikke omvendte seg. Men Gud tilgir dem som omvender seg og vender seg til Ham for frelse.

Spørsmål: Hva er det som er merkelig med gullet og sølvet i Jes 2:20?

Svar: Disse verdifulle metallene, som er gjort om til verdiløse avguder, vil bli «eiendom» for verdiløse skapninger, muldvarpene og rottene. En avgudsdyrker er ikke sterkere enn sin livløse avgud, og like hjelpeløs.

Spørsmål: Hvorfor skal barn og spedbarn være deres herskere i Jesaja 3:4?

Svar: Det er to svar: profetien og den umiddelbare oppfyllelsen.

Profetien: Jesaja 3:1–3 sier at forrådene av mat, vann og kloke ledere vil bli tatt bort. Dette refererer til dårlig styre, der lederne verdsetter sin egen berikelse mer enn landets beste. Dette kan være en dom ikke bare mot Israel og Juda, men mot enhver nasjon som har vendt seg mot Gud. Dessuten var Akas bare tjue år gammel da han ble konge, eller tjuefem ifølge Septuaginta.

Den umiddelbare oppfyllelsen: I fredelige, uavhengige tider regjerte en konge til han ble gammel. Følgelig ble sønnen hans først konge da han var noe eldre. I motsetning til dette sier 2. Krønikebok 36:1–11 at

Joa-Haz var 23 år og regjerte i bare 3 måneder

Jojakim var 25 år og regjerte i 11 år

Jojakin var 8 år (skrivefeil, egentlig 18) og regjerte i 3 måneder og ti dager

Zedekia var 21 år og regjerte i 11 år

De var alle unge fordi deres forgjenger ble avsatt så tidlig.

Jesaja sier at siden de var fornøyde med innflytelsen fra fremmede barn (Jesaja 2:6), ville de få barn til å herske over seg i Jesaja 3:4.

Spørsmål: Hvorfor ville folket i Jesaja 3:4 finne seg i å ha umodne herskere?

Svar: Kanskje fordi de, så lenge de ser at lederen handler i deres beste interesse, ikke bryr seg om hva som skjer med landet eller hva slags eksempel lederen vil sette.

Spørsmål: Hvorfor ville noen i Jesaja 3:7 nekte å være deres hersker?

Svar: Dette er en merkelig profeti, for normalt sett ville folk ønske seg å bli konge så sterkt at de ville kjempe i slag og drepe andre for å oppnå det. Skriften sier ikke hvorfor det er så annerledes her, men vi kan se tre grunner.

Ingen fordel: Få mennesker ville ønske seg ansvaret som hersker når det absolutt ikke var noen fordel ved det.

Skyldfølelse: Når en nasjon går på avveie, vil lederne kanskje føle større skyld ved å gi etter enn hvis de ikke var ledere.

Dårlige konsekvenser: Den neste invaderende hæren, enten den er assyrisk, egyptisk eller babylonisk, vil kanskje bestemme seg for å drepe de tidligere herskerne og deres familier. Dette kan være den viktigste grunnen.

Spørsmål: I Jes 3:12, var det en irettesettelse at kvinner (bokstavelig talt «døtre») skulle herske over dem?

Svar: Det var en god ting å ha en kvinne som hersker hvis kvinnen var dommeren Debora. Men det var svært galt hvis kvinnen var Jesabel eller Atalja. En hedensk kvinne kunne betraktes som en «datter av en fremmed gud», akkurat som en hedensk mann kunne betraktes som en «sønn av en fremmed gud». Når det finnes stabile kongedynastier, og i fredstider, lever kongene til de blir gamle, og den neste kongen er vanligvis ganske moden. Når konger ofte blir tatt til fange eller drept, er et tegn på denne ustabiliteten at kvinner og unge ofte hersker. Akas ble konge da han bare var tjue, eller tjuefem ifølge Septuaginta. Derfor måtte andre hjelpe ham med å regjere.

Jesaja 3:13–15 retter seg mot de mannlige fyrstene og herskerne i Jerusalem. Jesaja 3:16–17 retter seg mot de hovmodige døtrene i Sion.

Spørsmål: Hva menes med metaforen om at lederne ødelegger Guds vingård i Jes 3:14; 5:1,7; Sal 80:8-18; Jer 2:21; 12:10; Esek 15:6-8; Hos 10:1?

Svar: Fysisk sett kunne hvem som helst gå rundt og se hvor de rike og lederne fratok de fattige deres jord for å utvide sine egne eiendommer. Husk at Jesabel fikk Nabot drept på grunn av vingården hans. Men åndelig sett er vingården her Guds folk og Guds verk. De ødela Guds verk og hans tjeneres innsats for egne formål og egen vinning.

I dag er det et mysterium for meg hvorfor noen mennesker er så sterke talsmenn for kjønnsskifteoperasjoner for barn, som kanskje ikke forstår alle konsekvensene. Det er som om de har det travelt med å bevise at kjønn ikke er noe mer enn det en lege kan gjøre det til.

Spørsmål: Hvordan kan en kristen leder i Jesaja 3:14 være en god eller en dårlig vokter av Guds vingård?

Svar: Det er minst fem ting man må se etter.

Det første trinnet er om de pleier Guds vingård gjennom sin sjelesorg, god undervisning og kjærlighet til folket, eller om de enten ødelegger den eller forsømmer den.

For det andre: oppfører de seg noen gang som ville ulver (Apg 20:28–31), enten gjennom ond undervisning, maktmisbruk, seksuelle overgrep eller økonomisk grådighet?

For det tredje: Er de klar over hvem vingården tilhører? Den er ikke deres, men Guds. Er de der for å bygge seg selv opp, eller for å bygge opp flokken?

For det fjerde: Er de klar over viktigheten av oppgaven de er kalt til å utføre, slik det står i Hebreerbrevet 13:17?

For det femte: Er de tjenere som ikke hersker over flokken, men likevel utøver tydelig (og noen ganger ubehagelig) lederskap, slik 1. Petersbrev 5:2-4 sier?

Spørsmål: Hvilket ansvar har vi, ifølge Jesaja 3:14–16, for å hindre at de rike blir rikere på bekostning av de fattige?

Svar: Det er greit å tjene penger, og greit å være rik på ærlig vis, slik Abraham og Job var. Men enten det skjer gjennom urettferdige lover, urettferdige domstoler eller direkte ran, er det ondt å berike seg på bekostning av de fattige.

Spørsmål: Hva er det som er litt skremmende ved å kalle Gud «Hærskarenes Herre» i Jesaja 3:15?

Svar: Ordet «hærskarer» betyr «hærer», og en like god oversettelse er «Herren, hærskarenes Gud». Gud kan lede hærene til assyrerne, babylonerne og andre folk slik Han vil. Og Gud truer dem med dom ved å lede disse hærene mot dem.

Spørsmål: Hva menes med «å spankulere og hoppe» i Jesaja 3:16?

Svar: Dette betyr at de oppførte seg på en affektert måte, med korte, hoppende skritt eller påtatt presisjon. De gjorde dette av stolthet.

Spørsmål: Hvordan gikk kvinnene i Jesaja 3:16,18 og «klirret med ankelarmbåndene»?

Svar: Svaret finnes i Jesaja 3:18. Kvinnene hadde ankelkjeder med smykker på.

Spørsmål: I Jesaja 3:18–23 og 1. Petersbrev 3:3–5, når går det å være moteriktig kledd over grensen til synd?

Svar: Å være rimelig ren og kle seg beskjedent er greit, men når du ikke gir til de fattige fordi du ikke har råd til det og samtidig vil opprettholde livsstilen din, da har du et problem. Når det du har på deg, og det andre har på seg, er viktigere for deg enn Guds saker, da kan mote bli en avgud. På den annen side var skarlagenrøde klær en luksus den gang, og en dydig hustru og mor som gir til de fattige, og som også sørger for at hun og familien hennes er kledd i skarlagenrødt, var også bra, slik Ordspråkene 31:20–21 lærer.

Spørsmål: Hvorfor nevnes halskjeder som ligner månen i Jesaja 3:18?

Svar: Dette var populære halvmåneformede smykker/halskjeder, populære før islam, kalt saharonim på arabisk. De hadde ofte navnet på måneguden, Sin.

Spørsmål: Når vil syv kvinner i Jesaja 4:1 be én mann om å gifte seg med dem?

Svar: Dette kan høres ut som gode nyheter for menn, men det er det ikke. Etter krigens kamper og ødeleggelser var det ikke så mange igjen i live. I nyere tid var det Trippelalliansens krig (1864–1870), en blodig krig der rundt 1,2 millioner ble drept av både krig og kolera. Paraguay mistet 60–90 % av sine menn. De allierte forsøkte å drepe alle menn over ti år, og bare rundt 20 000 menn var igjen. Så Paraguay tillot, for en midlertidig periode, polygami. Omtrent samtidig, under den amerikanske borgerkrigen 1861–1865, døde rundt 1 million mennesker. Det vil tilsynelatende også være mangel på levende menn i endetiden, like før Messias’ gjenkomst i Jesaja 4:2–6. Dette fremgår av Matteus 24:4–30.

Jesaja 4:1 sier egentlig ikke at polygami vil være utbredt. Det står snarere bare at mange kvinner vil konkurrere om en mann.

Spørsmål: Hvorfor ville en kvinne på denne tiden, ifølge Jesaja 4:1, anse det som en skam å være ugift?

Svar: Skriften sier ikke noe om dette, men hun kunne ikke på en ærbar måte stifte familie uten å være gift. Skriften bekrefter at det er helt i orden å være ugift og sier aldri at det er en skam å være ugift (Jesaja 54:1-5; Matteus 19:11-12; 1. Korinterbrev 7:25-38). Imidlertid ville noen kvinner på dette bestemte fremtidige tidspunktet, av ubestemte grunner, se på ekteskapet som et middel til å fjerne sin skam. Deres skam var kanskje ikke selve det å være ugift, men de aktivitetene de antok at de drev med mens de var ugifte.

Spørsmål: I Jes 4:2; 11:1-4, er «Grenen» Jesus?

Svar: Ja. Grenen vil være med på å gjøre folket hellig, ved at Gud vasker bort deres urenhet. Dessuten er ordet for «Gren» (nasr) svært likt ordet «nazaren», og Jesus vokste opp i Nasaret.

Spørsmål: Når vil alle i Jerusalem bli hellige, som det står i Jes 4:3?

Svar: Dette vil skje i fremtiden, under tusenårsriket.

Spørsmål: I Jes 5:1–7, hva er poenget med lignelsen om eieren og vingården?

Svar: Jesajas sang er en allegori om Gud som en vingårdseier som anla en fin vingård, Israels og Judas hus. Likevel var det ingen frukt fra vingården til vingårdseieren. Gud profeterte at på samme måte som en ubrukelig vingård ikke lenger blir vedlikeholdt, men ødelagt, så vil Israel og Juda bli ødelagt.

Jesaja behersker mange stilarter, og i *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 47, står det at dette er et litterært mesterverk på hebraisk, som dessverre mister mye av sin skjønnhet i oversettelsen. Jesaja 5:1–7 er ikke bare en trist sang, men den blir enda tristere fordi den begynner som en gledelig sang om hva Gud gjør i sin vingård. Det var vanligvis festligheter ved slutten av druehøsten. De som drikker mye, vil nok like temaet. Men så er kontrasten mellom det Gud gjorde for folket og deres skuffende reaksjon hjerteskjærende. Sangen er ganske uvanlig ved at hovedpoenget dreier seg om to bønner og to spørsmål i vers 3–4. Svaret på hva som bør gjøres, virker både åpenbart og strengt. Det finnes en tid da det er best å ødelegge den en gang så vakre vingården og anlegge en ny.

Spørsmål: I Jes 5:1–7 gleder Gud seg når folk omvender seg og angrer, men hvor dårlige må et folk egentlig være før Gud sier: «Det er for ille; jeg skal la nasjonen bli ødelagt»?

Svar: Det er kanskje ikke bare basert på hvor alvorlig synden er, men også på disse andre faktorene.

1) Syndens alvor. Sodoma og Gomorra ble ødelagt, men ikke folkeslagene rundt dem, på grunn av alvoret i deres ugudelighet. Noen mennesker kan gjøre svært onde ting. David begikk ekteskapsbrudd og drap, men etter å ha blitt straffet omvendte han seg. Hoseas kone forlot ham og vendte tilbake til livet som prostituert. Men gjennom Hosea viste Gud sin ømme barmhjertighet og tilgivelse. Saulus fra Tarsus var svært ond og fikk kristne drept, men i stedet for å ødelegge ham, viste Kristus seg for Saulus, og Saulus, som snart skulle bli Paulus, omvendte seg.

2) Folks vilje til å omvende seg. Er det håp om at folket vil omvende seg? Ninivittene var ekstremt voldelige, og i menneskers øyne ville det se ut som om det ikke var noe håp. Men Gud så det annerledes, og ninivittene omvendte seg, i det minste for en stund, da de hørte Jonas forkynnelse. Men i Ninives tilfelle var det en pest i 765 f.Kr., en solformørkelse 15. juni 763 f.Kr., en ny pest i 759 f.Kr., og så kom Jonas i 758/757 f.Kr.

3) De troendes bønner. Samuel sier: «Hva meg angår, så er det langt fra meg å synde mot Herren ved å slutte å be for dere. Og jeg vil fortsette å lære dere den gode og rette veien.» 1. Samuel 12:23. 2. Krønikebok 7:14 sier: «Og hvis mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender seg bort fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og helbrede deres land.»

4) Ingen ineffektiv bønn. Våre bønner kan være ineffektive hvis vi ignorerer de fattiges rop, ifølge Ordspråkene 21:13. En rettferdig person hjelper de fattige, ifølge Salme 41:1 og Ordspråkene 29:7. Andre ting kan også hindre våre bønner.

5) De troende der har ikke sovnet inn. Som lysets og dagens barn må kristne våkne opp fra søvnen, slik Efeserne 5:13–14 sier. Vi bør være våkne for å være på vakt i vårt oppdrag og oppmerksomme på hva som skjer rundt oss, i stedet for å sove, slik 1. Tessalonikerbrev 5:6–7 advarer mot. Mens skipet var i ferd med å synke, sov Jona i lasterommet i Jona 1:5. I Dommernes bok 16:19 sov Samson i Delilas fang rett før filisterne fanget ham. Laodikea var verken varm eller kald i Åpenbaringen 3:14-16.

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) skrev: «La oss inderlig be og stønne med stadige bønner. For vit, kjære brødre, at jeg for ikke lenge siden også ble bebreidet for dette i et syn, at vi var søvnige i våre bønner, …» Cyprianus’ brev, brev 7, kap. 5, s. 286

6) Troende forkynner fortsatt omvendelse. Vi må gå ut og forkynne ordet, slik Paulus formaner Timoteus i 2. Timoteus 4:2. Det er flott å forkynne om Guds kjærlighet, men i Bibelen, fra Jona og de andre profetene gjennom Jesus Kristus og helt frem til Åpenbaringen, forkynnes det mer om at mennesker trenger å omvende seg enn om Guds kjærlighet. Jesus sa: «Ve dere når alle mennesker taler godt om dere» (Lukas 6:26). For hver gang du har fortalt noen om Guds kjærlighet, hvor mange ganger har du da bedt noen om å omvende seg?

7) Tidspunktet for Guds hensikter: Gud reiste opp Farao til en maktposisjon. Gud tilintetgjorde Faraos hær i 2. Mosebok 14:23–28, men bare på Guds helt perfekte tidspunkt.

8) Sannsynligvis andre faktorer som vi ikke er klar over.

Så vi kjenner ikke Guds råd, men rent praktisk sett i dag må vi spørre oss selv hvor langt et land må gå før Gud sier: «Glem å omvende dere og søke Guds beskyttelse, det blir bare ødeleggelse.»

(sitatene er hentet fra Berean Standard Bible)

Spørsmål: Hvorfor skulle noen i Jesaja 5:2 grave opp en vingård for å fjerne steinene med en hakke, i stedet for en plog?

Svar: Det hebraiske ordet indikerer her en hakke, noe som tyder på en langsommere og mer omhyggelig måte å omsorgsfullt ta vare på en jordlapp på. Man måtte bruke en hakke i stedet for en plog hvis terrenget var for kupert.

Spørsmål: Hvordan kan noen ting i Jesaja 5:4 være «stinkende frukt»?

Svar: Dette er ikke bare ville druer; den bokstavelige hebraiske teksten er «stinkende frukt». Forestillingen om dårlige druer finnes også i Jeremia 2:21 (vill vinstokk); 24:2 (dårlige fiken); og 29:17 (dårlige fiken igjen). Disse er ikke bare verdiløse, de etterlater en vond lukt, og hvis man spiser dem, en råtten smak i munnen.

Åndelig stinkende frukt er noe som burde være godt, nyttig og behagelig. Men overraskende nok har det vist seg å være dårlig, verdiløst og illeluktende. En kristen leder som har gått på avveie, eller en kristen organisasjon som har gått på avveie, kan stinke verre, åndelig sett, enn å ikke ha noe i det hele tatt.

Et eksempel på dette er at etter andre verdenskrig arbeidet noen kristne misjonærer fra presbyterianske og andre kirker i Japan. De inviterte den liberale presbyterianske teologen Paul Tillich til å tale. Det gjorde han, og han spredte sine kritiske synspunkter om påståtte feil i Bibelen, og den spirende vekkelsen i Japan stoppet opp.

Spørsmål: Hva er ordspillene (puns) i Jes 5:7?

Svar: Ordene «rettferdighet» og «blodsutgytelse» er mishpat og mispah på hebraisk. Rettferdighet og nød heter på hebraisk «sedaqah» og «se’aqah». I «The Expositor’s Bible Commentary», bind 6, s. 48, står det at noen har forsøkt å oversette både betydningen og ordspillet. G.H. Box oversatte dette i «The Book of Isaiah» slik: «For han så etter rettferdighet – men se, massakrer! For rett – og se, opprør!»

Spørsmål: Hva er de seks veene i Jes 5:8–23, og hvordan henger de sammen?

Svar: Her er de seks veene, selv om den siste består av to deler.

Jesaja 5:8–10: Ve de rike jordbesitterne som prøver å kjøpe opp all jorden. Livet deres er opptatt av å samle rikdom og maksimere profitt, uansett hvem som måtte bli skadet.

Jesaja 5:11–17: Ve de som drikker seg fulle fra morgen til kveld. Det er drikken som får dem opp om morgenen. Faktisk er hele deres livsgrunnlag nytelse og fornøyelse. De må jo bruke pengene sine på noe.

Jesaja 5:18–19: Ve de som sier at Gud ikke vil gjøre noe. Kanskje håper de at Gud ikke vil gjøre noe, eller legge merke til deres onde handlinger. De føler ingen skyld for den forrige ve-erklæringen.

Jesaja 5:20: Ve dem som benekter forskjellen mellom godt og ondt. Det finnes mange slike mennesker i dag. Det er ikke bare at Gud ikke vil gjøre noe, men Gud ønsker ikke engang at noe skal gjøres.

Jesaja 5:21: Ve de som anser seg selv for kloke og derfor ikke vil lære av andre. De lever for å søke kunnskap og kanskje for å vise den frem for andre.

Jesaja 5:22–23: Ve dem som er stolte av sitt drikkeri, og dommerne som lar de ugudelige gå fri mot bestikkelse. Både personlig og samfunnsmessig har de frivillig forlatt all god dømmekraft og visdom. På overflaten høres dette ut som det motsatte av den forrige ve-erklæringen, men faktisk kan de to gå hånd i hånd.

Resultatet i Jesaja 5:26 er at Gud vil plystre på babylonerne for å få dem til å komme, omtrent som når man kaller på en hund, og de vil bli redskaper for Guds dom.

Spørsmål: Hva var galt med å slå sammen hus med hus, omtrent som leiligheter eller en stor herskapsbolig, i Jesaja 5:8?

Svar: Skriften sier det ikke, men det kan være av to grunner.

1. Rike grunneiere, som hadde monopol på arbeidsplassene, kunne undertrykke arbeiderne, slik Jakob 5:1–6 viser.

2. Selv uten det er Gud ikke fornøyd med at sitt folk nyter velstand uten å vise ham noen takknemlighet.

Spørsmål: I Jes 5:10, hvor mye er dette?

A: I moderne termer betyr det at en vingård på omtrent ti acre kun vil gi et utbytte på rundt 6 gallon vin. Det er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå dette når man tar hensyn til insekter og plantesopp, for ikke å snakke om ødeleggelser forårsaket av andre mennesker.

Q: I Jes 5:12, er denne negative omtalingen av instrumenter ved drikkegilder en kritikk av all bruk av mekaniske musikkinstrumenter?

A: Nei. Alle kristne kan være enige om to punkter.

1. En del bruk av musikk, i andre religioner og i sekulær rock- og rapmusikk med vulgære, voldelige eller suggestive tekster, er ugudelig. Kristne bør spesielt unngå å lytte til ugudelig musikk.

2. Ingen, ikke engang medlemmer av Kristi kirke, er imot en viss bruk av mekaniske instrumenter utenfor kirken.

La oss håpe at ingen villedet forelder i Kristi kirke noensinne sier: «Du kan lytte til hvilken sekulær musikk du vil, selv med tvilsomme tekster, men jeg bør helst ikke ta deg i å lytte til musikk som ærer Gud!» Hvis ledere i Kristi kirke ikke tillater mekaniske instrumenter i kirken, men man kan bruke mekaniske instrumenter til å prise Gud utenfor kirken, hvorfor ikke slutte å gå i kirken? I stedet kan man bare møtes og prise Gud fritt, og hvis det tilfeldigvis er søndag morgen når man møtes, er det helt greit.

Den siste halvdelen av Jesaja5:12 viser at det ikke så mye handlet om instrumentene, men at de ikke hadde noen respekt for Herrens gjerninger. David og andre tilba Gud med musikkinstrumenter mange steder i Salmenes bok. Selv de hellige bruker lyre i himmelen.

Spørsmål: Hvorfor skulle folket i Jesaja 5:13 gå i eksil på grunn av manglende kunnskap?

Svar: Menneskets hukommelse er en vidunderlig, men likevel merkelig ting. Vi kan lett huske ting i mer enn 70 år hvis vi har repetisjon for å friske opp hukommelsen. Likevel synes jeg min hukommelse er svært nyttig, for når min kone ber meg gå til butikken for å kjøpe fem ting, kan jeg vanligvis huske minst tre eller fire. Folk som vokser opp i kirken og går på søndagsskole, kan lære mye om Bibelen; men hvis de forlater kirken, kan de i løpet av et tiår eller så glemme det de en gang visste. Du kan huske det som er dyrebart og verdifullt for deg.

Spørsmål: Hvordan utvider Sheol seg i Jes 5:14?

Svar: Sheol betyr graven, eller stedet hvor alle døde mennesker havner. Dette poetiske uttrykket betyr at befolkningen der vil øke. Uansett hvor stor appetitt og begjær de hadde på jorden, vil de møte en appetitt som er større enn deres egen: døden. Og dødens sult er rettet mot dem.

Spørsmål: Hvorfor nevnes ydmyke mennesker (eller en «lavtstående mann») i Jesaja 5:15?

Svar: Dette betyr ikke uvennlige, men snarere at folket vil bli erobret og alle vil ha en lav stilling. Tenk deg hvordan det ville være hvis ingen i vårt land var stolte, men alle var ydmyke fordi de var slaver. Er det vanskelig for oss å forestille oss? Det var vanskelig for dem også, i begynnelsen av Jesajas tjeneste.

Spørsmål: Hva er forholdet mellom hellighet og rettferdighet i Jes 5:16?

Svar: Svaret har to sider.

Gud er hellig, i den forstand at Han er avsatt til seg selv; Han utrydder synd i Sitt nærvær. Han er rettferdig i den forstand at Han straffer og belønner rettferdig. Men en tredje side ved siden av hellighet og rettferdighet er Hans barmhjertige kjærlighet, som sonet for vår synd gjennom Jesu Kristi offer på korset.

Vi er Guds hellige folk, og selv om vi ikke er syndfrie, skal vi streve etter å være syndfrie. Vi skal kjempe for å være hellige, siden Gud er hellig. Vi skal handle rettferdig, og vi trenger ikke å frykte Guds rettferdige straff over de ugudelige, for «fullkommen kjærlighet driver frykten ut», ifølge 1. Johannes 4:18.

Spørsmål: I Jesaja 5:16, opphøyer det Gud å sende mennesker til helvete?

Svar: Faktisk, ja. Selv om det riktignok ikke viser Guds kjærlige, vennlige side, viser det både Guds rettferdige side som dommer og Guds vrede. Som Norman Geisler en gang sa: «Helvete er den mest strålende av alle kristne læresetninger, fordi den beviser at mennesket er virkelig fritt.» Med andre ord ble mennesket gitt nok ansvar og frihet til at Gud tillot det å gjøre ting som fortjener helvete.

Det er et poeng her om å opphøye Gud som ikke bør overses. Å opphøye Gud betyr ikke å skjønnmale Gud og bare vise sannheten om Hans godhet og kjærlighet. Å opphøye Gud betyr å vise det fullstendige bildet, både av Guds godhet og strenghet (Rom11:22 ).

Spørsmål: Hva sier Jesaja 5:18–19?

Svar: Ve dem som sier at de ønsker at Gud skal komme snart, men likevel gjør urettferdige ting. Med andre ord bør de være forsiktige med hva de ber om.

Spørsmål: Hva er egentlig galt med å være vis i egne øyne, ifølge Jesaja 5:21?

Svar: Selv om det ikke fantes noen annen grunn til at Gud ikke likte det, ville det alene være grunn nok. Men det finnes mange flere grunner. Tenk deg å møte en elev på barneskolen som trodde han visste alt og var stolt av det. En barneskoleelevs kunnskap ligger nærmere en voksens kunnskap enn vår kunnskap ligger nær Guds kunnskap.

Ordspråkene 30:8–9 viser også at når folk tror de har nok, er det en tendens til å fornekte Gud og si: «Hvem er Herren?»

Spørsmål: Hva menes med denne metaforen om «mestere i å blande sterke drikker» i Jesaja 5:22–23?

Svar: De var eksperter på å blande alkoholholdige drikker, de var stolte av sin ekspertise, og andre beundret deres evner. Vær oppmerksom på hva du er stolt av, og hva andre beundrer deg for.

Spørsmål: Hvordan rettferdiggjør folk de ugudelige mot bestikkelse i Jesaja 5:23?

Svar: Man skulle tro at mafiaadvokater og enkelte forsvarsadvokater har et vers i Bibelen som er skrevet spesielt for dem. I rettssaker, kjøpsbeslutninger, fusjoner, politikk og andre situasjoner kan folk la den skyldige gå fri, la dem slippe lett unna og legge skylden på en annen part, eller legge skylden på én part når den egentlig var delt.

Spørsmål: Hvordan kan folk i Jesaja 5:24 forakte Guds ord?

Svar: De kan gjøre det på mange forskjellige måter.

Ignorere: Noen ser ganske enkelt bort fra det Bibelen sier. Til deres forsvar må det sies at de i det minste er ærlige om at de ikke følger Bibelen.

Håne det Bibelen sier, mens man trossig gjør ting på sin egen måte.

Omdefinere ordene. På den måten kan en person hevde å følge Bibelen, men si at de delene de ikke ønsker å tro på, bare er billedlige eller kulturelle. Dette kan høres overbevisende ut, fordi noen passasjer i Bibelen er billedlige eller kun gjaldt for en bestemt tid. En måte å se om noen ærlig prøver å tolke Bibelen riktig, er om de prøver å forstå hva den opprinnelige forfatteren hadde til hensikt.

Redusere: Noen kristne liberale hevder at Bibelen ikke er Guds ord, men at den inneholder Guds ord. Det de mener med dette, er at hvis du er enig i en del av Bibelen, blir den delen Guds ord for deg. Hvis du er uenig i en del, trenger du ikke å følge den.

Supplere: Noen, særlig katolikker og enkelte sekter, sier at Bibelen er god, men ikke tilstrekkelig. De mener det er nødvendig å ha ytterligere autoriteter og læresetninger på lik linje med Bibelen.

Erstatning: Noen som hevder å supplere eller legge til noe i Bibelen, erstatter i virkeligheten det Gud har lært med sin egen tradisjon. Jesus ga et eksempel på at fariseerne gjorde dette med sin tradisjon om «korban» i Markus 7:9–13.

Spørsmål: Hvorfor skulle Gud i Jesaja 5:26 heve et banner (flagg) her?

Svar: Det ville være noe som kan ses på avstand, som sier «kom hit». Med andre ord ville Gud tiltrekke seg mektige hærer, av assyrere og babylonere, mot Israels land.

Spørsmål: I Jesaja 5:26 og Sakarja 10:8, er det upassende at Gud angivelig «hveser», slik den muslimske Ahmad Deedat hevder?

Svar: Faktisk er det i Jesaja5:26 ikke snakk om å «hese», men om å «fløyte», slik man gjør når man kaller på en person eller et dyr. Jesaja5:26 sier: «[Han (Gud)] plystrer til dem i jordens ender.» På samme måte sier Sakarja 10:8: «Jeg [Gud] skal plystre til dem for at de skal samles.» Det er ikke upassende for Gud å kalle på noen, og de må komme og gjøre det Han befaler.

Spørsmål: I Jes 5:27–28, refererer denne hæren til babylonerne, eller til en hær i Åpenbaringen?

Svar: Dette refererer først og fremst til den babylonske hæren på den tiden.

Spørsmål: Hva betyr det i Jes 5:29 at de «bærer det bort, og ingen kan redde det»?

Svar: Noen oversettelser sier at byttet blir ført bort «i sikkerhet». Dette betyr ikke at byttet var i sikkerhet. Det betyr at rovdyret førte det døde byttet bort fra andre. Unge løver her er ikke unger, men snarere løver i sin beste alder.

Spørsmål: I Jesaja 6:1, var Jesaja fysisk til stede, eller så han et syn?

Svar: Selv om Jesaja kunne ha blitt fysisk ført til et annet sted, sier ikke disse versene dette. De snakker ganske enkelt om det Jesaja så, så han så mest sannsynlig et syn. NIV Study Bible s. 1025 sier også at dette sannsynligvis var et syn.

Spørsmål: Hvordan var kulturen på Jesajas tid, som beskrevet i Jes 6:1?

Svar: Dette var en skuffende tid. Det var en tid med velstand, i det minste i begynnelsen, men velstanden hadde ført til at de hadde fått et svekket syn på Gud og sitt behov for Ham.

Ussia døde i 740/739 f.Kr. De siste fem årene hadde Tiglat-Pileser III av Assyria vært på erobringstokt. Mange konger i Juda var onde, selv om noen var gode og fulgte Guds bud. Ussia var verken det ene eller det andre. Han tjente Gud og adlød Ham, inntil stoltheten hans tok overhånd, slik 2. Krønikebok 26:16–21 viser. Men selv om kongen (med liten k) var død, levde Kongen (med stor K) fortsatt og satt på sin trone.

Spørsmål: Er dette i Jesaja 6:1 et tilbakeblikk?

Svar: Selv om det kan være et tilbakeblikk til Jesajas kall før kapittel 1–5, er det ingen grunn til at det må være det. Gud ga de fleste profeter ord å forkynne uten å gi dem et himmelsk syn. Gud kunne ha brukt Jesaja til å profetere, og etter at Jesaja hadde vært lydig mot det, ga Gud ham et himmelsk syn og et himmelsk oppdrag.

Også i Amos 7:14–15 er det først mot slutten av boken at Amos gir et tilbakeblikk på da Gud kalte ham til å være profet.

Spørsmål: I Jes 6:1, er det Faderen eller Sønnen som sitter på tronen?

Svar: Skriften sier ikke noe om det, og kristne er uenige, men vi kan legge merke til følgende fakta.

I Åpenbaringen 5:1-8 skiller en guddommelig skikkelse som sitter på tronen seg fra Jesus Kristus.

Jesaja så Jesu herlighet ifølge Johannes 12:41. Johannes sa dette i sammenheng med Jesaja 6:10 og 53:1.

Spørsmål: Hvorfor er dette avsnittet i Jes 6:1–13 plassert midt i Jesaja 1–12?

Svar: Selv om Skriften ikke sier noe om det, kan vi se at Jesaja 6 er som et sentralt høydepunkt i Jesaja 1–12. Jesaja 1–5 er ganske generelle og gir bakgrunnshistorien, mens Jesaja 7–12 er moralske og historisk spesifikke. I Jesaja 7–11 blir treet hugget ned, men i Jesaja 11:1 og Jesaja 6:13 gjenstår en stubbe som fortsatt lever.

Spørsmål: Hvorfor var Jesaja i tempelet i Jesaja 6:1; var han prest?

Svar: Det finnes tre mulige svar.

a) Jesaja kan ha vært prest eller levitt, men dette verset verken støtter eller avkrefter dette.

b) Jesaja kan ha vært i den vanlige tempelgården, der alle jøder hadde adgang.

c) Gud førte Jesaja til tempelområdet i et syn.

Spørsmål: I Jes 6:2, hvor mange seksvingede serafene var det?

A: Jesaja sier det ikke. Men hvis serafene er de samme som de seksvingede, fire levende vesener i Åpenbaringen 4:6-9, var det fire.

Spørsmål: I Jes 6:2, er serafene her de samme som kerubene i Esek 1:5–25; 9:3; 10:1–22; 41:18 og de fire levende vesener i Åp 4:6–9?

Svar: Kristne har to synspunkter.

Nei. Bibelen ville bare ha brukt ett ord hvis de var de samme. Bibelen bruker to ord, så det bør vi også. Se Keil-Delitzschs kommentar til Det gamle testamente, bind 7, del 1, s. 191. Dette er Scofields synspunkt ifølge *1001 Bible Questions Answered*, s. 338.

Ja. Dette er så uvanlige vesener, og ingenting i noen av beskrivelsene er uforenlig med de andre beskrivelsene. Dessuten fremstilles kerubene i Esekiel 41:18 med et menneskelig ansikt og et ansikt som en ung løve.

Spørsmål: Hvorfor reagerte Jesaja slik han gjorde i Jesaja 6:5?

Svar: Jesaja er ikke overlykkelig over å se Gud; tvert imot er han fylt av ren redsel! Han vet at han er en mann med urene lepper, som bor midt blant et folk med urene lepper. Men i motsetning til de andre bekjenner og innrømmer han det.

Dette kapitlet er en merkelig sammenstilling av stor skjønnhet og stor redsel. Andre eksempler på mennesker som reagerte sterkt på å se Herren, finnes i Job 42:5-6; Peter i Lukas 5:8; og Johannes i Åpenbaringen 1:17.

Spørsmål: Hvorfor gjentas lovordet «Hellig» tre ganger i Jes 6:3?

Svar: Det er to svar.

a) På hebraisk uttrykte man superlativet av noe ved å gjenta ordet. Bare spør innbyggerne i Walla Walla i Washington om dette. «Walla» er et indiansk ord for vann, og Walla Walla var stedet der det var mye vann. Men i Jesaja 6 ble «hellig» sagt tre ganger.

b) Dette kan være en subtil henvisning til Guds treenighet: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, slik Eusebius av Cæsarea (318–325 e.Kr.), Athanasius av Alexandria (etter Nikæa), Gregor av Nyssa, Ambrosius av Milano (370–390 e.Kr.), Apostoliske konstitusjoner, Hieronymus av Stridon, Kyrillos av Alexandria (ca. 444 e.Kr.), Keil-Delitzschs kommentar til Det gamle testamente, bind 7, del 1, s. 193, og andre lærte. John Calvin og «The Bible Knowledge Commentary: Old Testament», s. 1044, er imidlertid uenige.

Spørsmål: Hvorfor tok en seraf en glødende kullbit og førte den til Jesajas lepper i Jes 6:6–7?

Svar: Først litt bakgrunnsinformasjon, deretter svaret. Jesajas bok inneholder mange overraskelser. I Jesaja 1–2 blir folket dømt i Guds rettssal, og etter dommen kommer uttalelsen: tilgitt. Jesaja sa at han var en mann med urene lepper som bodde blant et folk med urene lepper. Så hvorfor tar en seraf en glødende kullbit til hans lepper; for å brenne bort leppene hans? – nei, for å rense dem. Siden ordet «seraf» kommer fra «serap», som betyr «brennende» eller «den som brenner», ville det ikke være noe problem for en seraf å ta en glødende kullbit. Svaret ligger i Jesaja 6:7–8. Det er to punkter i svaret.

Jesaja 6:7 – For å fjerne Jesajas misgjerning; Jesaja bekjente at han var en person med urene lepper. Vi vet ikke om det var grovt språk, nedslående ord eller sarkasme, men uansett ville det gjøre ham dårlig egnet til å være en profet som talte Guds ord. Legg merke til at Jesaja enten ikke talte, eller ikke fikk lov til å tale, før leppene hans var renset.

Jesaja 6:8 – For å gjøre mannen med urene lepper til Guds talerør for å forkynne et presserende, viktig budskap.

Hvis du ser på deg selv som å ha en mangel som gjør deg uegnet for et område av Guds tjeneste, kan det hende du har rett. Men selv da kan Gud ikke bare tilgi deg, men også rense deg. Faktisk kan Gud til og med kalle deg til å tjene godt på en måte du tidligere var uegnet til!

Spørsmål: Var Jes 6:8–9 begynnelsen på Jesajas profetvirke, eller, hvis ikke, hvorfor kom han da med profetier før dette i Jesaja 1–5?

Svar: Noen kan komme til Kristus på et tidspunkt, og senere ha en «fjelltoppopplevelse» som i stor grad fordyper deres forhold til Gud og deres tjeneste. Selv om Jesaja 1–5 ga en generell oversikt over Jesajas senere tjeneste, er det ingenting som hindrer Jesaja i å profetere om disse tingene før han fikk sitt syn og Gud ba ham om å forkynne dette budskapet i Jesaja 6:8–9. Noen ganger kreves det en skremmende opplevelse for å skjerpe fokuset vårt, slik det skjedde med Jesaja.

Spørsmål: Hva ber Gud Jesaja om å forkynne i Jesaja 6:9–10?

Svar: Dette er en svært merkelig befaling. Jesaja skal fortelle folket at de IKKE skal forstå, at de skal ha harde hjerter og være åndelig blinde! Men i Jesaja 6:9–10 snakker Gud ikke om målet, men snarere om resultatet.

Budskapet Jesaja forkynte var enkelt. Faktisk ble Jesaja i Jesaja 28:9–10 kritisert for at han bare var egnet til å undervise i barnehagen. Et budskap til oss er at hvis vi holder budskapet vårt enkelt, er det større sannsynlighet for at folk vil forstå og huske det. I det minste husket evangelistene det, for dette er sitert i Matteus 13:14–15, Markus 4:10–12, Lukas 8:10 og Johannes 12:39–41.

Spørsmål: I Jes 6:9–11, siden Jesaja ble kalt av Gud og utførte Guds verk på Guds måte, hvor vellykket kunne Jesaja forvente at hans tjeneste ville bli?

Svar: Man kunne naivt tro at det helt sikkert ville bli vellykket. Men Gud fortalte profeten i Jesaja 6:9–11 at folket, i det store og hele, ikke ville omvende seg. Også andre profeter ble fortalt at de måtte kjempe, ellers ville de ikke oppnå særlig suksess, i Jeremia 1:18–19 og Esekiel 2:4–7.

Spørsmål: Hva er interessant ved verset i Jesaja 6:10?

Svar: Jesaja, som var en mester i stil, bruker her en kiasme. Han snakker om hjerte, ører og øyne, deretter øyne, ører og hjerte.

Spørsmål: Hva er det egentlig som sies her i Jesaja 6:11–13?

A: Folket vil være ufølsomt helt til denne ødeleggende straffen har funnet sted. Jesaja spør ikke hvor lenge det vil ta før dette begynner å skje, fordi folkets hjerter allerede var forherdet. Jesajas spørsmål handler snarere om hvor lenge det vil ta før denne dommen er over, og det ligger implisitt i spørsmålet hvor alvorlig den vil bli. Som en sidebemerkning er det én viktig forskjell mellom jødene/israelittene (før eksilet) og jødene (etter eksilet). Israelittene vendte seg ofte bort til avgudsdyrkelse, mens jødene aldri gjorde det. I Jesaja5:13 står det at Guds folk ville gå i eksil på grunn av sin manglende kunnskap.

Spørsmål: Hva er meningen med Guds svar til Jesaja i Jes 6:12–13?

Svar: Jesaja skulle profetere inntil han døde eller dommen kom. Imidlertid ville det være en rest av folket igjen etter dommen.

Spørsmål: Hva er et terebinth-tre i Jes 6:13?

Svar: Terebinth-treet er et vidstrakt tre som er mindre enn 25 fot høyt. Det vitenskapelige navnet er Pistacia terebinthus av varianten palaestina.

Spørsmål: Hvordan var israelittene og jødene i Jesaja 6:13 som et eiketre og dets eikenøtter?

Svar: En eik kan hugges ned, men stubben kan skifte ut nye skudd. Eikenøttene som gir opphav til en ny eik, kan leve selv om moderplanten dør.

Spørsmål: I Jes 6:13, hvor mange typer eiketrær finnes det i Palestina?

Svar: Det finnes omtrent 24 arter av eikeslekten (Quercus) i Palestina. Noen av artene er ilex, coccifera (kermeseik), palaestina, sessiliflora, lusitanica, aegilops og cerris.

Spørsmål: Hva er strukturen i Jesaja 7:1–17?

Svar: Dette er et kiasme.

7:1–2 Davids hus er truet.

- 7:3-6 Jesajas sønner og planene til den syrisk-samariske alliansen

- - 7:7-9 Herrens trøstende ord

- - - 7:10-12 Israelittenes vantro

- - 7:13-15 Herrens tegn på dom

- 7:16 Jomfruens sønn, og den syrisk-samariske alliansen skal bli ødelagt

7:17 Davids hus skal bli ødelagt

I et større perspektiv har Jesaja 7–12 blitt kalt «Immanuels sang».

Spørsmål: Hvem er Efraim her i Jes 7:2?

Svar: Navnet på denne sønnen av Jakob ble navnet på den største stammen i nord. Dette var et synonym for hele det nordlige riket. Den assyriske kongen Tiglat-Pileser III beseiret de forente hærene fra Syria (Aram) og Samaria. Selv om han bare okkuperte Damaskus og ikke Samaria, ble Samaria som militærmakt knust.

Spørsmål: Hvem var Sear-Jashub i Jes 7:3?

Svar: Dette var Jesajas sønn. Betydningen av navnet hans er «en rest skal vende tilbake».

Spørsmål: Hva ber Jesaja spesifikt Akas om å gjøre i Jes 7:4?

Svar: Uttrykket på engelsk «Calm down and be quiet» betyr at Akas skal holde seg rolig og ikke gjøre noe. Akas hadde tre valgmuligheter. Akas kunne 1) inngå allianse med Syria og Samaria, 2) inngå allianse med Assyria, eller 3) være nøytral. Jesaja sa i grunnen at han skulle velge det tredje, men i stedet valgte Akas det andre. Med andre ord valgte han tryggheten hos kongen av Assyria fremfor tryggheten hos Gud. Som Barry G. Webb sier i *The Message of Isaiah*, s. 64: «Uansett hva vi stoler på i stedet for å stole på Gud, vil det til slutt vende seg mot oss og fortære oss.»

Spørsmål: Hva er betydningen av at kong Pekah ikke nevnes ved navn (bortsett fra i Jes 7:1), men bare omtales som Remaljas sønn i Jes 7:5–6,9?

Svar: Dette kan være et uttrykk for forakt av to grunner. Pekah var ikke den rettmessige kongen av Israel. Pekah myrdet Pekahja og ble konge (2. Kongebok15:23 –30). I 2. Krønikebok 28:6 drepte Pekah 120 000 mennesker i Juda. Pekah regjerte i tjue år, og han ble på sin side myrdet av Hoshea i 2. Kongebok 15:30. Dessuten kan det hende at Tabeels sønn hadde tilranet seg tronen i Damaskus. Jesaja understreker at de var av så liten betydning at han ikke engang nevner navnene deres. Begge skulle være døde innen to år.

Spørsmål: Hva profeterer Jesaja i Jes 7:8 om 65 år?

Svar: Jesaja ga denne profetien rundt 734 f.Kr. I 734 f.Kr. erobret assyrerne Filistia og kystområdet. I 732 f.Kr. erobret assyrerne Damaskus, Transjordan, Galilea og Megiddo. I 722 f.Kr., omtrent 12 år senere, ble det nordlige riket erobret, de fleste israelittene ble deportert, og noen få andre folk ble ført inn. Imidlertid, i 669 f.Kr. (65 år fra 734 f.Kr.), førte den neste kongen, Esarhaddon, inn mange flere folk til Israel.

I 701 f.Kr. beleiret assyrerne Jerusalem, men Gud frelste Jerusalem fra assyrerne. 2. Kongebok 18–20 forteller mer om dette. For alltid frelste Gud sitt folk gjennom Messias’ soningsdød på korset.

Spørsmål: Hva er den litterære strukturen i Jesaja 7:8–9?

Svar: Dette har følgende struktur:

A1: For Arams hode er Damaskus

- B1: og Damaskus’ leder er Rezin

-- C1: Innen sekstifem år skal Efraim bli knust som folk

A2: Efraims hode er Samaria

- B2: og Samarias leder er Remaljas sønn

-- C2: Hvis du ikke står fast i troen din, vil du ikke stå fast i det hele tatt.

I tillegg til å være velskrevet poesi, ville en slik stil vise oss at enkelte linjer ikke ble lagt til eller slettet.

Spørsmål: Hvorfor ble Akas i Jes 7:10–11 bedt om å be om et tegn her?

A: Gud oppfordret Akas til å be om et tegn eller et mirakel fra Gud. Akas avslo å be om et slikt, sannsynligvis med tanke på 5. Mosebok 6:16. Men Jesajas anmodning gjaldt ikke et tegn for å bevise at Gud er den sanne Gud, men snarere, i likhet med Gideons, for å bekrefte at dette var Guds vilje. Men Akas brydde seg ikke om å be, fordi han hadde lagt sine planer uten å ta hensyn til Guds vilje.

I stedet valgte Akas å ikke be om et tegn, og derfor fikk Akas ikke et imponerende tegn å se. I stedet sørget Gud for en dobbel oppfyllelse av denne profetien. Ordet «kvinne» her kan oversettes som «ung jomfru» eller som «jomfru». Jesajas kone fikk et barn som umiddelbart oppfylte denne profetien. Det synes imidlertid ikke å være noe særlig mirakuløst ved denne fødselen. Flere århundrer senere skulle Jesus bli født av en jomfru.

Det kan bevises at tolkningen av dette ordet som «jomfru» ikke er en «kristen oppfinnelse», ettersom den greske Septuaginta-oversettelsen, skrevet flere århundrer før Kristus, oversatte dette ordet som parthenos, altså «jomfru». Den skeptiske boken Asimov’s Guide to the Bible, s. 532, unnlater å påpeke dette, og hevder i stedet feilaktig at det kristne synet hviler på ordet som er oversatt i King James-versjonen. (Senere, på s. 781, sier Asimov feilaktig at oversettelsen av dette ordet som «jomfru» går tilbake til Matteus, mens Septuaginta hadde brukt dette ordet lenge før.)

Spørsmål: I Jes 7:10–12, ville ikke Akas spørre da han ble bedt om å spørre?

Svar: På overflaten ser det ut til at Ahas ikke ønsket å synde ved å sette Gud på prøve. Imidlertid fulgte Ahas ikke Gud da Gud gjennom Jesaja påla ham å spørre.

Ahas kjente sitt eget hjerte. Kanskje hadde han ikke troen til å stole på at Gud ville handle i denne situasjonen, og han følte seg ukomfortabel i en situasjon der tro var nødvendig.

Hvis vi befinner oss i en lignende situasjon, må vi huske at det er Gud som utfører verket, ikke vi.

Ahas trodde på Gud intellektuelt. Men på dette tidspunktet stolte han ikke på at Gud ville frelse ham. I Jesu lignelse om de fire jordtypene nevnte Kristus dem som ville tro, men som ville falle fra i trengsel eller forfølgelse. Dette er et eksempel på ytre fromhet og indre hykleri. Men dessverre er Ahas ikke alene.

Spørsmål: Hvordan trøtnet Akas Gud i Jes 7:13, og hvordan kan mennesker trøtne Gud i dag?

Svar: Ikke bare trøtnet Akas Gud, men Davids hus, det vil si kongene av Juda, hadde trøtnet Gud. De ga seg ut for å følge Gud, men de adlød Ham ikke i sitt hjerte.

I dag kan Gud bli lei av mennesker som ærer Gud med sine lepper, men som har sitt hjerte langt fra Gud (Matteus 15:8–9; Jesaja 29:13).

Spørsmål: I Jes 7:14 og Jes 8:8, refererer «Immanuel/Emmanuel», som betyr «Gud med oss» eller «Gud er med oss», til Jesus Kristus?

Svar: Ja, ifølge Matteus 1:20–23. Også ugarittiske tekster bruker et lignende uttrykk for å kunngjøre fødselen av en kongelig. For øvrig, mens «el» var en vanlig del av et navn, er «Emmanuel» ukjent i Bibelen som navn eller tittel inntil det brukes her. Tertullian diskuterer også dette i «Mot Marcion», bok 3, kap. 12 (207 e.Kr.).

Som en historisk bemerkning kan nevnes at en av de første kristne som brukte disse tekststedene i apologetikk, var Irenaeus av Lyon i «Mot kjetteriene», s. 452 (skrevet ca. 182–188 e.Kr.). Origenes (225–254 e.Kr.) nevnte også dette som messiansk i «Origenes mot Celsus», bok 1, kap. 36, s. 411.

Spørsmål: Siden Messias i Jes 7:14 skal kalles Immanuel, hvorfor ble han da kalt Jesus i Luk 1:31?

Svar: En kinesisk kristen var svært forvirret av dette, og her er svaret han fikk.

Hvilket navn fikk du da du ble født? Det var ditt kinesiske navn, ikke sant? Hvilket navn kaller kollegene dine deg i USA? Det er ditt engelske navn, ikke sant? På samme måte er Messias’ egentlige «fødselsnavn» «Jesus». Men Jesus er Gud og har tittelen «Immanuel», Gud med oss.

Q: Henviser Jes 7:14–16 til kongen av Assyria, Hiskia, eller til Jesus?

Svar: Dette er et eksempel på en profeti med en dobbel oppfyllelse. For det første er det hebraiske ordet for «du» her i flertall. Denne profetien refererer sannsynligvis til noen på den tiden, trolig Jesajas (naturlig unnfangede) sønn, så vel som til Jesu jomfrufødsel. Ordet «jomfru» her er interessant. Det finnes to hebraiske ord for jomfru. Det ene hebraiske ordet (betulah) betyr kun «har aldri hatt samleie med en mann», men det er ikke det ordet som brukes her. Ordet som ble brukt (almah) har to betydninger: «har aldri hatt samleie med en mann» og også «en ung jomfru» generelt. Som bevis på at det andre ordet også ble forstått som «jomfru», brukte den greske oversettelsen av Det gamle testamente, kalt Septuaginta, ordet parthenos, som kun betyr «jomfru». Encyclopedia of Bible Difficulties, s. 267–268, påpeker også at av de syv gangene det hebraiske ordet almah brukes i Bibelen, refererer det hver eneste gang til en ung jomfru som aldri har hatt samleie.

Historisk sett besvarte Tertullian denne innvendingen i bok 3, kapittel 13, av «De fem bøkene mot Marcion» (207 e.Kr.). Han sier: «De blir imidlertid tilbakevist av denne betraktningen: At ingenting av tegnets natur kan komme fra det som er en daglig foreteelse, nemlig en ung kvinnes graviditet og fødsel. En jomfruelig mor anses med rette å være fremstilt av Gud som et tegn…»

Spørsmål: Siden de hebraiske ordene ha almah i Jes 7:14–16 kan bety både «den unge jomfruen» og «jomfruen», hvorfor sier Matt1:23 , at Jesaja 7:14–16 handler om en jomfru som skal få en sønn? Ble ikke dette oppfylt på Jesajas tid?

Svar: Mange profetier har en dobbel oppfyllelse. Spesielt i Jesaja 7:14–16 brukes det hebraiske ordet almah, som kan oversettes med «ung jomfru» eller «jomfru»; det er det samme ordet som brukes om barnet Mirjam, som var begge deler, i 2. Mosebok 2:8. Det fantes et annet hebraisk ord for «jomfru», betulah (som det akkadiske ordet batultu), men det ble ikke brukt her. Profetien ble gitt i 735 f.Kr., Syria ble ødelagt i 732 f.Kr., og 12 eller 13 år senere ble profetien oppfylt da assyrerne ødela og deporterte Israel.

En grunn til at betulah kanskje ikke ble brukt, er at det i gammel språkbruk heller ikke alltid betydde jomfru. For eksempel betyr betulah en gift kvinne i Joel 1:8 og flere ganger i Jeremia 25.

Denne profetien refererte også til en jomfrufødsel. Som bevis på at den ble forstått på den måten, oversatte Septuaginta – som ble oversatt over hundre år før Kristi komme – ordet som «parthenos», som kun kan bety jomfru. Selv om Septuaginta-oversettelsen ikke kunne gjengi begge betydningene, beviser den derfor at de jødiske oversetterne fullt ut aksepterte betydningen «jomfru».

I tillegg har *Hard Sayings of the Bible*, s. 300–302, tre avgjørende poeng:

a) «dere» er flertall. Dette betyr at tegnet gjelder hele Davids hus, ikke bare Akas.

b) Ordet «almah» kan referere til enten en ung jomfru eller en jomfru, men det finnes ikke et eneste tilfelle der det betyr en gift kvinne.

c) Den bestemte artikkelen foran «'almah» (ha’almah) tilsier at dette bør oversettes som «jomfruen/den unge piken».

Spørsmål: I Jes 7:14–16, kan den umiddelbare oppfyllelsen av denne profetien være fødselen av Hiskia, sønnen til Akas?

Svar: Nei, fordi Hiskia allerede ville ha vært født og var rundt ti år gammel på tidspunktet for profetien.

Spørsmål: I Jes 7:14, hvem var kvinnen som lå i fødselssmerter på dette tidspunktet?

Svar: Denne profetien har en dobbel oppfyllelse. Den endelige oppfyllelsen er Maria, Jesu mor.

Dette kan ikke ha vært Jesajas kone, fordi Jesajas kone allerede hadde et barn (Sear-Jashub) og dermed ikke var jomfru, og Jesajas barn ble ikke kalt Immanuel. På den annen side kan dette henvise til kvinnen som var forlovet som Jesajas andre kone, fordi hans første kone antagelig døde kort tid etter at Sear-Jashub ble født.

Konklusjon: I dag kan vi ikke si hvem kvinnen var i den umiddelbare oppfyllelsen, bortsett fra at sønnen ikke var Hiskia. Den endelige oppfyllelsen skjedde imidlertid med Maria og Jesus, slik det står i Matteus1:23 .

Spørsmål: Støtter Jes 7:15 begrepet om en alder for ansvarlighet?

A: Det underbygger det, men beviser det ikke. Det finnes en alder – som kan variere fra barn til barn – da de skiller mellom godt og ondt. Romerbrevet4:15 viser at synd fortsatt forekommer, men at den ikke regnes som en overtredelse når personen ikke var i stand til å vite at det var galt.

Mange kristne mener at spedbarn og små barn som dør, siden de ikke har begått noen forsettlige synder, vil komme til himmelen gjennom Jesus. Jesus er likevel nødvendig som deres frelser for å rense deres natur og tilgi deres uforsettlige synder.

Et alternativt synspunkt er at umiddelbart etter døden vil mennesker som dør uten kunnskap til å kunne ta imot eller avvise Jesus, få en mulighet til å ta den samme avgjørelsen som de ville ha tatt hvis de var i live. Støtte (men ikke bevis) for dette finnes i 1. Petersbrev3:19 –20 og 1. Petersbrev 4:5–6.

Et tredje synspunkt er at siden både de rettferdige og de urettferdige vil bli oppreist under tusenårsriket, vil de som ikke hadde noen mulighet før, få en mulighet da. Du kan lese om tusenårsriket i Åpenbaringen 20:2–11.

Spørsmål: Er det, som muslimen Ahmad Deedat hevder, upassende at Gud i Jesaja 7:20 kalles en «barberer»?

Svar: Jesaja7:20 sier ikke uttrykkelig at Gud er en barberer, men metaforisk sett vil Gud la assyrerne barbere skjegget av de ugudelige israelittene.

Det er to «poeng» å «ta opp». 1) En barberkniv gir en grundig barbering, og de ville ha en nær døden-opplevelse med den assyriske kniven rett inntil huden. 2) I den kulturen var det en fornærmelse å barbere en manns skjegg mot hans vilje, slik 2. Samuelsbok 10:4 indikerer. Nasjonen ville bli ydmyket av assyrerne.

Spørsmål: Hva er det egentlig som profeteres her i Jesaja 7:21–25?

Svar: Dette refererer til en gradvis klimaendring i Israel. Israel i dag, uten vanning, ville være tørrere enn det var i tiden før Kristus.

Spørsmål: Hvordan er strukturen i dette avsnittet i Jesaja 8:1–9:4?

Svar: Strukturen er ganske komplisert; det er fire profetier og to refleksjoner.

Profeti om en tid med mørke

Jes 8:1–4 Første profetiske ord: Raskt til å plyndre, raskt til å ødelegge

Jes 8:5–10 Andre profeti: En rolig elv eller en rasende elv

Jes 8:11–15 Tredje profetiske ord: Snublesteinen

Jes 8:16-18 Refleksjon: Hold fast ved profetiens ord og vent i håp

Jes 8:19-22 Refleksjon: Ignorer de falske profetene og lytt til Guds ord.

Etter dette følger en profeti om en tid med lys

Jes 9:1 Refleksjon: Ikke mer mørke: daggryet kommer

Jes 9:2-7 Fjerde profeti: De som vandrer i mørket, har sett et stort lys

Spørsmål: I Jes 8:1, bør dette ordet oversettes som «rull» eller «tavle»?

Svar: Det hebraiske ordet her, gillayon, betyr ganske enkelt en stor, flat skriveflate, så det kan oversettes begge deler. Det var sannsynligvis et stort skilt.

Spørsmål: Hvorfor ga Jesaja i Jes 8:1-4 sønnen sin navnet Maher-Shalal-Hash-Baz og fikk dette navnet skrevet ned?

Svar: Navnet, som betyr «rask til å plyndre, rask til byttet», symboliserer at all rikdommen i Damaskus og Samaria ville bli ført bort til Assyria. Dette er det lengste personnavnet i Bibelen. Han fikk navnet skrevet ned i tempelet som om det var et eierbevis. Jesaja, som representerer Gud, overfører formelt eiendomsretten til rikdommen i Damaskus og Samaria til Assyria. Tidspunktet for Jesaja 7 var tilsynelatende før Akas tok beslutningen om å støtte Samaria og Damaskus, be om Assyrias hjelp mot dem eller være nøytral. Tidspunktet for profetien i Jesaja 8 er tilsynelatende etter at Akas hadde bestemt seg for å gå med Assyria.

Noen ganger vil fiender, og det som nå ser ut som enorme problemer å håndtere, snart forsvinne uten at du trenger å gjøre noe. Hvordan vet vi når vi bør a) være stille, dvs. ikke overreagere, og b) straks gripe inn for å håndtere et problem? Det er her vi trenger Guds veiledning. Men utover det trenger vi også Guds fred. Det er fire trinn i enhver krise eller tilsynelatende krise: 1) be, 2) gjør det Gud vil at vi skal gjøre, 3) kommuniser med den vi trenger å snakke med, og 4) ha fred med det, ved å overlate resultatet til Gud. Som dronning Ester sa i Ester 4:16: «Og om jeg går til grunne, så går jeg til grunne!»

Spørsmål: Hva vet vi om denne Uria i Jesaja 8:2 og 2. Kongebok 16:10–16?

Svar: Denne Uria var en prest, ikke soldaten som ble drept på Davids tid. Han var tilsynelatende en yppersteprest, fordi han endret tilbedelsen i tempelet slik at den også omfattet de hedenske gudene fra Damaskus under kong Akas av Juda. Du kan lese mer om dette i 2. Kongebok 16:10–16.

Spørsmål: Hvem er profetinnen i Jesaja 8:3? Profeterte hun også?

Svar: Dette er Jesajas kone. Selv om hun kanskje profeterte, er det sannsynlig at hun ble kalt «profetinnen» fordi hun var profetens kone.

Spørsmål: Hva er Siloahs vann i Jesaja 8:6?

A: Også kalt Siloam-kilden, var dette den hemmelige, rolig strømmende underjordiske kilden som var Jerusalems vannforsyning. Denne livgivende bekken ble satt i kontrast til den voldsomme flommen i Eufrat-elven. På hebraisk omtaler også Josva 24:15 Eufrat som bare «elven». De «avviste» Siloa (ma’as på hebraisk) og gledet seg (mesos på hebraisk) over Rezins fall ved hjelp av deres allierte Assyria.

Spørsmål: Hvordan forholder ordet «Immanuel» seg til Jesus i Jesaja 8:8?

Svar: Immanuel betyr her «Gud være med oss», og sammenhengen er preget av fortvilelse, som i «Gud, hjelp oss». Selv om dette verset ikke forteller oss noe spesifikt om Jesus, lærer denne gjentakelsen av det messianske profetiske ordet i Jesaja7:14 oss hvordan vi kan stole på Guds løfter. Eufrats kraftige vann refererer til nasjonen Assyria, og muligens babylonerne, som nesten ville drukne Juda «opp til halsen».

Likevel, som det står i *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1051: «Ordet Immanuel forsikret tilhørerne om at Gud ikke hadde glemt sitt paktfolk og ville være med dem.»

Faktisk er ordet «Immanuel» det sentrale ordet i Jesaja 8:1–10. Når man leser Jesaja 8:1–8a og stopper midt i vers 8, kan man få inntrykk av at denne «flommen» av hærstyrker vil bli så voldsom at Juda vil bli utslettet for alltid. Likevel ville Guds løfte om Immanuel bli oppfylt, og dermed garantere at Juda ville overleve. Jesaja 8:8b–10 står i skarp kontrast til de foregående versene. De invaderende nasjonene ville bli knust. Merkelig nok inneholder det ingen løfte om at Juda skal seire, bare om at Guds fiender skal knuses, og for å understreke hvem som utfører knusingen, sier Jesaja 8:10b: «For Gud er med oss.»

Spørsmål: Hvordan kan man i Jesaja 8:12 vite om det er snakk om en konspirasjon eller ikke?

Svar: Noen mennesker bedømmer det ut fra den allmenne oppfatningen. Hvis andre som du respekterer sier at noe er en konspirasjon, så tror du at det er det. Når de sier at det ikke kan være det, så er det ikke det. Denne metoden mangler fakta og bevis. Og kanskje bryr de seg ikke engang om det.

En bedre måte er å se på bevisene, men ikke bare på egen hånd, men også sammen med andre.

1) Vær åpen for muligheten for at noe er en konspirasjon, og vær åpen for muligheten for at det ikke er det, uansett hvor upopulær den ene oppfatningen måtte være. Vær også åpen for konklusjonen om at du ikke vil kunne si det med sikkerhet uansett.

2) Samle inn alle bevisene, fra begge sider, ikke bare fra én side.

3) Kast de dårlige bevisene. For eksempel når en respektert offentlig person sier at noe er eller ikke er på en bestemt måte, og de ikke fremlegger noen bevis overhodet, kan du kaste det. Ofte uttaler kunnskapsrike, respekterte eksperter innen ett fagfelt seg med autoritet om noe innen et annet fagfelt, og deres autoritet der er fullstendig uholdbar. Men sørg for å ha et konsekvent filter. Noen ganger vil folk ikke akseptere bevis som strider mot det de ønsker å tro, med mindre det er nesten uomtvistelig bevis. Men de vil akseptere svake bevis og mangelfulle argumenter, så lenge de støtter deres side.

4) Se på argumentenes konsistens. For eksempel vil noen (men ikke alle) argumenter for abort like gjerne kunne brukes som argumenter for å drepe babyer sekunder før de blir født, eller til og med etterpå. Noen (men ikke alle) argumenter for den livsbevarende holdningen vil like gjerne kunne brukes som argumenter mot prevensjon, rytmemetoden eller annet.

5) Ikke tilskriv alltid motpartens intensjoner til profitt og ondskap. Noen ganger er det bare dumhet. Eller noen ganger kan det hende at du tar feil. Eller, mer subtilt, kan det hende at de for det meste tar feil, men at det er en liten del av det de sier som er berettiget.

6) Ta en beslutning. Noen ganger trenger imidlertid ikke en beslutning å være ekstrem, eller den må kanskje være veldig bestemt i én retning, eller det kan være en tredje vei. Eller kanskje konklusjonen din blir at du ikke kan vite det.

Noen ganger kan du studere, psykologisk sett, hvorfor noen mennesker tror på usannheter som at Holocaust aldri skjedde, at jorden er flat, at mennesker aldri landet på månen, eller at Muhammed aldri døde. (Noen muslimer har trodd dette gjennom historien, men de utgjør mindre enn 1 % av alle muslimer.)

Spørsmål: Hvordan er Gud et helligdom i Jes 8:14?

Svar: Selv om et tilfluktssted er et hellig sted, er ikke det det viktigste poenget her. Snarere var tempelet et tilfluktssted, og Gud er en tilflukt, slik at når man søker tilflukt hos Gud som sitt tilfluktssted, vil Gud gi dem ly. Den siste delen av Jesaja 8:14, som refererer til Herren, er sitert i 1. Petersbrev 2:8 som en henvisning til Kristus.

Spørsmål: Når ble denne profetien i Jesaja 8:18 oppfylt?

Svar: Denne profetien ble både oppfylt direkte i Jesajas levetid, da Assyria erobret Damaskus og Samaria, og i fremtiden.

Spørsmål: I Jesaja 8:19–20, hva er egentlig galt med å be om råd fra spåmenn og spiritister?

Svar: Gud sa at vi ikke skal gjøre det. Vi kan se minst tre grunner til at Gud ville si det.

1. Manglende tillit til Guds forsyn og veiledning. Vi kan stole på at Gud vil fortelle oss alt vi trenger å vite, selv om det kanskje ikke alltid er alt vi ønsker å vite.

2. Å stole på spådommer eller ånder er ikke det samme som å overlate livene våre til Gud. Å stole på medier og ånder åpner oss også for den demoniske okkulte verdenen.

3. Til slutt, siden folket gjorde dette, skjulte Gud sitt ansikt (og sin veiledning) for dem, i henhold til Jesaja 8:17.

Jeremia2:13 sier, i sammenheng med avgudsdyrkelse: «For mitt folk har begått to onde gjerninger: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har gravd sine egne cisterner – ødelagte cisterner som ikke kan holde på vannet.»

Jesaja 8:19 kan oversettes som «hviske og mumle», men det kan også oversettes på en spottende måte som «knirke og stønne».

Spørsmål: Har Jesaja 8:19–20 noe med mormonismen å gjøre?

Svar: Dette gjelder alle som søker råd hos det okkulte og de døde, ikke bare mormonismen. Det har imidlertid sammenheng med mormonene på minst tre måter.

Glass-looking var en okkult praksis på 1800-tallet, da en person hevdet å kunne finne nedgravde skatter ved å se i et glass. Dette var så vanlig at det i New York fantes en forordning mot dette. Joseph Smith jr. i den lille landsbyen Palmyra i New York ble dømt for forseelsen glass-looking. Det er funnet rettsprotokoller som bekrefter dette.

Kikksteinen. Joseph Smith gikk videre fra glasskikking til å hevde at han oversatte Mormons bok ved å se på en stein i en hatt.

Mormonboken «Abrahams bok» ble angivelig oversatt på samme måte, fra noen gamle egyptiske papyrer. Vi har disse papyrene i dag, og det er unødvendig å si at Josephs oversettelse var en forfalskning. Joseph skrev til og med en bok om egyptisk alfabet og grammatikk, der han tilsynelatende forsøkte å lære andre sin versjon av «reformert egyptisk».

Spørsmål: Hører Jes 9:1 og Jes 9:2 sammen, eller var det feil av Matt 4:14–16 å sette disse sammen?

Svar: De hører sammen fordi Jesaja 9:1 er en overgang mellom de to avsnittene.

Jesaja 9:1 kalles faktisk Jesaja 8:23 i moderne jødiske bibler og i New Jerusalem Bible. Det må innrømmes at Jesaja8:22 og 9:1 henger sammen, fordi Jesaja8:22 snakker om folk i mørket, mens Jesaja 9:1 snakker om at det ikke lenger skal være mørke.

Imidlertid snakker Jesaja 8:22 om folk som vil bli drevet bort inn i mørket, Jesaja 9:1 sier at det ikke lenger vil være mørke for Sebulon og Naftali, og Jesaja 9:2–7 forteller hvordan folket som var i mørket, skal se et stort lys.

Det er interessant at Asimov prøver å si at Jesaja 9:1, der de som var i tåke skal få den løftet, ikke har noe å gjøre med de som var i mørket og har sett et stort lys i selve neste vers.

Spørsmål: Hvordan ble det i Jesaja 9:1–2 oppfylt at hedningenes Galilea skulle bli æret?

Svar: Jesus tilbrakte mye tid i dette landet, som lå vest for Galileahavet. Det hebraiske uttrykket kan bety «dødens skygge» eller «mørkets land». Denne profetien ble eksplisitt oppfylt i henhold til Matteus 4:15–16. For øvrig kalles Jesaja 9:1 i kristne bibler Jesaja 8:23 i jødiske bibler, slik som den masoretiske teksten og den moderne JPS-oversettelsen. Innholdet er likevel det samme.

Forestillingen om at Messias først skulle vise seg i Galilea finnes også i den jødiske Talmud og den jødiske Midrash, ifølge *Litteratur-blatt des Orients*, 1843, kol. 776.

Spørsmål: Kan Jes 9:1, 6, 7 henvise til Bahá’u’lláh i bahá’í-troen, siden Jesus ikke bar regjeringen på sine skuldre (Bahá’u’lláh and the New Era, s. 261–262)?

Svar: Nei, regjeringen vil ligge på Jesu skuldre når Jesus kommer igjen. Dette kan ikke henvise til Bahá’u’lláh fordi:

a) Bahá’u’lláh ble ikke kalt «Mektig Gud» (Jesaja 9:6)

b) Bahá’u’lláh knuste ikke «byrdeoket» for folket i Galilea «som på Midjans dag» (Jesaja 9:4).

c) Bahá’u’lláh utøvde heller ikke noe styre, og bahá’íene hevder ikke at Bahá’u’lláh skal komme igjen.

d) Selv om bahá'íene kanskje ønsker å styre verden, er deres Internasjonale Rettferdighetens Hus uten betydning når det gjelder politikk og regjering i det 20. og 21. århundre.

Spørsmål: Hva betyr «Vidunderlig» (pele’ på hebraisk) her i Jes 9:6?

Svar: For det første er det et substantiv her og ikke et adjektiv; adjektivformen er «pel’i». Det hebraiske ordet har en bredere betydning enn på engelsk. De to formene kan bety «eksepsjonell», «fremragende» eller «spektakulær» (både i positiv og negativ forstand, som i 2. Samuelsbok 13:2). Det kan bety noe som bare Gud kan gjøre, det vil si noe overnaturlig. Vi har faktisk et moderne uttrykk som ligger svært nær denne betydningen av «pele’»: «utenom det vanlige».

Da en Herrens engel besøkte Samsons far Manoah, og Manoah spurte om navnet hans, spurte engelen Manoah hvorfor han spurte om engelens navn, siden det var «utenfor forståelse» (hebraisk pil’i, «vidunderlig») i Dommernes bok 13:18. Det betyr ikke at «vidunderlig» var navnet på en engel, men snarere at engelens navn var slik at enten hadde folk ikke lov til å få vite det, eller så var folk ikke i stand til å få vite det.

Spørsmål: Henviser dette i Jesaja 9:6–8 til Kristus?

Svar: Ja. Kristus er det greske ordet for Messias, og dette er definitivt en messiansk profeti, for Messias skal

a) Regjere over folket (Jesaja 9:6,7)

b) regjere på Davids trone (Jesaja 9:7)

c) fra den tid av og for alltid (Jesaja 9:7)

I den skeptiske boken *Asimov’s Guide to the Bible* (s. 534) står det at slike svulstige beskrivelser av en ideell konge kan henvise til kroningen av en konge som Hiskia. Hiskia var imidlertid allerede født og rundt 10 år gammel da profetiene i Jesaja 7–9 ble gitt. Interessant nok sier Bar-Kappara i Talmud b. Sanhedrin 94a at Gud opprinnelig ønsket å gjøre Hiskia til Messias og Sanherib til Gog og Magog, men at Hiskia ikke var verdig.

Spørsmål: Hvordan brakte Jesus fred i Jesaja 9:6, siden verden ikke er fredelig i dag?

Svar: Ved sin første komme ga Jesus oss fred i våre hjerter. Det er først ved sin gjenkomst at Jesus vil få slutt på stridighetene og bringe fred til denne verden. Selvfølgelig vil det til slutt være fred i himmelen.

Spørsmål: Hvordan kan Jesus i Jes 9:6 kalles «den evige Fader» og samtidig være en del av den sanne treenigheten?

Svar: Modalister og enhetspentekostaler bringer ofte frem denne innvendingen. Jesus er vår frelses far, og Faderen er i Jesus, men de er likevel to forskjellige personer. I *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 268, står det at det hebraiske uttrykket *abi’ad* kan oversettes enten som «evig far» eller «evighetens far». Uansett refererer Jesaja 9:6 til en sønn, som er det barnet som er født. Siden jeg selv er både sønn og far, kan Sønnen selvfølgelig være faren til vårt evige liv uten å være sin egen far.

Ordet «evig» refererer til at Jesus eksisterte før tidens begynnelse. Jesus er Faderen i den forstand at Gud Faderen bor i Jesus, som er vår frelses far, Hans faderlige herredømme.

Spørsmål: Siden Jesus i Jes 9:6 er «Mektig Gud», er dette da noe annet enn «Den Allmektige Gud»?

Svar: Nei. Jehovas vitner sier følgende i *Reasoning from Scriptures*, 1989, s. 413–414 (samme sidetall i 1985-utgaven): «Betyr dette at, fordi Jesus Kristus profetisk kalles ‘Mektig Gud’ i Jesaja 9:6, må Jesus være Jehova? Igjen svarer sammenhengen: Nei! Ingen av de avgudsdyrkende hedenske nasjonene skapte en gud før Jehova, fordi ingen eksisterte før Jehova. … Men det betyr ikke at Jehova aldri har skapt noen som med rette kan kalles en gud. (Sal 82:1, 6; Joh 1:1, NW). I Jesaja10:21 blir Jehova omtalt som «mektig Gud», akkurat som Jesus i Jesaja 9:6; men bare Jehova blir noensinne kalt «den allmektige Gud». – 1. Mos. 17:1.» (kursiv i originalen) Så selv om Jehovas vitner benekter at Jesus er Jehova eller den allmektige Gud, lærer de at Jesus «med rette kan omtales som en gud».

Jehovas vitner sier dette fordi de nekter å akseptere ett faktum: det finnes bare én Gud som vi skal følge. Det finnes bare én Herre som vi skal adlyde. De prøver å hevde at Jesus er en annen, mindre «mektig» gud. De sier at Jesus ikke er en Gud som skal tilbes eller som man skal be til, men bare i tittelen [og en tom tittel i tillegg!]. Folk har enten én Gud i sine tilbedelsessteder eller flere guder. I Guds menigheter ærer vi bare Gud.

Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd er forskjellige personer, men de er én uadskillelig Gud.

Spørsmål: Kan «Den mektige Gud» i Jes 9:6 virkelig bare bety «gudlignende helt»?

Svar: Nei, selv om en liberal kritiker mente det. Dette ordet for «den mektige» refererer til Gud i Jesaja 10:21.

Spørsmål: Finnes det i Jes 9:6 bevis på at jøder anså dette som en profeti om Messias?

Svar: Ja. Den jemenittiske Midrasjen 349–350 og Pereq Shalom s. 101 viser at noen jøder anså dette som messiansk.

Spørsmål: Hvorfor plasserer Jesaja 9:8–10:4 disse versene om nød og undergang rett etter versene om løfter?

Svar: La oss ta et skritt tilbake og se på den større sammenhengen.

Jesaja 7:1–16 (løfte til Juda og nød for Samaria), Jesaja 7:17–25 (nød for Juda), Jesaja 8:1–4 (løfte til Juda og nød for Samaria), Jesaja 8:5–15 (nød for Juda); Jesaja 8:16–18 (venter på løftet), Jesaja 8:19–22 (trengsel), Jesaja 9:1–7 (løfte), Jesaja 9:8–21 (trengsel). Jesajas profetier veksler mellom løfte og trengsel.

Denne delen av Jesaja kan nesten betraktes som en sang eller et dikt, og refrenget som går gjennom den finnes i Jesaja 5:25f; 9:12f; 9:17f; 9:21f; 10:4f.

Likevel er disse vekslende temaene ikke «sykluser», men snarere en nedadgående spiral. Hele avsnittet handler om moralsk forfall (9:9,17); Assyria ville plage dem (9:12); deretter sosial oppløsning (9:20–10:2); og nasjonal sammenbrudd som følge av den assyriske erobringen (10:3–4).

Spørsmål: Hva betyr «Mursteinene har falt» i Jes 9:10?

Svar: Dette refererer sannsynligvis til et jordskjelv i kong Jeroboam IIs tid (ca. 786–746 f.Kr.). Dette nevnes også i Amos 1:1 og 4:11. Metaforisk sett vil også samfunnets ledere og struktur vakle og falle fra hverandre foran assyrerne.

Spørsmål: Hvorfor omtaler Jesaja «hodet og halen» i Jes 9:14–16?

Svar: Dette språkbildet kalles en merisme, der to ytterpunkter nevnes for å omfatte alt som ligger mellom dem. De verdslige lederne var onde, og de religiøse lederne var onde. Hvor kunne folket henvende seg for å få undervisning, et forbilde eller gudfryktig autoritet? Så var problemet hovedsakelig de verdslige lederne, de religiøse lederne eller folket? Gud sier at det var alt det ovennevnte.

Spørsmål: Hvorfor er folket «brensel for ilden» i Jesaja 9:19?

Svar: Folket nekter å følge Gud, og de er gjenstand for Guds vrede (Efeserne 2:3). Kanskje har folket selv krysset en «grense for fortvilelse» (et begrep fra Francis Schaeffer), og de ville selv innse at da assyrerne og senere babylonerne kom, var de ikke annet enn brensel for ilden. Vi er alle skapt i Guds bilde og verdifulle i Guds øyne. Men de som aldri vil følge Gud (de fortapte), er bare brensel for ilden.

Som en sidebemerkning lærer den falske religionen hinduismen at ildguden Agni «koker mennesker» etter at de dør. (Rig Veda 10.16.1-2 s. 49). Hinduer ønsker å gjenforenes med den kosmiske flammen, der all individualitet blir ødelagt.

Spørsmål: Henviser Jes 9:20 til kannibalisme?

Svar: Nei, bare metaforisk. Dette er ikke kannibalisme, men selvfortæring på to måter.

Militært sett kjempet israelittene i det nordlige riket ofte mot folket i Juda på Jesajas tid, slik det står i Jesaja 9:21.

Åndelig sett skadet både enkeltpersoner og folket samlet seg selv og sine barn gjennom sin vedvarende synd.

Spørsmål: Hvordan lager folk urettferdige lover i Jes 10:1–3?

Svar: Her er hva en mektig regjeringsleder sa: «Det er beklagelig at de rike og mektige altfor ofte bøyer regjeringens handlinger til sine egoistiske formål.» Sitatet er fra USAs president Andrew Jackson (1767–1845) (sitat fra The Great Quotations, s. 355).

Kilden til sitatet er interessant. Det var Andrew Jackson som beordret den amerikanske hæren til å tvangsflytte cherokeene fra deres land, i det som senere ble kjent som «Tårenes vei», selv om det forelå en traktat mellom dem og den amerikanske regjeringen som tillot dem å bli boende på landet. Da det ble truet med å anlegge sak mot dette i Høyesterett, spottet Jackson rettferdigheten (Ordspråkene19:28 ) og sa: «Hvilken hær har de?»

I mange tilfeller er ledere enten ikke klar over at de vedtar urettferdige lover, eller så glemmer de beleilig rettferdighet når det ikke er viktig for dem.

Et annet eksempel er når regjeringen stjeler det meste av bistanden. Dette skjer i Midtøsten og Afrika.

Et tredje eksempel er at dhimmiene (ikke-muslimer som lever under muslimsk styre) måtte betale en ekstra skatt for ikke-muslimer kalt jizya. Satsen varierte fra tid til annen. På det laveste var den et par dirham for en fattigere person. På det verste kunne den utgjøre 20 % av formuen, eller 50–80 % av avlingene årlig. Se https://swap.stanford.edu/was/20090719094909/http:/en.wikipedia.org/wiki/Jizya for mer informasjon.

Et fjerde eksempel er at det i Amerika tidligere fantes «hovedskatt». Hvis man var for fattig til å betale hovedskatten, fikk man ikke lov til å stemme. Denne urettferdigheten fratok de fattige stemmeretten.

Spørsmål: I Jesaja 10:1–3: Hvis det vedtas en lov som ikke strider mot Bibelen, er den loven da nødvendigvis i orden?

Svar: Nei. Man kan følge lovens bokstav, men bryte lovens ånd. Man kan unngå å bryte et bestemt bud i Det gamle testamente, men likevel unnlate å følge det Bibelen sier om ikke å undertrykke andre.

Spørsmål: Hva er strukturen i dette diktet i Jesaja 10:5–15?

Svar: Dette ligner på en kiasme, bortsett fra at det er to parallelle (i stedet for symmetriske) deler.

10:5 Assyria: Herrens redskap for hans formål

- 10:6-11 Herrens og Assyrias ulike motiver

- - 10:6 Herren ønsker rettferdig straff

- - 10:7-11 Assyria ønsket å erobre verden

- 10:12-14 Herrens og Assyrias ulike vurderinger

- - 10:12 Herren så stolthet og selvforherligelse

- - 10:13-14 Assyria så sin egen dyktighet og suksess

10:15 Assyria: Et redskap for den allmektige Herren

Spørsmål: Hvordan kunne Gud bruke Assyria i Jes 10:5, siden Assyria var så ond og grusom?

Svar: Ikke bare kunne Gud bruke de onde assyrerne til sine formål, men Gud bruker til og med Satan og demoner til sine formål. At Gud er ren og hellig, slik Han beskrives i Bibelen, hindrer Ham ikke i å la alle ting virke sammen som en del av Hans plan (Efeserne1:11 ).

Spørsmål: I Jesaja 10:12, hvordan og hvorfor straffet Gud kongen av Assyria?

Svar: Gud straffet Assyria på minst tre måter.

1. Den assyriske hæren ble utslettet.

2. Kongen av Assyria døde.

Årsaken til at Gud straffet Assyria, etter at Gud hadde brukt dem til å fullføre sin vilje, var at assyrerne ikke ødela for å oppfylle Guds vilje, men for sine egne egoistiske og onde formål. Gud straffet deres voldelige ondskap, men Gud brukte samtidig også deres voldelige ondskap.

3. Assyrernes folk ble beseiret og skulle aldri reise seg igjen. De ble imidlertid ikke alle drept. Tatian, den kristne forfatteren og senere enkratittiske kjetteren, var assyrer. Dessuten hadde Gud sagt at en liten rest av assyrerne ville bli igjen. Etter at de ble ødelagt av babylonerne, skyterne, mederne og perserne, fortsatte de få overlevende å bo i det området. Til slutt ble assyrerne kristne. I 1915, under folkemordet på assyrerne, ble 250 000–300 000 drept av tyrkere og kurdere etter at Russland hadde sviktet dem (da det ble kommunistisk) og armenerne ble beseiret. I dag er det omtrent 3,2 til 5 millioner.

Som en sidebemerkning var løver et symbol på det assyriske riket. Perserne elsket å jakte på løver, og løver ble utryddet i Midtøsten etter at perserne kom til makten.

Spørsmål: Hva er uvanlig ved stilen i disse versene i Jes 10:13–14?

Svar: Disse versene er bevisst skrevet i stil med en assyrisk seiersinskripsjon.

Spørsmål: Hva sier Jesaja 10:14 om den assyriske holdningen?

Svar: Assyrerne var stolte av at de kunne erobre så mange «egg», dvs. byer, så lett utelukkende på grunn av sin egen makt. De erobret byene Kalno og Arpad i 738 f.Kr., Damaskus i 732 f.Kr., Samaria i 722 f.Kr. og Hamat i 720 f.Kr. I Jesaja 10:10–11 anså assyrerne «gudebildene» i Jerusalem som ikke viktigere enn gudebildene i andre byer.

Spørsmål: Hvordan kan en øks i Jes 10:15 reise seg mot den som bruker den, slik assyrerne reiste seg mot Gud?

Svar: Akkurat som det er meningsløst, utakknemlig og latterlig for en livløs øks å vende seg mot den som bruker den, så var det også for assyrerne – som var levende mennesker og ikke økser – å prøve å motsette seg Gud. Likevel klarte ikke de sterkeste assyriske krigerne, kledd i den beste rustningen, å motstå bakteriene i en pest. I Jesaja10:16 står det at Gud ville «sende en ødeleggende sykdom blant Assyrias sterke krigere».

Spørsmål: Hvordan er versene i Jes 10:16–34 bygget opp?

Svar: Dette er en parallell del.

10:16–23 Hærskarenes Herre skal dømme

- 10:16-19 Gud vil dømme Assyria og la bare en rest være igjen

- 10:20–23 Gud skal dømme Israel, og en rest skal vende tilbake

10:24–34 Hærskarenes Herre vil handle med kraft

- 10:24-26 Beskytte og bevare resten av Israel

- 10:27-34 Dømme og tilintetgjøre assyrerne

Spørsmål: Hva sier Jes 10:16–19 om en ild her?

Svar: Den forrige metaforen om fugleeggene handlet om hvor raskt og lett assyrerne erobret. Denne metaforen går enda lenger: akkurat som de assyriske erobringene spredte seg raskt som en ild, så vil deres undergang skje ved Herrens ild.

Spørsmål: Hva er de to måtene å se på denne metaforen på i Jes 10:17-18?

Svar: Her er de to delene.

Når assyrerne nærmer seg Jerusalem, marsjerer de inn i en lysende ild.

Assyrerne tror de marsjerer inn i strålende herlighet.

Spørsmål: Hva skjedde med Israels «ti tapte stammer» i Jes 10:20–22?

Svar: Slik rent salt går «tapt» når det blandes med leire, ble folket fra de ti stammene i Israel assimilert inn i de andre folkeslagene i Midtøsten. Spesielt giftet mange av israelittene som ble igjen i Israel seg med de fremmede som var blitt ført inn, og ble samaritanere. Da jødene vendte tilbake fra Babylon, var det også medlemmer av de ti stammene blant de hjemvendte.

Dette hebraiske ordet sa’ar, som betyr «rest» eller «overlevende», var hvordan de hjemvendte jødene skulle tenke på seg selv. Som troende i en fallen verden kan vi også tenke på oss selv som en rest.

Spørsmål: Hvorfor skal Sion (Jerusalem) ifølge Jes 10:24 ikke frykte Assyria, siden Assyria senere beleiret Jerusalem i en svært hard beleiring?

Svar: Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret.

Jerusalem ble aldri erobret eller ødelagt av assyrerne.

Dessuten kan dette ha blitt skrevet etter den mislykkede beleiringen.

Uansett ville denne profetien forbli evig gyldig etter den tiden.

Spørsmål: Hva er det uvanlige med oksenes åk her i Jesaja 10:27?

A: Et åk var ofte et tverrstykke av tre, eller et halsbånd, for å spenne oksene foran en plog. Vanligvis gnir treet mot oksene og kan forårsake blødninger eller blåmerker. Men her er bildet det motsatte. Gud vil frigjøre oksen (Israel og andre erobrede nasjoner) fra åket med å tjene Assyria.

Spørsmål: I Jes 11:1–3, refererer dette til den fremtidige Messias og tusenårsriket?

Svar: Ja. Ikke bare sier kristne dette, men det gjør også Dødehavsrullene-kommentaren til Jesaja 4Q161. Ifølge *The Dead Sea Scrolls in English*, 4. utg., s. 321, sier kommentaren: «[Tolket betyr dette at det gjelder Davids Gren] som skal stå frem ved slutten [av dagene] … Gud vil støtte ham med [maktens ånd og gi ham] en trone av herlighet og en krone av [hellighet] og fargerike klær … [Han vil legge et septer] i hans hånd, og han skal herske over alle [nasjonene]. Og Magog … og hans sverd skal dømme [alle] folk.»

Dette er også messiansk ifølge Targum Jesaja og den babylonske Talmud.

New International Bible Commentary, s. 730, legger til at selv om vi ikke vet nøyaktig når i Jesajas tjeneste han ga Jesaja 11–12, ville avsløringen av «sluttspillet» uansett stå i skarp kontrast til de fryktelige og ugudelige situasjonene de slet med på den tiden.

Spørsmål: I Jes 11:2–4a, 5 refererer dette direkte til Messias som hersker over oss, men hvordan forholder dette seg også til de ideelle regjeringslederne?

Svar: Her nevnes Ånden som hviler over ham, samt hans karakter og visdom. Det nevnes hans glede i Herren og hans treffsikre vurdering av forhold og mennesker. Hans grunnlag er rettferdighet og trofasthet. Det ligger også implisitt, selv om det ikke nevnes direkte, at han bryr seg om folket for å regjere dem på en god måte.

Spørsmål: Hva betyr disse metaforene om tre i Jes 11:1,4; Jes 9:18-19 og Jes 10:33-34?

A: Jesaja 9:18–19 sier at Gud skal brenne opp tornekratt, torn og skogkratt blant Israels folk. Jesaja 10:33–34 nevner at grenene blir kappet av «med skremmende kraft», de hovmodige, og at skogkrattet blir hugget ned. Jesaja 11:1 stiller dette i kontrast til et skudd som spirer frem fra stubben til Isai, som ifølge 1. Samuelsbok 16 var Davids far. Skoger kan symbolisere en leder og hans krigere, et land eller et folk, eller mer generelt en autoritet og et fast innslag og en tradisjon i et samfunn. «Skogkrattet» vil bli ryddet bort, og i stedet for det vil skuddet fra stubben til Isai vokse frem.

Når Kristus kommer igjen, skal Han «slå jorden med sin munns stav» (Jesaja 11:4). Med andre ord vil Guds fiender, som synes å utgjøre en hel skog, bli hugget ned når Kristus kommer for å regjere i tusenårsriket. Omfanget av Kristi herredømme vil ikke bare omfatte Israel, men alle nasjonene, til og med Guds fiender, og til og med dyreriket.

Spørsmål: Kan Jes 11:1–10 henvise til Bahá’u’lláh i bahá’í-troen, fordi deler av dette ennå ikke er oppfylt? For eksempel å drepe de ugudelige, at løven og oksen ligger sammen, osv. (Some Answered Questions s. 62–66 og Bahá’u’lláh and the New Era s. 266–267)

Svar: Nei. Selv om Kristus oppfylte noen av disse ved sitt første komme, vil andre bli oppfylt ved hans gjenkomst. Grunnen til at bahá’íene forvrenger dette avsnittet – og at det ikke refererer til Bahá’u’lláh – er at:

a) Jesus, ikke Bahá’u’lláh, var en etterkommer av Isai (Jesaja 11:1,10)

b) Jesus, ikke Bahá’u’lláh, skal «drepe de ugudelige med pusten fra sine lepper» (Jesaja 11:4b). c) Med Bahá’u’lláh skjedde det motsatte: mange bahá’íer ble slått ned; det var ikke Bahá’u’lláh som utførte drapene.

d) Løven og oksen og andre dyr lå heller ikke sammen da Bahá’u’lláh kom. (Jesaja 11:6–8)

e) Jesu evangelium oppfyller «jorden skal bli full av kunnskap om Herren» (Jesaja 11:9). Per i dag har de fleste mennesker i verden ingen anelse om hvem Bahá’u’lláh hevdet å være.

Spørsmål: Hvordan er Kristus både skuddet og roten til Isai i Jes 11:1,10?

Svar: På samme måte som Kristus er den første og den siste. Kristus er roten, det livgivende fundamentet for vår tro og vårt håp. Kristus er også banneret som folk kan strømme til for livreddende beskyttelse. Kristus er den farlige løven som tilintetgjør Guds fiender, og han er også lammet som folk vil ønske å komme til. I et sunt tre, selv når grenene og stammen er hugget ned, lever roten fortsatt, og stammen og grenene vil vokse ut igjen.

Spørsmål: Hvordan kan Jesus i Jes 11:4 «dømme for de ydmyke på jorden» «med rettferdighet» og likevel «slå jorden med sin munns stav»?

Svar: Jesus skal komme igjen og føre krig. Hans vrede og makt vil gi Jerusalem beskyttelse.

Spørsmål: Hvordan er rettferdighet «beltet rundt hoftene» til Grenen i Jesaja 11:5?

Svar: Grenen er Jesus, og hans rettferdighet spilte en avgjørende rolle i at han ble vår frelser. Bare et menneske kunne være en mellommann som representerte menneskeheten. Bare en syndfri person kunne betale prisen for og være soningsofferet for hele verdens synder (1. Johannes 2:1–2).

Spørsmål: Når vil alle disse dyrene leve i fred med hverandre, som det står i Jesaja 11:6–8?

Svar: Dette vil skje under tusenårsriket, som er Kristi 1000-årige regjeringstid nevnt i Åpenbaringen 20:1-6. De vil ikke ha noen grunn til å frykte noen fare fra hverandre. Gud har makt til å endre kostholdet til alle dyr slik Han ønsker.

Spørsmål: I Jesaja 11:11, når vil Gud belønne resten «for andre gang»?

Svar: Etter at både assyrerne og babylonerne hadde underlagt seg Juda, skulle Gud likevel gjenopprette jødene etter eksilet på den tiden. På samme måte vil Gud føre sitt folk sammen igjen i løpet av tusenårsriket. For øvrig er Patros det øvre (sørlige) Egypt, fra Memfis sørover til Aswan. Så når det her står «Egypt», refererer det sannsynligvis til det nedre (nordlige) Egypt. «Havets øyer» vil være Kypros, Kreta, Sicilia, Sardinia, Korsika og de mange greske øyene. Jødene ble ikke sendt i eksil til disse øyene på Jesajas tid. Men rundt 200 f.Kr. befant jøder seg på øyene.

Spørsmål: Hvorfor snakker Bibelen i Jes 11:12 om jordens fire hjørner?

Svar: Dette er bare et uttrykk, som vi fortsatt bruker i dag, for himmelretningene.

Spørsmål: Når skal de gjenforente israelittene i Jesaja 11:13–14 «stupe ned på filisternes skråninger», «legge hånd på Edom og Moab» og gjøre ammonittene «underlagt seg»?

Svar: Verbene her antyder militær seier. Det finnes minst to muligheter.

Før Messias inntar tronen, vil jødene erobre disse landene. Filistia omfatter området som i dag utgjør Gazastripen. Edom og Moab ligger i det som i dag er Jordan, og ammonittene bodde i de områdene som i dag kalles Jordan og Syria.

Etter at Messias har tiltrådt som konge, vil denne erobringen finne sted. Dette kan skje ved slutten av tusenårsriket, når Satan oppvigler nasjonene mot Israel.

Uansett er dette et løfte om at de tingene de frykter og som gir dem stress nå, ikke lenger vil være bekymringer. Obadja 19–20 lover det samme.

Spørsmål: Hva er «det egyptiske havet» i Jesaja 11:15?

Svar: Dette er ikke Middelhavet, men Rødehavet. «Egyptenhavets bukt» (bokstavelig talt «tunge») skyldes sannsynligvis at Rødehavet er som en lang og ganske smal tunge som strekker seg ut i Det indiske hav. Dessuten nevnes det i Åpenbaringen 16:12 at Eufrat-elven skal tørke ut.

Spørsmål: Hvorfor skal det i Jesaja 11:16 anlegges en hovedvei for resten av Guds folk?

Svar: Det står ikke at mennesker anla den for Guds folk, men snarere at Gud brukte den som rute for sitt folk. I romertiden var en av de viktigste årsakene til kristendommens raske spredning de utmerkede romerske veiene, som muliggjorde omfattende og rask reisevirksomhet.

Husk at det fantes få lange veier på Jesajas tid. Etter at Kyros den persiske erobret Babylon, bygde han en vei fra Babylon til Egypt. De eneste to andre veiene forbant Sardis og andre byer i Lilleasia med Babylon, Susa og andre persiske byer.

Et alternativt synspunkt er at dette er den samme hovedveien som nevnes i Jesaja 35:8–10, som er for de frelste, sannsynligvis under tusenårsriket som nevnes i Åpenbaringen 20:1–7.

Spørsmål: Hva vil være de kristnes reaksjon når tusenårsriket kommer, ifølge Jesaja 12:1?

Svar: Det vil være en stor lovsang, noe som også virker som en passende måte å avslutte denne delen av Jesaja på. Men denne sangen er ikke bare en feiring av Guds tidligere seier, men et vitnesbyrd om Gud som skal forkynnes for hele jorden. Denne fremtidsprofetien og sangen i Jesaja 11–12 knytter seg til Jesajas tid og vår egen tid ved å vise oss at vi ikke skal leve i frykt, men i håp. Se forbi skuffelsene i vår tid og se frem til de spennende tidene når Gud vil handle på jorden.

Spørsmål: Hvordan er sangen i Jesaja 12:1–6 bygget opp?

Svar: Dette er en velskrevet sang, hvorav enkelte elementer ikke kommer frem på engelsk.

a1 Jes 12:1a En mann

- a2 Jes 12:1b Vil vitne om at Guds vrede har vendt seg til trøst

- - a3 Jes 12:2 Han vil synge en takkesang

b1 De frelstes fellesskap

- b2 Jes 12:4b-5 De skal prise Gud og forkynne for folkeslagene

- - b3 Synge på grunn av Herrens store gjerninger og visdom over hele jorden

c1 En kvinne

- c2 Vil rope og hyle

- - c3 Fordi den Hellige er stor og er blant oss

Spørsmål: Hvorfor er dette en kvinnelig person i hebraisk i Jes 12:6?

Svar: Skriften sier det ikke, men vi kan se et par grunner. Jesaja 12:1 omhandler en mannlig person, og ved å ha disse to versene som ramme for denne sangen, understreker Gud at den er rettet mot både menn og kvinner. Dessuten har disse kapitlene et «2. Mosebok-motiv», med Guds store gjerninger, vann, «styrke og sang» i 2. Mosebok 15:2 osv. Mirjam, Moses’ søster, var kjent for å rope ut i lovprisning til Herren. Det ble ikke nevnt noen mannlig medleder for lovsangen i Toraen; det var bare Mirjam. Både menn og kvinner var en integrert del av den individuelle og felles lovprisningen av Gud.

Spørsmål: Hva er fordelene ved frelsen i Jesaja 12:2?

Svar: Her er strukturen.

I innledningen står det at Gud er vår frelse.

Derfor vil jeg stole på ham og ikke være redd, for Herren er min styrke og min sang.

I konklusjonen har Gud blitt min frelse.

Spørsmål: I Jesaja 12:3, hvordan henter de glade vann fra frelsens brønner?

A: Gud har ikke bare frelst oss, men Han opprettholder også vår ånd. Vi kan komme til Ham for trøst, kjærlighet, og både når vi er i godt humør og når vi er nedstemte. Jesus sier at Han gir levende vann i Johannes 4:10-14.

Spørsmål: Støtter Jesaja 12:3 det katolske begrepet om nådeforråd?

Svar: Nei. Slik Gud opprettholdt israelittene under utvandringen fra Egypt, er Han i stand til å opprettholde oss fra Sine uendelige frelsesbrønner som aldri tørker ut. Ikke nøy deg med grunne, begrensede brønner av tvilsom renhet fra vesener som ikke er Gud. Jesaja 12:2 sier at Gud er vår frelse, ikke Maria eller noen andre. Vi respekterer troende som har gått foran oss, men selv de ville ikke ønske at vi skulle gjøre ting som grenser til tilbedelse av dem.

Spørsmål: Hva er de to forskjellige grunnene til at lovprisning strømmer ut av vårt hjerte i Jesaja 12:5–6?

Svar: Den første, i Jesaja 12:5, er på grunn av det Gud har gjort, og det Han har gjort for oss.

Den andre, i Jesaja 12:6, er at den hellige Gud har nedlatt seg til å være blant oss.

En tredje grunn, som ikke er nevnt her, er det Gud har lovet at Han skal gjøre.

Spørsmål: I Jes 13:1, 20–22; 14:14: Ble denne permanente ødeleggelsen av Babylon oppfylt før Kristus, eller vil dette bli oppfylt i fremtiden?

Svar: Kristne har hatt fem tolkninger.

689 f.Kr. Historie: Assyrerne plyndret Babylon i 689 f.Kr., mens Jesaja levde og før det babylonske riket.

612 f.Kr. Tidligere oppfyllelse mot Assyria: «The New International Bible Commentary» s. 731 antyder dette, og «The NIV Study Bible» s. 1037 samt «The Bible Knowledge Commentary»: Old Testament s. 1060, og S. Erlandsson i boken The Burden of Babylon sier at dette refererer til Assyria fordi «Kongen av Babylon» var en av de offisielle titlene til kongen av Assyria etter 689 f.Kr., etter kong Tiglat-Pilesers III tid. Men hvis dette virkelig var rettet mot Assyria, som på den tiden kontrollerte Babylon, hvorfor skulle det da være et eget avsnitt rett etterpå om Assyria? Denne tolkningen er derfor svært usannsynlig. Se *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 98–100, for mer om hvorfor det ikke refererer til Assyria.

464 f.Kr. Tidligere oppfyllelse mot Babylon: Babylon ble erobret av perserne og mederne i 539 f.Kr., selv om byen ikke led store skader. Babylon ble til og med en av hovedstedene i det persiske riket. Imidlertid gjorde Babylon opprør flere ganger, i 522, 521 og 464 f.Kr. Etter 484 f.Kr. ser det ut til at Babylon ble ødelagt, fordi de babylonske arkivene brått opphørte. Det finnes noen arkiver etter dette, men de stammer kun fra de persiske guvernørene og embetsmennene.

Fremtidig oppfyllelse: Selv om Babylon ikke er bebodd i dag, er profetien ennå ikke oppfylt. Babylon vil bli gjenoppbygget, og deretter vil den bli ødelagt i endetiden, som beskrevet i Åpenbaringen 17–19.

Dobbel oppfyllelse: Denne profetien er allerede oppfylt. Byen Babylon er allerede ødelagt og vil aldri bli bebodd igjen. Babylon i Åpenbaringen representerer et falskt religiøst system, med sentrum i en by på syv åser (som for eksempel Roma). Den vil bli ødelagt i endetiden.

Spørsmål: Hvorfor kalles Babylon «adelsmennenes porter» i Jesaja 13:2?

Svar: Dette er et ordspill. «Bab» og «Elyon», eller Babylon, betyr bokstavelig talt «gudenes port». Jesaja kalte den i stedet «adelsmennenes porter».

Spørsmål: I Jes 13:9, er Gud grusom?

Svar: La det ikke være noen tvil: Herrens dag er grusom. Gud har stor vrede, men Gud er også rettferdig.

Spørsmål: Hvorfor står det i Jesaja 13:17 at mederne ikke brydde seg om sølv eller gull?

Svar: Skyterne, et folk beslektet med mederne, samlet enorme gullskatter. I motsetning til dette dro mederne og perserne ikke på plyndringstokter etter bytte slik som skyterne gjorde. Mederne og perserne hadde som mål å beseire de lydiske og babylonske imperiene og å opprette sitt eget imperium. I stedet for å plyndre all rikdommen fra de underlagte folkene, slik assyrerne gjorde, dyrket mederne og perserne lojale undersåtter, selv om de beskattet dem.

Spørsmål: I Jes 14:1–17, har denne profetien om Jakob allerede gått i oppfyllelse?

Svar: Nei, jødene gjorde aldri sine fangevoktere til tjenere i den grad Jesaja snakker om. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av tusenårsriket som nevnes i Åpenbaringen 20:1–7.

Spørsmål: I Jes 14:4, burde det her stå «gullby»?

Svar: Dette hebraiske ordet er vanskelig å oversette, og noen tolket det som «gullby» på grunn av det arameiske (ikke hebraiske) ordet for gull. Dødehavsrullen 1QIsa viser imidlertid at oversetterne sannsynligvis forvekslet bokstavene d og r, og det er derfor Septuaginta og den syrisk-arameiske oversettelsen leser dette som «gullby». Det bør egentlig være «hovmodet/frekkheten har opphørt».

Spørsmål: I Jes 14:11–15, hvem er «morgenstjernen, daggryets sønn» her?

Svar: Det finnes tre synspunkter.

Satan: Dette er en «dobbel metafor». Bokstavelig talt var morgenstjernen det som så ut som en lysende stjerne på horisonten like før daggry. I dag kjenner vi denne «stjernen» som planeten Venus. Den ser lys ut, men forsvinner brått fra synsfeltet så snart solen står opp.

I Jesaja 14:1-11 er planeten Venus her en metafor for den onde menneskelige kongen av Babylon, en mann som, i likhet med assyrerne, nådeløst erobret og sendte fanger i eksil i stedet for å la dem vende hjem.

Men i Jesaja 14:12–15 kan dette ikke være et rent menneske. Snarere er kongen av Babylon en metafor for den virkelige herskeren bak kongen av Babylon, som kalles Lucifer, Satan og Djevelen. Vi kan lære av Jesaja 14:13–14 at den virkelige «arvesynden», dvs. Lucifers, var å ønske å stige opp til himmelen og bli som den Allerhøyeste Gud.

Blant dem som deler dette synet, finner vi:

Tertullianus’ «Fem bøker mot Marcion» (207–208 e.Kr.), bok 5, kap. 17, s. 466

Origenes’ «Kommentar til Johannes» (ca. 227–ca. 240 e.Kr.), kap. 13, s. 304

Eusebius av Cæsareas «Bevis for evangeliet» (318–325 e.Kr.), bok 4, kap. 9

Gregor den stores brev (ca. 540–604 e.Kr.), bok 5, brev 22, s. 172

Charles Ryries studiebibel, s. 1054.

The Expositor’s Bible Commentary, bind 6, s. 105

The Believer’s Bible Commentary, s. 950

The Tony Evans Bible Commentary, s. 645

En kanaanittisk gudinne (Ishtar ifølge W.F. Albright): Et annet moderne synspunkt er at dette ikke refererer til Satan, men snarere til en kanaanittisk guddom knyttet til morgenstjernen, som bodde sammen med de andre kanaanittiske gudene på fjellet Zaphon (Zaphon betyr «nord», som i Jesaja 14:13). Fjellet Zaphon var for kanaanittene det samme som Olympen var for grekerne. I den nord-kanaanittiske Ras Shamra-teksten prøver morgenstjernen å klatre høyere enn de andre himmellegemene for å utfordre El ‘Elyon, gudenes konge.

Men siden disse versene sier «sønn av» og «mann», er det usannsynlig at det var snakk om en kvinnelig gudinne. Dessuten var Marduk Babylons skytsgud, ikke gudinnen Ishtar. Uansett er blant dem som har dette synet:

J. Alec Motyers *The Prophecy of Isaiah*, s. 144–145

*The New International Bible Commentary*, s. 732.

Menneskets ånd uten Gud: Blant dem som fremmer dette synet, er følgende:

The Evangelical Commentary on the Bible, s. 484–485

*The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 100

Både det andre og det tredje synet: Barry G. Webbs *The Message of Isaiah*, s. 81, 83–84

Spørsmål: Hva sier Jesaja 14:9–11 om de døde?

Svar: Dette metaforiske språket sier at de ugudelige døde ventet på at kongen av Babylon skulle slutte seg til dem for alltid.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Lucifer i Jes 14:12–16?

Svar: Det hebraiske uttrykket her er «den lysende», og navnet Lucifer betyr «den lysende», så Hieronymus satte inn navnet Lucifer her da han oversatte Vulgata. Septuaginta sier «daggryets bringer», og den syrisk-peshitta-oversettelsen bruker navnet 'Aylel.

Spørsmål: I Jes 14:12–16, refererer dette til Satan (Lucifer) eller til en jordisk konge av Babylon?

A: Det refererer nesten helt sikkert til Satan, også kalt Lucifer. Stoltheten og grusomheten her passer ikke på noen konge av Babylon fra Jesajas tid og fremover. Her var kongene av Babylon.

627–605 f.Kr. Nabopolassar (Nabu-apal-usur)

605–aug./sept. 562 f.Kr. Nebukadnesar II (Nabu-kudurri-usur) Han var mektig, men ikke særlig grusom sammenlignet med assyrerne.

562–560 f.Kr. Evil-Merodak (Amel-Marduk)

Nebukadnesars sønn

560–556 f.Kr. Neriglissar (Nergal-Sharezer)

Nebukadnesars svigersønn

556 f.Kr. (2 måneder) Labashi-Marduk – Fra dette tidspunktet følte Babylon seg svært truet av den voksende makten til mederne og perserne

556–539 f.Kr. Nabonidus (Nabu-na’ia)

553–10/539 f.Kr. Belsasar (Bel-shar-usur) (medregent)

539 f.Kr. Perserne erobrer Babylon. Gubaru, en persisk general, blir utnevnt til konge av Babylon. Gubaru var egentlig en tidligere babylonisk guvernør som hadde gått over til perserne og ved hjelp av svik lot som om han vendte tilbake til Babylon for å forråde dem.

522 f.Kr. Babylon gjør opprør mot perserne.

521 f.Kr. Babylon gjør opprør mot perserne igjen.

518 f.Kr. Darius Hystaspes angriper Babylon

464 f.Kr. Babylon gjør opprør mot perserne for tredje gang, og etter det hører vi ikke mer fra babylonerne, bare fra perserne som hersket over det området.

Til slutt, i Lukas 10:18, henviser Jesus til Jesaja 14:12, bortsett fra at han bruker «lyn» i stedet for «daggryets bringer» (Heosphoros), så Jesus identifiserte dette som Lucifer.

Spørsmål: Hva er det dominerende uttrykket i Jesaja 14:13–14?

Svar: Det er uttrykket «Jeg vil». Som noen en gang sa: «Jeg» står i midten av synden. Disse versene er imidlertid «innrammet» av vers 14:12, der Gud kunngjør: «Du har», og vers 14:15, der Gud uttaler: «Du skal».

Spørsmål: Hva betyr uttrykket «i de ytterste delene av nord» i Jesaja 14:13?

Svar: Det hebraiske ordet for «nord» og «Zaphon» var det samme. Fjellet Zaphon var et fjell i Syria som var helliget Baal. Tilbederne trodde at gudene deres bodde på fjellet Zaphon, på samme måte som grekerne trodde at gudene deres bodde på Olympen. Selv om Jesaja 14:13 ganske enkelt kan ha betydd «nord», kan det i stedet implisitt si at den sanne Gud er større enn alle gudene som sies å bo på fjellet Zaphon.

Spørsmål: Hvorfor dør barn for fedrenes synder i Jesaja 14:21, når Esekiel 18:2, 19–20 sier at de ikke skal gjøre det?

Svar: Fire punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Det står ikke at barna hadde fedrenes skyld. Men hvis de deltok i de samme syndene, ville de ha den samme skylden.

2. Gud drepte dem ikke. I dette livet dreper onde mennesker ofte andre onde mennesker og deres barn.

3. Esekiel 18 handler om at Gud ikke dreper en sønn på grunn av skylden for farens synd.

4. Mange ganger i dette livet blir mennesker urettferdig drept på grunn av andres syndige handlinger, slik Esekiel 13:19 viser.

Spørsmål: Hvilket dyr nevnes i Jesaja 14:23?

Svar: Dette er sannsynligvis en «bittern», en fugleart. Det er noe usikkerhet om hvilket dyr hebreerne mente. Det kan være en ugle, et pinnsvin, et piggsvin, en sjakal eller ørkendyr generelt.

Spørsmål: Hva er «ødeleggelsens kost» i Jesaja 14:23?

Svar: I likhet med en vaktmester eller et rengjøringsmannskap sier dette verset at Gud skal feie bort søppelet; ikke for å resirkulere eller gjenbruke det, men snarere for å ødelegge det.

Spørsmål: Hva betyr ordet «byrde» her i Jesaja 14:28?

A: Dette var et begrep for en profeti. Man kan bære en byrde for noen andre, og profeten bar en tung byrde (budskap) fra Gud som han bare måtte forkynne.

Spørsmål: Hvorfor nevnes filisterne i Jesaja 14:29–32?

A: Det kan skyldes at da den assyriske kongen døde, gjorde filisterne, moabittene og edomittene opprør mot Assyria i 715 f.Kr. De henvendte seg også til Juda for å be om hjelp. Før dette kjempet kong Ussia av Juda mot filisterne i 2. Krønikebok 26:6–7. Judas konge på den tiden, Akas, var filistvennlig, men hans etterfølger Hiskia var det ikke.

De fem filistiske byene – Gat, Asdod, Askalon, Ekron og Gaza – var en torn i øyet på Assyria. I 734 f.Kr. nektet Gaza å betale skatt og ble plyndret. I 720 f.Kr. inngikk de filistiske byene en allianse med Egypt mot Assyria. Kong Sargon II kom og beseiret Egypt ved Gaza, og erobret Gat og Askalon. Assyrerne inntok Ekron i 712 f.Kr. og Asdod i 711. Padi, herskeren over Ekron, var lojal mot Assyria, inntil byen avsatte ham og sendte Padi til Hiskia for å bli fengslet. Asjkelon gjorde opprør i 705 f.Kr., og til slutt kom assyrerne under kong Sanherib selv til landet og erobret alle filistinske byer i 701 f.Kr. og tvang Hiskia til å løslate Padi.

Spørsmål: Hva er betydningen av byen Sela og vadestedene ved Arnon i Jes 16:1–2?

Svar: Sela var hovedstaden i Edom, ikke Moab, og den lå 50 miles sør for grensen mellom Moab og Edom. Tilsynelatende hadde mange moabitter flyktet sørover fra Moab til Edom. Moabittene sendte en gave bestående av lam til Jerusalem (slik de gjorde i 2. Kongebok 3:4) og spurte om de også kunne flykte til Jerusalem. Gitt moabittenes tidligere arroganse, som nevnes i Jesaja 16:6–8, ville det å gi en gave for å be om å få ta imot flyktningene sine være særlig ydmykende for dem. Stolthet går IKKE foran et fall hvis man ikke hadde den stoltheten i utgangspunktet.

Et annet synspunkt, i *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 113, er at Sela, som vanligvis tilhørte Edom, kan ha vært i moabittenes hender på dette tidspunktet. Vi har imidlertid ingen andre bevis for dette.

Et vadested var det lave stedet hvor man kunne krysse en elv, her elven Arnon i Moab. Flyktninger på flukt fra de assyriske hærene ville trenge å vite det.

Spørsmål: Hvilken tidsperiode refererer dette til i Jes 16:2 og Jes 16:14?

Svar: Jesaja 16:13 sier at de tidligere versene i kapittel 16 ble uttalt på et annet tidspunkt. Historisk sett vet vi at Tiglat-Pileser III invaderte Moab i 732 f.Kr., samme år som han plyndret Damaskus. Senere skulle også den assyriske kongen Sanherib angripe Moab i 701 f.Kr. Så selv om vi ikke kjenner året for den første profetien mot Moab, vil den andre profetien være fra rundt 704 f.Kr.

Nesten 80 år etter dette gjentar Jeremia den samme tanken i Jeremia 48:29–38.

Spørsmål: Hvorfor skulle Juda i Jesaja 16:5 avslå et tilbud om å hjelpe et annet folk i nød?

Svar: Kanskje kong Hiskia så at deres tilbud om vennskap og vilje til å la seg styre av ham ikke var oppriktige. Ville du være villig til å gi penger til en hjemløs som sa at han virkelig trengte dem – mens han sto ikke langt fra en vinmonopolbutikk? Gi klokt, og noen ganger er det bedre å gi mat eller noe annet i stedet for penger.

Spørsmål: Hva er interessant ved listen over moabittiske byer i Jes 16:7–9?

Svar: Selv om vi ikke vet hvor noen av disse byene lå, ser det ut til at listen går fra nord til sør. Dette ville være retningen moabittiske flyktninger ville ta mot Edom for å flykte fra assyrerne.

Spørsmål: Hva er det som er betydningsfullt ved følelsene i versene i Jesaja 16:9,11?

A: Dette er Jesaja som profeterer, så den som gråter kan være Jesaja eller Herren, men mest sannsynlig refererer det til følelsene hos begge. Som det står i *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 112: «…leseren er ikke forhindret fra å sørge over konsekvensene av folkets synder. Og til sin store forundring oppdager han at den inspirerte siden også er fuktet av profetens egne tårer! Jeremia gråt for Juda (Jer 9:1), men Jesaja for Moab!»

Det finnes en historie, mer som en lignelse, om to gamle kristne venner som nå bodde i forskjellige byer, og som en dag møttes. Den første damen spurte den andre hvem som var pastor i kirken der de pleide å gå sammen. Den andre sa: «Å, vi sparket ham.» Den første spurte hvorfor. Den andre sa: «Fordi han forkynte at alle som avviser Jesus som sin Herre og Frelser, havner i helvete.» Den første ble fullstendig sjokkert over oppsigelsen og spurte: «Vel, hva sier da deres nåværende pastor?» Den andre sa: «Å, han lærer at alle som avviser Jesus som sin Herre og Frelser, også havner i helvete.» Den første spurte da: «Så hva er forskjellen?» Den andre sa: «Den første sa det med glede i stemmen; den andre sier det med en tåre i øyet.»

Spørsmål: Hvorfor nevnes en «leiet arbeider» her i Jes 16:14?

Svar: En leietjener blir betalt for å arbeide under kontrakt i en viss periode. Leietjenere er selvfølgelig ikke så mye motivert av kjærlighet til herrens familie, lojalitet eller tvang, men snarere av økonomisk vinning. Moab blir uttrykkelig omtalt som nettopp en leietjener. De vil stille seg på den siden de mener er best for egen vinning.

Moabittene sendte et stort antall lam til Jerusalem som en gave for å overtale israelittene til å gi deres flyktninger ly. Var det på grunn av deres kjærlighet og beundring for Juda? Nei, gitt deres århundrer med strid mot Israel og Juda. Hiskia gjennomskuet det.

Spørsmål: Hva skjedde egentlig med Damaskus og byene i Syria i Jes 17:1–3?

Svar: Jesaja levde et langt liv, og dette kan ha blitt skrevet før 733 f.Kr., eller ellers før 720 f.Kr. Her er litt historie frem til den tiden.

1200–1050 f.Kr. finnes det ingen opplysninger om Damaskus og Syria bortsett fra bibelske referanser.

841 og 838 f.Kr. invaderte assyreren Salmanassar store deler av Hazaels rike Aram (det moderne Syria), men han klarte ikke å erobre Damaskus.

807–806 f.Kr. Mens assyrerne var opptatt med å bekjempe mannaeerne/armenerne, angrep Damaskus Israel, jf. 2. Kongebok 10:32.

805–802 f.Kr. Den assyriske kongen Adad-nirariIII beleirer Damaskus.

796 f.Kr. Assyrerne beleirer Damaskus og trekker seg tilbake etter at Damaskus har betalt en tung skatt.

ca. 735 f.Kr. Damaskus, Tyrus og Israel forener kreftene mot assyrerne og forsøker å tvinge Juda til å slutte seg til dem.

733–732 f.Kr. Tiglath-PileserIII ødelegger alle byene i Syria og inntar (men ødelegger ikke) Damaskus, og dreper kongen Radyan. Ifølge de assyriske annalene var dette 591 byer i 16 distrikter.

720 f.Kr. Damaskus og noen andre byer slutter seg til Hamat, som aldri ble erobret av assyrerne, i opprøret. Sargon II knuser opprøret ved Qarqar.

717 eller 711 f.Kr. Akkurat som Sargon bosatte andre folk i Israel, bosatte Sargon eksilboere fra byene Papa, Lullukna og andre steder i Damaskus.

Vi hører ingenting om Damaskus før rundt 333 f.Kr., bortsett fra at byen hadde assyriske guvernører i 694 f.Kr. og ca. 650 f.Kr.

333 f.Kr. ble Damaskus overgitt til Parmenio, en general under Aleksander den store, uten kamp.

1401 e.Kr. ble Damaskus fullstendig brent ned til grunnen

Spørsmål: Hva er det som er viktig ved Refaim-dalen i Jesaja 17:5–6?

Svar: Dalen var stor, fruktbar og lå like sørvest for Jerusalem i retning Betlehem. David beseiret filisterne der to ganger, jf. 2. Samuelsbok 5:17–25. Refaim-dalen var en viktig kornkilde for Jerusalem. Tenk deg hvordan innbyggerne i Jerusalem må ha følt det da en viktig næringskilde ble erobret av fienden.

Spørsmål: Hvorfor nevnes «stiklinger fra eksotiske vinstokker» i Jesaja 17:10–11?

Svar: Dette er sannsynligvis en hentydning til tilbedelsen av den arameiske/syriske/babylonske guden Adonis, som ble assosiert med våren og ny vekst.

Spørsmål: Hva er noen av grunnene til at folk glemmer sin Frelser i Jes 17:10?

Svar: Folk har noen ganger kort hukommelse når det gjelder takknemlighet. De kan glemme sin Frelser på minst fem måter.

Stolthet kan få folk til å glemme at de trenger frelse.

Det er viktig å sette av tid til Gud.

Bekymringer i denne verden overdøver deres hengivenhet til Gud.

Synden hindrer dem i å nyte Guds glede.

Frykt for forfølgelse, eller tap av jobb eller anseelse.

Jesaja 17:10-11 sier at siden de glemte Gud, sin frelser, vil Gud «huske» å holde velsignelsen borte fra dem. Haggai 1:2-11 nevner også hvordan folket bygde sine egne hus med paneler og glemte Guds hus, og at Gud «hjalp dem med å huske» ved å holde velstanden borte fra dem.

Spørsmål: Hvordan bør vi reagere når gode ting går tapt for alltid, slik det står i Jesaja 17:11?

A: Noe kan gå tapt av mange grunner, men i dette tilfellet gikk deres muligheter for fred og velstand tapt fordi de glemte frelsens Gud. I stedet for å kaste bort tid på (i hovedsak) å sørge over det som kunne ha vært, bør du omvende deg (hvis nødvendig), finne ut hva Gud vil at du skal gjøre nå, og deretter adlyde Gud. Din rikdom på jorden og ditt liv på jorden vil alle forsvinne før eller senere; det er ikke et spørsmål om «om», men «når». Så elsk, adlyd og ær Gud så godt du kan i de omstendighetene og den livsfasen du befinner deg i.

Spørsmål: Hva er det som er viktig med Etiopia her i Jes 18:1–2?

Svar: Det hebraiske ordet er «Kush», og det etiopiske riket på denne tiden omfattet ikke bare Etiopia, men også landområder de hadde erobret i Sudan og Somalia. Etiopia nevnes ikke ofte i Bibelen, men det spiller en fremtredende rolle på dette tidspunktet fordi de hersket over det meste av Egypt og sendte utsendinger til Hiskia. Gresshopper kom nordover fra Etiopia, og det var derfor det ble kalt «landet med susende vinger». I likhet med gresshoppene erobret en hær under den etiopiske qore (=konge) Piye/Piankhi det sørlige Egypt i 715 f.Kr. helt opp til Nildeltaet. Hans etterfølger, den etiopiske qore Shabaka/Sabako, sendte utsendinger til Juda og ba Hiskia om hjelp mot assyrerne i 705 f.Kr. Etiopia var en torn i øyet på Assyria gjennom qore Tirhaka/Teharqa, som regjerte fra 690–664 f.Kr., og var kjent for historikerne Manetho, Strabo og Megasthenes.

Det finnes et annet land [forvirrende nok] kalt Kush, øst for Babylon, men uttrykket «hvis land er delt av elver» er en umiskjennelig henvisning til Etiopia, ikke Kush øst for Babylon.

Spørsmål: I Jes 18:5, bør det her stå «umoden drue» eller «blomst»?

Svar: Problemet er at forskere ikke er sikre på betydningen av dette sjelden brukte hebraiske ordet. Uansett, siden prosessen går fra blomst til umoden drue til moden drue, er budskapet det samme: Herren er en høster som høster druene og lar dem ligge igjen til fuglene og andre dyr. Høsten som bøndene har arbeidet så hardt for, vil bli ødelagt før den bærer frukt.

Noen ganger, når mennesker som gjør opprør mot Gud prøver å oppnå ting på egen hånd, lar Gud dem lykkes en stund, men til slutt blir suksessen og fordelene tatt fra dem. Et trist eksempel er da Muhammad Ali begynte å få Parkinsons sykdom; han sa at alle boksetroféene hans ikke betydde noe for ham lenger. Et annet trist eksempel er at etter at Bernie Madoff tjente millioner på et Ponzi-svindelopplegg der han lurte finansfolk, begikk en av sønnene hans selvmord, og Bernie døde i fengsel i 2021. I ettertid er jeg sikker på at hans frihet og sønnens liv ikke var verdt prisen for hans urettmessig oppnådde gevinster.

Spørsmål: I Jes 19:2–3, når fant denne borgerkrigen blant egypterne sted?

Svar: Libyerne fra det 22. dynastiet (945–712 f.Kr.) kjempet både mot nubierne/etiopierne fra det 25. dynastiet (770–712 f.Kr.), de innfødte egyptiske saiterne fra det 24. dynastiet (724–712 f.Kr.) samt ulike herskere fra det vi kaller det 23. dynastiet (ca. 828–712 f.Kr.). Etiopierne erobret Sør-Egypt i 715 f.Kr.

Spørsmål: I Jes 19:4–10, når skulle Nilen og andre elver tørke ut?

Svar: Egypt var avhengig av Nilen for å overleve, og dette betyr at selve Egypts livsnerve ville tørke ut. Dette stemmer på minst tre måter.

Hvert år kommer vannføringen i den mektige Nilen fra regnet i det sentrale Øst-Afrika som fyller Victoriasjøen. Mindre regn i det sentrale Øst-Afrika ville bety et år med hungersnød for Egypt.

På lang sikt har Egypt og Sahara blitt tørrere.

Metaforisk sett ville Egypts politiske makt bli sterkt redusert.

Spørsmål: Hvorfor skal Egypt bli «vanæret» her i Jesaja 19:16–17?

Svar: La oss først stille et annet spørsmål som henger sammen med dette. Ville du si at Egypt er «gammelt»? Egypt som land har eksistert siden farao Zoser/Dhozer, rundt 3000 f.Kr. Siden Egypt allerede var gammelt på Moses’ tid (1447 f.Kr.), hva ville du kalle det nå? – Kanskje du ville si «veldig, veldig gammelt», eller et bedre uttrykk er «arkaisk», dvs. gammelt i oldtiden. Det var sjelden avbrudd i farao-rekken, men dette endret seg på Jesajas tid, da de var under fremmed herredømme, noe som kan betraktes som en skam.

Men en grunn til Egypts betydning i Jesaja, som det er viet to kapitler til her, er at faraoen fra Egypt (som egentlig var kongen/Qore av Etiopia) hadde sendt utsendinger til Hiskia for å inngå en allianse mot assyrerne. Det så ut som en stor mulighet for Juda, men som Jesaja antyder, ville det i virkeligheten være en tåpelig felle. Det var to opprør mot assyrerne, og Egypt ble lovet støtte til begge. De fant sted fra 713–711 f.Kr., med Ashdod som sentrum, og fra 705–701 f.Kr. I begge tilfeller brøt Egypt sitt løfte om å hjelpe. Da kong Yamani av Ashdod flyktet fra Ashdod til Egypt i 711 f.Kr., truet assyrerne faktisk Egypt med å angripe dem hvis de ikke utleverte Yamani til assyrerne, så Egypt ga etter og gjorde nettopp det.

Da assyrerne beleiret Jerusalem, sendte egypterne en hær for å hjelpe Juda mot Sanherib. Assyrerne tok imidlertid knekken på den egyptiske hæren ved Eltekah, nord for Ashdod.

Spørsmål: I Jes 19:17, når og hvordan «brakte Judas land skrekk over Egypt»?

Svar: Assyrerne, babylonerne, perserne, Aleksander av Makedonia, seleukidene, muslimene og tyrkerne erobret alle Egypt ved å passere gjennom Palestina. Nasjonen Israel kjempet også mot Egypt, selv om den ikke erobret det.

Spørsmål: I Jes 19:18, når snakket fem byer i Egypt språket i Kanaan?

Svar: For det første står det ikke at de skal snakke «kananittisk», men snarere språket som snakkes i Kanaan. Assyreren Esarhaddon erobret Nedre [nordlige] Egypt, inkludert Memfis, i 671/670 f.Kr. Assyreren Ashurbanipal erobret Theben i Øvre Egypt i 663 f.Kr.

Etter Jerusalems fall flyktet mange jøder til Egypt. Faktisk var hovedfestningen ved Elefantina/Yeb i Sør-Egypt under perserne bemannet av jødiske leiesoldater. Den skeptiske Asimov’s Guide to the Bible, s. 579, nevner også den jødiske kolonien på Elefantina-øya.

I tillegg fantes det store jødiske befolkningsgrupper i Alexandria, Tahpanhes, Memphis (Noph), Pathros og Migdol.

I den tidlige kirkens tid sier tradisjonen at Markus var en av de første som forkynte evangeliet i Egypt. Han og andre kristne hadde så stor suksess at Alexandria i Egypt ble et av de fire viktigste sentrene for kristendommen, minst like viktig som Jerusalem.

Spørsmål: I Jes 19:18, hvilken by ble kalt «ødeleggelsens by»?

Svar: Noen hebraiske manuskripter, Dødehavsrullen 1QIsa, Targum og Vulgata sier «solen». De fleste hebraiske manuskripter sier imidlertid «ødeleggelse» (haheres). De to ordene på hebraisk er identiske, bortsett fra at «sol» har en prikk under h-en. Den egyptiske byen Heliopolis, eller solens by fordi den opprinnelig var viet til den egyptiske solguden Ra, er mest sannsynlig den byen det her refereres til. Egypterne kalte byen både «Anu/On» og «Pe-ra» eller «Ra’s hus». Det kan selvfølgelig også være et ordspill, der begge betydningene er ment. Byen On/Heliopolis ble ødelagt av perserne ifølge den greske historikeren Strabo.

De fleste greske Septuaginta-manuskripter sier «byen Asadek». Det ville ellers vært et ukjent navn, bortsett fra at hassedeq betyr «rettferdighet» på hebraisk. I Ptolemaios Filometors tid i 160 f.Kr., som var den tiden da Septuaginta ble skrevet, ble det bygget et rettferdighetens tempel i Heliopolis av Onias IV, sønn av den jødiske eksilanten Onias III. Dette jødiske tempelet var i bruk inntil den romerske keiseren Vespasian beordret det stengt i 71 e.Kr.

Spørsmål: Når var det, i Jes 19:19, «et alter for Herren midt i Egypts land»?

Svar: Dette verset forutsier ett eller begge av følgende:

Før Jesus flyttet mange jøder til Egypt og praktiserte jødedommen der, blant annet noen jøder som oversatte Bibelen til gresk.

Etter Jesu oppstandelse var Egypt, Jerusalem og Antiokia i Syria de tre viktigste sentrene for kristendommen i en periode.

Da Onias IV flyktet fra Jerusalem rundt år 160 f.Kr., fikk han tillatelse til å bygge et alter til Gud i Leontopolis i Egypt. Den jødiske historikeren Josefus henviser til dette verset når han sier: «Hovedårsaken til at han [sønnen til ypperstepresten Onias] ønsket å gjøre dette, var at han stolte på profeten Jesaja, som levde over seks hundre år tidligere og forutså at det helt sikkert skulle bygges et tempel til den Allmektige Gud i Egypt av en mann som var jøde.» Antiquities of the Jews, bok 13, kap. 3.1, s. 269. (Også senere i kap. 3.1 på s. 269)

Spørsmål: Hvordan frelste en stor frelser Egypt i Jes 19:20?

Svar: Dette kan tolkes på flere måter.

Åndelig sett var Egypt et sentrum for kristendommen etter Kristi tid. Athanasius av Alexandria mente i verket «Om inkarnasjonen» at dette ble oppfylt i hans egen tid, da Alexandria ble en av de fire fremste byene i kristendommen etter ediktet fra Milano i 313 e.Kr.

Politisk sett en egyptisk leder. Egypt var delt inn i fem kongedømmer som kjempet mot hverandre. De ble til slutt gjenforent under Psammetichus/Psammetik rundt 670 f.Kr., rett etter borgerkrigen. «The Believer’s Bible Commentary» s. 953 støtter dette synet, i tillegg til en ytterligere oppfyllelse i tusenårsriket. (Psammetik I måtte imidlertid fortsatt anerkjenne Assyrias overherredømme.)

Politisk sett en utenlandsk leder; egypterne tok imot Aleksander av Makedonia med glede. De så på ham som en vennlig frigjører som befridde egypterne fra persisk herredømme.

Spørsmål: I Jes 19:22, når slo Herren Egypt, og når helbredet Gud det?

Svar: Tidligere hadde Egypt vært styrt av fremmede folk (hyksos, libyere, nubiere osv.). Likevel hadde Egypt alltid vært et uavhengig land, ikke en underlagt nasjon. Det skulle endre seg da Nebukadnesar erobret Egypt. Også perserne skulle erobre Egypt, selv om Egypt gjorde opprør flere ganger under perserne.

Spørsmål: I Jes 19:23, når ble hovedveien mellom Egypt og Assyria bygget?

Svar: På Jesajas tid ville det virke utrolig at egypterne skulle ønske å reise fredelig til Assyria og omvendt. Både Egypt og Assyria var under det persiske imperiet, selv om Egypt ofte gjorde opprør. De var begge under Aleksander av Makedonia, og i romertiden fantes det svært gode veier som forbandt store deler av det gamle Midtøsten.

Spørsmål: I Jes 20:2-3, hvorfor befalte Gud Jesaja å gå rundt uten klær? (Muslimen Ahmad Deedat tok dette opp.)

Svar: For det første levde Jesaja i sin egen kultur, ikke vår. For det andre sier «Wycliffe Bible Dictionary» s. 477 at det hebraiske ordet her ofte ble brukt om menn som bare var kledd i undertøyet, ikke helt nakne.

Spørsmål: Hvordan er strukturen i dette profetordet i Jes 21:1-10?

Svar: Dette er et kiasme, en vanlig form for hebraisk poesi.

21:1b–2a Det mottatte synet

- 21:2b Et syn om endetiden

- - 21:3-4 Et skrekksyn

- - 21:5 Et syn av festmåltid

- 21:6-9 Enden inntreffer

21:10 Synet blir fortalt

Spørsmål: Hva er «ørkenen ved havet» i Jes 21:1, siden det ikke er noe hav i nærheten av Babylon?

Svar: Det er verken hav eller naturlig voksende trær i nærheten av Babylon, som lå 300 miles fra Persiabukta. Dette var et assyrisk navn på Babylonia, fordi området fra Babylon (i sentrale Irak) helt til havet, i Irak og Kuwait, ville være en flat, treløs ørken hvis det ikke var for vanning.

Spørsmål: Hvorfor ble skjoldene «smurt med olje» den gang, i Jesaja 21:5?

Svar: Dette refererer til å smøre olje på et skjold for å hindre at det ruster. Det ville også få skjoldet til å se bedre ut, siden oljen ville få det til å skinne.

Spørsmål: I Jes 21:7, er rytterne på «esler» (flertall) Jesus, og rytterne på «kameler» (flertall) Muhammed, slik noen muslimer hevder?

Svar: Nei. Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Dette var budbringere som på den tiden kom for å rapportere at Babylon hadde falt. Den eneste spesielle betydningen er at kamelrytterne kanskje var speidere, eselrytterne kanskje var sivile, og vognførerne kanskje var militære.

2. De onde midianittene red også på kameler, men det er like irrelevant som å snakke om Muhammed her.

3. Til slutt var det kamelryttere (flertall), så selv om én av dem var Muhammed, ville dette bety at en annen kamelrytter ville komme etter ham.

Det er ingen vits i å prøve å «sil ut en mygg, men svelge en kamel» ved å bruke dette verset for å vise samsvar med islam når det er så mye i Bibelen som strider mot islam, slik som Guds faderskap, treenigheten, frelse ved nåde, Den Hellige Ånd osv.

Spørsmål: Hvorfor oversettes dette ordet i Jesaja 21:11 enten som «Dumah» eller «Edom»?

Svar: De masoretiske manuskriptene sier «Dumah», som er en by i Edom og som også betyr «stillhet» på hebraisk. Septuaginta sier «Edom». Dessuten er «Udumu/Udumai» det akkadiske ordet for Edom.

Uansett betyr begrepet «Seir» i alle manuskripter landet Edom. Det som kompliserer saken, er at det også fantes en oase i Arabia kalt Dumah el Jandal. Imidlertid ligger Dumah i Jesaja 21:11 i Seir/Edom, som er synonyme begreper ifølge 1. Mosebok 32:3. Senere flyttet edomittene vestover til det sørlige Juda; regionen ble kalt Idumea.

Spørsmål: I Jes 21:13,16–17, hvor lå Dedan, Tema og Kedar?

Svar: Alle tre stedene ligger nordvest i det moderne Saudi-Arabia, nær Edom. Tema (det moderne Teyman) er en oase mellom dedanittene i nord og kedarittene, som var berømte for sine bueskyttere, i sør. Sargon II av Assyria beseiret mange arabiske stammer i 715 f.Kr. Kongen etter ham, Sanherib, ble kalt «kongen over araberne og assyrerne» i Herodots Historie 2.141. Se også Josefus’ Jødenes antikviteter 10.1.4.

Spørsmål: Betyr uttrykket «profetien mot Arabia» i Jes 21:13 at «Gud har pålagt araberne plikten til å overbringe sitt budskap til menneskeheten», slik den muslimske Ahmad Deedat hevder?

Svar: Det høres ut som om Deedat sier at Bibelen hevder at det hviler en byrde på Arabia som ikke hviler på andre. La oss se på det. Jesaja nevner

«byrden mot Babylon» (Jesaja 13:1)

«byrden mot Moab» (Jesaja 15:1)

«profetien mot Damaskus» (Jesaja 17:1)

«byrden mot Egypt» (Jesaja 19:1)

«byrden mot ørkenen ved havet» (Jesaja 21:1)

«profetien mot Duma» [i Edom] (Jesaja21:11 )

«profetien mot Arabia» (Jesaja21:13 )

«profetien mot Synets dal» [om Jerusalem] (Jesaja 22:1)

«profetien mot Tyrus» (Jesaja 23:1)

Det hebraiske ordet for «profeti» var et synonym for profeti da Jesaja profeterte om disse stedene. Det virker «uvanlig», for å si det mildt, at Deedat legger så stor vekt på Jesaja21:13 uten engang å nevne alle disse andre versene.

Spørsmål: Hva betyr «innen ett år, slik en leiet arbeider ville regne det» i Jes 21:16?

Svar: Siden en arbeider som er ansatt for et år ikke ville jobbe en dag lenger (gratis), vil dette bli oppfylt før et helt år er gått.

Spørsmål: Henviser Jes 21:13–17 og Jes 42:10–11 til slaget ved Badr, der noen få [angivelig] dårlig bevæpnede muslimer på mirakuløst vis beseiret de mektige mennene fra Kedar [angivelig] (Quraish) fra Mekka?

A: Dette er ønsketenkning når det gjelder Bibelen. I slaget ved Badr i år 624 e.Kr. (2 i islamsk tidsregning) drepte 300 eller 328 muslimer 70 innbyggere fra Mekka og tok ytterligere 70 til fange, mens de selv mistet 14 av sine egne. Det var en seier, men ikke et mirakel i samme størrelsesorden som Josvas seier eller da Moses delte Rødehavet. Jeg vet ikke hvor han har fått ideen fra at kamelrøverne fra Medina var dårlig bevæpnet. Se Sahih Muslim bind 3 nr. 4394 (s. 975–976), Sahih Muslim bind 3 nr. 4341 s. 951; bind 3 nr. 4360 s. 960–961 (17. ramadan, 2 A.H.); Bukhari, bind 5, bok 59, nr. 462 (s. 323); Bukhari, bind 4:324, s. 206; Bukhari, bind 5, bok 59, nr. 292, s. 201.

Se nå igjen på Jesaja21:16 , 17; der står det at innen ett år vil de overlevende av bueskytterne, krigerne fra Kedar, være få. Ett år etter Badr var ikke mekkanerne erobret, langt mindre utryddet. Dette refererer snarere til assyrerne på Jesajas tid som angrep de nordarabiske stammene i 715 f.Kr.

Spørsmål: Når ble denne profetien om Kedar i Jes 21:16–17 oppfylt?

Svar: Kedar var en velkjent stamme i Arabia nord for Mekka, og assyrerne og babylonerne forsøkte også å kontrollere Arabia. Kedar betalte skatt til Assyria allerede i 738 f.Kr. Sargon II førte en felttog mot de nordarabiske stammene i 715 f.Kr.

Spørsmål: Hvorfor straffer Gud Jerusalem her i Jesaja 22:1–3, 13?

Svar: Dette gjelder en annen synd enn den som ble nevnt tidligere. Midt i all ulykken som rammet disse andre nasjonene, brydde folket i Jerusalem seg kun om at de selv hadde unnsluppet. Mens de burde ha tenkt på omvendelse etter all denne ulykken, holdt de i stedet fest. Noen mener at de kanskje også feiret sin allianse med Babylon.

William Booth (død i 1912), som sammen med sin kone Catherine grunnla Frelsesarmeen, hadde en drøm en natt. Han drømte om et stormherjet hav og mennesker som druknet i det, mens de løftet hendene og ropte om hjelp. Han drømte om en stor, flat båt på havet med folk som festet og danset på den. Nå og da kunne det hende at noen på båten dro en person opp av vannet, men stort sett fortsatte de bare å feste mens de rundt dem druknet. På samme måte sa William Booth også profetisk: «De største farene som det kommende århundret står overfor, vil være religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud og himmel uten helvete.»

Spørsmål: Hvilken by er det snakk om i Jes 22:2?

Svar: Dette er Jerusalem, siden den kalles Davids by i Jesaja 22:9.

Spørsmål: Hva er «synets dal» i Jesaja 22:5?

Svar: Dette er et ordspill, fordi Hinnoms dal, også kalt Gehenna, sørvest for Jerusalem, er stedet hvor de dumpet søppelet sitt.

Spørsmål: Hva er konteksten for utsagnet «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» i Jes 22:13?

Svar: Det betydde at de hadde krysset grensen til fortvilelse. Da de innså at deres undergang var uunngåelig, tenkte de å leve livet til det fulle, siden de uansett snart alle ville dø.

Spørsmål: Hva gjorde Sebna galt i Jesaja 22:15–19, slik at han blir nevnt spesielt?

A: Her var Sebna en embetsmann under Hiskia med ansvar for kongefamilien. Han var tilsynelatende en av de viktigste personene som oppfordret Hiskia til å gjøre opprør mot Assyria. Senere var Sebna og Eljakim sammen med Joah de tre som ble sendt for å forhandle med Sanherib i 2. Kongebok 18:18, 26, 37; 19:2; Jesaja 36:3, 11, 22; 37:2. Shebna har en høy stilling som forvalter over kongehuset i Jesaja 22:15–19. Imidlertid var Shebna i Jesaja 36:3, 22, som sannsynligvis ble skrevet to år senere, bare en skriver, mens Eliakim var forvalter over kongehuset.

Spørsmål: Hva var galt med at Sebna laget seg en grav i Jesaja 22:16?

Svar: Det var mye galt med det, hvis han brukte penger fra statskassen til å gjøre det. Tanken på at noen skulle arbeide så hardt for å skape en stor grav for seg selv, kan høres merkelig ut for moderne ører, men det var vanlig i Midtøsten – bare spør hvilken som helst farao. Den romersk-katolske paven Julius II laget på samme måte en stor grav for seg selv.

Spørsmål: I Jesaja 22:16, på hvilke måter kan troende i dag skape et ettermæle for seg selv, når de i stedet burde høste og disippelgjøre for Guds rike?

Svar: Noen ganger kan folk være mer opptatt av sin egen materielle suksess enn av Guds rike. Det er godt å etterlate en arv til sine barn og barnebarn (Ordspråkene 13:22), men noen kan bli så opptatt av å etterlate en så stor arv som mulig at de mister fokuset på Guds rike. Noen ganger kan de være så opptatt av sin egen helse, eller helsen til noen kjære, at de har mistet synet på at folk skal komme til Herren. Far, vi ber om at du vil hjelpe oss å se når vi gjør det, og at du vil gi oss et hjerte som omvender seg.

Spørsmål: Hvorfor skulle Eljakim bli avskåret i Jes 22:20–25?

Svar: Forskere er uenige; det finnes to synspunkter.

a) Jesaja 22:24 tyder for noen på at Eliakim praktiserte nepotisme, ved at han lot sin familie fylle stillinger under seg.

b) Det står ikke at Eliakim gjorde noe spesielt galt. Det er bare en profeti om at han og familien hans vil bli rammet i krigene mot assyrerne og babylonerne.

Spørsmål: Hva refererer Jes22:25 , til?

Svar: «Pinnen» er Eljakim, sønn av Hilkia, ifølge Jesaja 22:20. Han «skal være en herlighetstrone for sin fars hus». Likevel profeterer Jesaja22:25 at pinnen «skal gi etter; den skal bli avskåret og falle, og byrden som hviler på den, skal bli kuttet ned.» Eljakim lot seg påvirke av nepotisme, eller brukte sin stilling som et «forsørgelsessystem» som først og fremst kom hans familie og venner til gode.

Alternativt kan den avskårne pluggen henvise til at Eliakims hus falt fra sin posisjon, da de fleste av folket ble ført i eksil.

Eller begge deler.

Spørsmål: Hvordan er dette kapittelet i Jes 23:1–13 bygget opp?

Svar: Dette er to svært like kiasmer.

Jes 23:1–7 Klagesang over ødeleggelsen

. Jes 23:1–3 Jamre og vær så stille, Tyrus, sammen med Tarsis og Kypros

. . Jes 23:4-5 Skam deg, Sidon

. Jes 23:6-7 Flykt til Tarsis og kysten av Tyrus

Jes 23:8-13 Guds påbud som ligger bak dette

. Jes 23:8-9 Herren har bestemt for Tyrus

. . Jes 23:10-12b Oversvømmelse: Herren har bestemt for Sidons datter

. Jes 23:12c-13 Se: Ditt folk skal dra til Kypros, Kaldea [Babylon], Assyria og Tarsis

Jes 23:14-18 Resten av dette kapitlet er prosa, ikke poesi.

Spørsmål: Hvorfor blir byen Tyrus spesielt nevnt i Jes 23:1-18?

Svar: De andre profetiene er rettet mot land, som Moab og Aram. Men Babylon og Tyrus var opprinnelig bare byer som hadde stor innflytelse og dannet imperier. Et militært imperium ville ønske å kjempe mot andre militære imperier. Men et handelsimperium ville være mer tilbøyelig til å ønske å handle med andre imperier enn å kjempe.

Tyrus var en eldgammel by; arkeologer sier at den ble grunnlagt 2750/2700 f.Kr., ifølge Herodot, av bosettere fra Sidon. Abraham levde rundt 2000 f.Kr.

Tyrus og Israel ble senere gode venner og handelspartnere. Kong Hiram av Tyrus solgte tømmer til Salomo til tempelet i 1. Kongebok 5:1,7–12 og stilte sjømenn til rådighet for Salomos flåte i 1. Kongebok 9:26–27.

I likhet med det senere Roma, Venezia og Genova hadde den fønikiske byen Tyrus en enorm innflytelse på verdenshistorien. Tyrus var «datterbyen» til Sidon (Sidon var en sønn av Kanaan i 1. Mosebok 10:15), men assyrerne ødela Sidon nesten fullstendig. Tyrus ble bygget på en øy utenfor det som i dag er Libanon. Da assyrerne og babylonerne uten hell beleiret Tyrus, «forsvant» store deler av befolkningen i Tyrus rett og slett. Vi vet nå at de vandret til øya Kypros (Kittim i 1. Mosebok 10:4) og til det som ble kalt «Elissas kyst», som var navnet på en dronning. I begge tilfeller smeltet de sammen med den lokale befolkningen. Elissas kyst er i dag Tunisia og Nord-Algerie. Der grunnla de byen Kartago og det kartagiske riket. Det ble et imperium, og selv om det først og fremst var et handelsimperium, drev det militært grekerne ut av Spania og Sicilia, og beseiret nesten Roma i de puniske krigene. Selv om vi ikke kan identifisere det med sikkerhet, kan «Elishah» i 1. Mosebok 10:4 ha vært Elissas kyst.

Tarsis (nevnt i 1. Mosebok 10:4 og Jeremia 10:9; sannsynligvis Tartessus i sørvest-Spania) var en viktig sølvgruveby i Spania under fønikernes/kartagernes kontroll. Dette ligger helt vest i Middelhavsområdet og var sannsynligvis dit Jona prøvde å flykte.

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom fønikerne og de andre nasjonene som er nevnt tidligere, i Jesaja 23:1–18?

Svar: De andre nasjonene ble irettesatt for ugudelighet, inkludert deres voldelige erobringer. Fønikerne, som var mer opptatt av å bli rike gjennom handel enn gjennom erobring, ble irettesatt for sin ugudelighet og sin stolthet over rikdommen sin. Deres religion omfattet menneskeofring, men dette var kanskje ikke like fremtredende som hos kanaanittene.

Spørsmål: Hvordan er Tarsis knyttet til Tyrus i Jesaja 23:1, 6, 10 og 14?

Svar: Fønikerne grunnla Tarsis i det fjerne Spania, vest for Gibraltar, i det niende eller tiende århundret f.Kr.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Sidon [Zidon] i forbindelse med Tyrus i Jes 23:2, 4?

Svar: Byene Tyrus og Sidon lå bare omtrent 25 miles fra hverandre, og innbyggerne i Sidon grunnla byen Tyrus.

Spørsmål: Hva betyr «den kronende byen» eller «den som gir kroner» i Jes 23:8?

Svar: De ulike byene i det «fønikiske riket» var faktisk alle uavhengige med egne konger, men Tyrus hadde tilsynelatende stor innflytelse på hvem som skulle bli konge.

Spørsmål: I Jes23:15 –17, når fant dette syttiårige fangenskapet i Tyrus sted?

Svar: Fra og med 729 f.Kr. gikk tyrerne med på å la assyrerne utnevne en guvernør, og Tyrus måtte betale 150 talenter gull per år til Assyria. Den rike byen Tyrus blomstret på handel, og assyrerne tillot ikke byen Tyrus å drive noen form for næringsvirksomhet fra omkring 701 f.Kr., da assyrerne erobret Usse nær Tyrus. Dette tok slutt da Assyrias kontroll over Levanten opphørte, rundt 630 f.Kr. Dette utgjør 71 kalenderår, eller 72 profetiske år (à 360 dager).

Men innbyggerne i Tyrus var verken inaktive eller blakk. Kartago var blitt grunnlagt i 815/814 f.Kr., og innbyggerne i Tyrus kunne ganske enkelt dra dit, til Kypros, Tarsis eller andre fønikiske/kartagiske byer for å drive handel.

Spørsmål: Hvordan er strukturen i Jes 24:1–23?

Svar: Dette kapitlet kan betraktes som en kiasme.

Jesaja 24:1–7a forteller hva Gud skal gjøre

. Jesaja 24:7b–13 beskriver klagesangen fra de som tidligere var «glade av hjertet»

. . Jesaja 24:14–16a beskriver reaksjonen hos Guds tilbedere

. Jesaja 24:16b–18d forteller om de ugudeliges panikk

Jesaja 24:18e–23 forteller om den uunngåelige ødeleggelsen som følge av Guds dom

Spørsmål: I Jes 24:1–4, når skal jorden (eller landet) bli tømt?

Svar: Jesaja 24:1-7 viser at dette refererer til noe mye, mye større enn de regionale krigene og katastrofene i hans tid. Jesaja 24–27 har blitt kalt «den lille apokalypsen» eller «Jesajas apokalypse», fordi disse tre kapitlene omhandler endetiden. Til slutt vil Gud bringe ødeleggelse over hele jordens overflate.

Spørsmål: Siden folket endret forskriftene i Jesaja 24:5, betyr det da at Det gamle testamente ble forvansket?

Svar: Nei. Guds ord står fast i himmelen (Salme 119:89, 91, 144, 160; 1. Petersbrev1:25 ), og Guds ord vil aldri vike fra munnen til Guds folk på jorden (Jesaja 59:21). Guds ord vender ikke tomt tilbake til Ham (Jesaja 55:11).

Likevel befalte Gud i Josva 1:8 Josva om ikke å la ordene i Guds lov vike fra Josvas munn. Selv om Gud garanterer at Hans ord ikke skal vike fra alles munn, har derfor Josva (og hver enkelt person) et ansvar for ikke å la Guds ord vike fra sin egen munn.

Gud vil sikre sitt ord på jorden. Noen mennesker kan imidlertid ignorere Guds lover og lage sine egne lover som strider mot Gud. Det at noen lager nye lover, betyr ikke at de gamle lovene går tapt.

Spørsmål: I Jes 24:10, hvilken by er «kaosbyen»?

Svar: Dette oversettes med «forvirringens by» (KJV), «den ødelagte byen» (NIV) eller «kaosets by» (BSB). Dette er ikke navnet på en by, men en beskrivelse av en by. Ifølge J. Alec Motyers The Prophecy of Isaiah, s. 201, finnes det imidlertid ingen enkel oversettelse til engelsk. Det beste er «formløshetens by». Det samme hebraiske ordet, tōhû, (ikke tofu!) brukes i Jeremia 4:23 om den formløse jorden og himmelen. Bildet er noe som er redusert til våt leire.

Hvilken by er dette? Basert på parallellene til Åpenbaringen 18, og det faktum at begge tekststedene snakker om endetiden, er denne byen sannsynligvis Babylon i Åpenbaringen.

Spørsmål: Hvordan skal vi i Jesaja 24:14–16a prise Gud midt i stormen?

Svar: Jesaja 24:1-13 handler om alvorlig ødeleggelse, men selv midt i Guds dom kan vi rope: «Kom, Herre Jesus!» Vi kan være takknemlige for at vi ble spart for Guds vrede. Selv i mindre alvorlige situasjoner, som da Paulus og Silas ble slått og kastet i fengselet i Filippi i Apostlenes gjerninger 16:22-34, sang de fortsatt til Gud ved midnatt. Romerne 8:28 lover at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud. Så uansett hva som skjer, kan vi synge og prise, og undre oss over hvordan Gud vil bruke vonde ting, til og med katastrofer, til sin ære.

Spørsmål: I Jesaja 24:16b–20, på hvilke måter mangler folk håp i dag?

Svar: Noen i skolen har ikke noe håp om en god karriere.

Andre har ikke noe håp om forandring eller om å komme seg ut av en elendig situasjon.

Andre har ikke noe håp om forbedring.

Andre har ikke noe håp; de er sikre på at det de setter høyest, vil bli verre.

Andre har ikke noe håp om å reversere den fysiske skaden de har påført seg selv gjennom narkotika, alkohol og nikotin.

En ting de alle har til felles, er at de ser på sin egen situasjon og ikke ser opp.

Spørsmål: Hvordan forkynner du evangeliet i Jes 24:16b–20 til mennesker, for eksempel mange fanger, som ikke har noe håp?

Svar: De må se opp til Jesus, bli frelst og se det sikre, uforgjengelige håpet de har i himmelen.

Spørsmål: Hva er «himmelens vinduer» i Jes 24:18?

Svar: Det samme uttrykket brukes i 1. Mosebok 7:11 og 8:2, da Noas flom begynte. De gamle hebreerne ville sannsynligvis kjenne igjen likheten.

Spørsmål: Når vil «himmelens hær der oppe» bli straffet, ifølge Jesaja 24:21–22?

Svar: Dette refererer til endetiden og kan henvise til en parallell tekst i Åpenbaringen 12:7–12. Dette kan skje ved slutten av Trengselstiden / begynnelsen av Tusenårsriket. Se *Hard Sayings of the Bible*, s. 303–304, for mer om hvordan denne delen av Jesaja kan knyttes til Tusenårsriket som nevnes i Åpenbaringen 20:1–7.

Spørsmål: Hvordan vil solen og månen bli vanæret i Jesaja 24:23?

Svar: Dette er et billedlig språk som betyr at de vil bli svake, som om de var i skam. Dette vil skje under Trengselstiden, når folk vil ha grunn til å senke hodet i skam fordi de erkjenner Guds hånd på en mer direkte måte enn noensinne før, og likevel fortsatt avviser Gud.

Spørsmål: Hva er de fire «ekkoene» i denne festsangen i Jesaja 25:1–27:6?

Svar: Her er de fire ekkoene, eller sangversene.

Jesaja 25:1–9 – Frelse for folket etter ødeleggelsen av festningen

Jesaja 25:9–12 – Moab skal bli ydmyket. (Vers 9 er en overgang.)

Jesaja 26 – Judas folk skal reises opp igjen

Jesaja 27 – Herren beskytter sin vingård

Kapittel 25 i seg selv er som et kunstnerisk bilde i levende farger.

Jesaja 25:1-5 er en mørk og dyster bakgrunn med en storm av forferdelig ødeleggelse.

Jesaja 25:6-9 er den lyse dagen etterpå, med et festmåltid som inviterer alle de frelste, og til og med de døde vil komme til festen.

Jesaja 25:9-12 handler om fjerningen av dem som kjemper mot Gud og hans folk.

Spørsmål: Hvordan er denne ødeleggelsen i Jesaja 25:1–2 et av de «underverkene» Gud har utført?

Svar: Det er sant at ødeleggelse aldri ser vidunderlig ut for den som blir ødelagt; spør hvilken som helst forbryter som skal henrettes. Men hvis en fiende som er i ferd med å drepe deg blir stoppet, er det en vidunderlig ting for deg. Denne ødeleggelsen er faktisk vidunderlig på to måter.

Utryddelsen av Judas fiender er vidunderlig for Juda, fordi hun kan leve i fred når de som ønsker å invadere henne, blir utryddet.

Rettferdighetens gjennomføring er noe vidunderlig, at all den store urettferdigheten som har blitt begått på jorden, endelig skal rettes opp.

Spørsmål: Hva er «velmodnet vin» (bokstavelig talt «vin på bunnfallet») i Jes 25:6?

Svar: Dette betyr modnet vin, som tilsynelatende smaker bedre enn «ny vin» som ikke har fått modne. Vanligvis ble den først gjæret og lagret i lang tid. Den ble filtrert før den ble drukket, slik at den ble både sterkere og klarere.

Spørsmål: Hva er «dekket over alle folkeslagene» i Jes 25:7b–8a?

Svar: Et bedre begrep er «likklede», som i et dekke for et lik. Bildet her er slående; Gud vil fjerne dødens likklede som dekker menneskene, og de vil bli levende igjen.

En kommentar (Keil-Delitzsch del 1, s. 440) hevder at likkledet i Jesaja 25:7 er åndelig blindhet, mens Jesaja 25:8 handler om døden. Imidlertid finnes det ingenting annet i Jesaja 25 om blindhet, verken fysisk eller åndelig. Folk bærer ikke likklede fordi de er blinde. Jesaja 25:7 refererer altså til et likklede, i samsvar med Jesaja 25:8.

Spørsmål: Hvem er svømmeren i denne metaforen i Jes 25:11a?

Svar: Grammatisk sett er det tre muligheter.

a) Svømmeren er Moab / de ugudelige.

b) Svømmeren er Gud.

c) Det er ikke spesifisert i det hebraiske.

Men svømmeren svømmer i en haug eller et basseng med avfall, så det høres ut som det onde Moab, ikke Gud.

Spørsmål: Hvordan kan denne metaforen i Jes 25:11a anvendes på noen mennesker i dag?

Svar: Hvis en person har en skitten munn, lever et skittent liv og har «sjelens infeksjoner», kan man se på det som en person som prøver å svømme i gjødsel. Men uansett hvor ekkel noen er, kan Gud nå ut til dem og fortsatt elske dem så høyt at Han trekker dem til seg og gir dem frelse. Men Gud stopper ikke der. Han vasker dem også rene og renser dem gjennom helliggjørelse.

Spørsmål: Hvorfor er Gud i Jes 25:11 og Jes 26:5 så opptatt av å ydmyke de stolte?

Svar: Skriften sier det ikke, men det kan være minst tre grunner som utfyller hverandre.

Guds ære: Gud ønsker at alle skal ære Ham, og det falne mennesket har en tendens til å ære seg selv i stedet for Gud.

For deres egen skyld: Noen ganger må en person ydmykes og legges flatt på ryggen før vedkommende vil se opp.

For andres skyld: Noen ganger, når en person blir ydmyket eller disiplinert, vil andre legge merke til det og lære av straffen den personen får.

Spørsmål: Hva sier denne sangen, på et overordnet nivå, om vår tilbedelse i Jesaja 26:1–21?

Svar: Jesaja 25:1 er skrevet i første person entall («jeg»), mens Jesaja 26:1 er skrevet i første person flertall («vi»). Selv om det først og fremst er en lovsang, og i andre rekke en takkesang til Gud og en oppmuntring til andre, er den i alle tre aspekter en festlig sang. Vår tilbedelse og våre gudstjenester kan kalles «feiringsgudstjenester». Selv om det også er en tid for å sørge, bekjenne våre synder og be om Guds forbønn, bør feiring være et sentralt fokus i tilbedelsen.

Spørsmål: Hvordan holder Gud i Jesaja 26:3 folk i fullkommen fred når deres sinn er standhaftig?

Svar: Gud fjerner ikke våre vanskeligheter, men han gir oss trøst, styrke og hjelp til å komme gjennom disse vanskelighetene. Dette minner om Filipperne 4:6–7, der det står at vi ikke skal bekymre oss for noe, men hvis vi legger frem våre bønner for Gud, vil Guds fred, som overgår all forstand, vokte våre hjerter og tanker.

Spørsmål: Hvordan er de rettferdiges stier jevne og glatte i Jesaja 26:7–8?

A: En måte å forstå disse versene på er å fokusere på veien. En god vei er jevn, slik at den ikke får folk til å snuble, ikke går i sirkler eller fører i feil retning.

En annen måte å forstå disse versene på er å fokusere på menneskene som finner veien de skal gå. Vi vet hvor vi skal, og vi kjenner veien dit. Når vi vandrer på Guds vei, trenger vi ikke å gjemme oss eller leve i skam for det vi gjør eller ikke har gjort.

Spørsmål: Hvordan kan vi, i henhold til Jes 26:8–9, dyrke en holdning preget av lengsel etter Gud?

Svar: Her er noen måter å fordype vår kjærlighet til Gud på.

Bruk tid på bønn, og glede deg over Gud og lovpris Ham. Å be ut fra pliktfølelse og selvdisiplin er bra, men å be fordi det gir glede er enda bedre.

Lær å vente på Guds ledelse, i stedet for å lede oss selv og håpe at Gud vil følge etter.

Ære Gud på jorden gjennom våre liv, både i vår lydighet og i vår tjeneste.

Forkynn og undervis slik at Guds navn blir æret på jorden.

Ta vare på andres materielle behov så vel som deres åndelige behov.

Elsk Gud fremfor alt annet, og elsk din neste som deg selv.

Husk Guds løfter om evig liv, så vil fristelsene og lidelsene her nede virke små. (1. Petersbrev 1:6-9; 1. Korinterbrev 2:9)

Spørsmål: I Jesaja 26:10, er det de ugudelige som «ikke ser Herrens majestet», eller vil alle skue Guds herlighet, slik det står i Jesaja 40:5?

Svar: Åpenbaringen 1:7; Filipperne 2:10; Jesaja 40:5 og Jesaja 45:23-24 viser at til slutt vil alle se Gud. Jesaja 26:10 sier at den ugudelige «ikke ser Herrens majestet». Det hebraiske ordet for «å se/betrakte» er chazah. Ifølge Strongs konkordans betyr det «å stirre på, å oppfatte mentalt, å betrakte (med glede); spesielt å ha et syn av». Det finnes to komplementære svar.

1. De ugudelige betrakter eller ser ikke på Herren, men til slutt vil alle se Herren, uansett om de vil det eller ikke.

2. De ugudelige kjenner ikke igjen Herren nå, men til slutt vil alle se Herren.

Spørsmål: Hvorfor står det i Jesaja 26:13–14 at de ugudelige som er døde, ikke skal stå opp, og at minnet om dem skal forsvinne?

Svar: Jesaja 26:13-14 sier at de ikke lenger skal leve; dette er sant, de vil være i helvete og til slutt ende opp i ildsjøen, den andre døden.

De vil ikke bli husket på jorden, og for den saks skyld heller ikke i himmelen.

Selv om de ikke skal oppstå, vil de likevel stå foran Kristus ved dommen ved den store hvite tronen i Åpenbaringen 20:12–13. Men uansett vil de bli kastet i ildsjøen, ikke oppstå, i Åpenbaringen 20:15.

Spørsmål: Hva sier Jesaja 26:19 om oppstandelsen?

Svar: Dette er et av versene som viser at de, i motsetning til hva kritikerne hevder, trodde på et liv etter døden allerede før eksilet. Se også Jesaja 25:7b–8a. Andre vers som også viser dette, er Hosea 13:14; Ordspråkene 14:32; Job3:13 –17 og Job19:26 –27. Dette omfatter selvfølgelig ikke Daniel eller Esekiel, som ble skrevet etter eksilet.

Spørsmål: Hvorfor blir slangen Leviatan straffet i Jes 27:1–3?

Svar: Svaret er enkelt hvis man forstår hva Leviatan symboliserer. Det finnes fire tolkninger av Leviatan i Jesaja.

1. En dinosaur. Folk i antikken kom sannsynligvis av og til over bein fra dinosaurer.

2. Et stort vannlevende dyr, for eksempel en flodhest, en krokodille eller en hval.

3. Den representerer nasjonen Egypt.

4. Allegorisk sett Satan. Dette er basert på parallellene mellom Jesaja 26:17–27:2 og Åpenbaringen 12:1–13.

Det mest sannsynlige svaret i denne poetiske delen er 2 pluss 3 pluss 4.

Spørsmål: I Jes 27:13, er dette trompeten fra 1 Tess4:17 ?

Svar: Selv om Skriften ikke sier det, kan dette sannsynligvis være den samme trompeten, da begge vil samle Guds folk fra fjerne land. I Jesaja 27:13 vil de komme til «Sion», som her faktisk kan være himmelen.

Spørsmål: Hva er betydningen av uttrykket «den visnende blomsten av hans strålende prakt, som står på toppen over den fruktbare dalen» i Jes 28:1,4?

Svar: Dette var tilsynelatende et vanlig motiv der Gud fortalte dem at det ikke var bra å være stolt. Selv om vi ikke er sikre på betydningen av disse ordene for de ugudelige israelittene, kan det henvise til den fortsatt tilstedeværende, men falmende herligheten fra deres fortid.

Spørsmål: Hva er «en moden fiken før sommerhøsten» i Jes 28:4?

Svar: Dette er den første frukten som dukker opp, og som modnes før hovedhøsten.

Spørsmål: Hva er et «diadem» i Jes 28:5?

Svar: Et diadem er en krone, ofte besatt med diamanter eller andre edelstener.

Spørsmål: Henviser Jes 28:10–13 til arabisk, siden det snakkes om folk med en stammende tunge?

Svar: Dette er igjen ønsketenkning. Gresk er fjernere fra hebraisk enn arabisk er. Imidlertid sier Jesaja 28:13 at Herrens ord for dem bare var regler, og mange ser på sunni-islam på samme måte – bare regler å følge uten noe personlig forhold til Gud.

Spørsmål: Hva er betydningen av stammende lepper og et annet språk i Jes 28:11?

Svar: Jødene hadde kjent den sanne Gud i århundrer. Likevel ville folk fra nyere nasjonaliteter som snakker andre språk, i fremtiden undervise jødene om den sanne Gud.

Spørsmål: Hva betyr dette i Jesaja 28:13?

Svar: Det finnes to synspunkter.

Regel på regel: Guds ord har for dette folket blitt intet annet enn regel på regel som skal følges. De mistet ønsket om å nærme seg Gud.

Tull: Dette var en hån mot den berusede bablingen til noen av Jesajas tilhørere. Hard Sayings of the Bible, s. 305, støtter dette synet og sier at dette er en gjentakelse av to bokstaver i det hebraiske alfabetet, omtrent som slanguttrykket på engelsk «watch your p’s and q’s». Det legger også til den interessante bemerkningen at «watch your p’s and q’s» på engelsk opprinnelig betydde å passe på pints og quarts.

Spørsmål: Hvordan forholder grunnsteinen seg til Kristus i Jes 28:16?

Svar: Kristus er hjørnesteinen i vårt forhold til Gud, slik 1. Petersbrev 2:6 viser.

Spørsmål: Hva er Guds «merkelige verk» eller «foruroligende oppgave» i Jesaja 28:21?

Svar: Dette refererer til det gode, vennlige og kjærlige Guds verk når han ødelegger mennesker på grunn av kravene til rettferdighet og hellighet. Gud ønsker ikke at noen skal gå til grunne (2. Petersbrev 3:9; Esekiel 18), men siden han utøver rettferdighet, vil han dømme mennesker.

Spørsmål: Hvorfor kalles Jerusalem «Ariel» her i Jesaja 29:1–2,7?

Svar: Jesaja refererte til Jerusalem med det billedlige navnet «Ariel». På hebraisk kan Ariel bety «Guds løve», og det kan også bety «alterild». I «The Believer’s Bible Commentary» s. 959 står det at Jesaja antyder at byen som en gang var en Guds løve, vil bli som et brennende alter, og innbyggerne dens ofre.

Spørsmål: Hva er meningen med verset i Jesaja 29:1?

Svar: Dette verset setter bakgrunnen. Jerusalem var sentrum for de tre årlige høytidene som alle israelitter skulle komme til, og de hadde også pomp og prakt ved de andre høytidene, i tillegg til ofringene. Syklusen av religiøse ritualer var nærmest selvopprettholdende, og det var ikke engang behov for å tenke på Gud. Men selv om de fortsatt feiret alle disse høytidene som Gud hadde befalt, antydet det å kalle byen ved et annet navn at Gud nesten ikke kjente igjen denne byen, på grunn av mangelen på åndelig glød der, selv midt i all den religiøse iveren. Tanken er at «alterets ildsted», i stedet for bare å brenne offerdyrene, vil utvide seg til å omfatte hele byen.

Vers 1 legger grunnlaget for vers 2, der Gud skal bryte deres holdning med å bare gå gjennom bevegelsene om og om igjen. Så i dag, går du i kirken hver uke? Da er det flott! Men forbereder du hjertet ditt på å høre Gud i kirken?

Spørsmål: I Jes 29:1–2, hva er noen av de tingene folk i dag gjør om og om igjen, som gjør at Gud må «bryte rutinen» og få dem til å tenke over større ting?

Svar: Alle har vaner, og vaner kan være gode eller dårlige. Noen dårlige vaner, som å bli full eller ruset hver uke, se på porno eller røyke, må stoppes. Andre vaner, som å gå i kirken, be og studere Bibelen, er gode vaner, men de kan utføres enten med mening eller bare som en rutine. Vi trenger tid til bare å sitte alene med Gud og tenke over livet vårt, vårt forhold til Ham og vår tjeneste for Ham. Ellers kan det hende at vi ærer Gud med leppene, mens hjertet vårt er langt fra Ham (Jesaja 29:13).

Spørsmål: Hva er uvanlig ved ordvalget i Jes 29:2?

Svar: Det hebraiske ordet «alterildsted» i dette verset er et ordspill (en ordlek) på det hebraiske ordet for «Ariel» i vers 1 og 2, som er en henvisning til Jerusalem. Det betyr også «alterildsted» i Esekiel 43:15–16.

Spørsmål: Kan dette i Jesaja 29:4 henvise til Mormons bok, slik noen mormoner hevder?

Svar: Stemmen «som en ånd fra jorden» (en «bekjent ånd» i noen oversettelser) refererer til okkulte ånder. Med mindre mormonene ønsker å erkjenne en sammenheng mellom mormonismen og det okkulte, eller til at innbyggerne i Jerusalem syndet ved å bruke medier for å prøve å kommunisere med de døde, ville det ikke være noen sammenheng.

Imidlertid ble Joseph Smith jr., grunnleggeren av mormonismen, dømt for forseelsen «glass-looking», som var en okkult praksis. Kanskje mormonene tross alt har et poeng her, når de knytter dette til mormonismen.

Spørsmål: Hva betyr dette i Jes 29:4?

Svar: Dette refererer til det onde folket i Jerusalem. De som hadde kontakt med spiritister, ville selv bli et dødt folk. De ville bli ydmyket som støv og forgå som åndene de forsøkte å kommunisere med.

Spørsmål: Når vil denne mirakuløse befrielsen av Jerusalem finne sted, som nevnt i Jesaja 29:7–8?

Svar: Dette kan enten henvise til:

a) Pesten som rammet den assyriske hæren som beleiret Jerusalem, eller

b) ødeleggelsen i endetiden ved slutten av tusenårsriket.

c) eller begge deler og mer.

Svaret finnes helt på slutten av vers 8. Dette gjelder alle som kjemper mot Sions fjell (Jerusalem). Selv om assyrerne kanskje hadde noen få soldater fra andre land, var det egentlig ikke en mengde nasjoner som drog mot Jerusalem i assyrisk tid. Så dette er kanskje ikke en bestemt tid, men snarere alle de gangene en hær rykker frem mot Guds folk i Jerusalem. Selvfølgelig erobret babylonerne Jerusalem to ganger, fordi Gud sendte dem. Romerne inntok Jerusalem etter beleiringer i år 70 e.Kr. og senere i år 135 e.Kr., noe som tyder på at Guds beskyttelse av dem ikke lenger gjaldt etter at de hadde korsfestet sin Messias.

Det er både interessant og trist å se at folkets tillit til at Gud skulle beskytte Jerusalem varte lenger enn selve Guds beskyttelse av dem, i år 70 e.Kr. På samme måte i dag: Hvis vårt land ikke følger Gud, vil kanskje vår tillit til at Gud vil beskytte landet vårt vare lenger enn selve Guds beskyttelse av landet vårt.

Spørsmål: Hva betyr det i Jes 29:10–13 å ikke kunne lese boken?

Svar: I 400 år før Kristus ville det være en pause i Guds profetier. Noen ville ikke følge Messias fordi de ikke leste Guds ord. Andre, som fariseerne, leste Guds ord, men de valgte ikke å anerkjenne Messias da han kom.

Spørsmål: Hvordan kan noens lepper i Jesaja 29:13 nærme seg Gud, mens hjertet deres er langt borte?

Svar: Folk kan slutte seg til en religion av alle mulige grunner. En person fortalte meg at han ble medlem av mormonkirken fordi han da kunne ha mer enn én kone. Han fortalte meg også at han forlot den da han fikk vite at det bare var mulig i himmelen, ikke på jorden. Jeg hørte om en muslimsk fundamentalist som egentlig var ateist. Han fortalte min venn at han syntes det var en god måte å leve på.

Andre slutter seg til en religion, eller forblir oftere i en religion, på grunn av skikk, familie eller manglende ønske om å søke sannheten.

Spørsmål: I Jes 29:16 og Esek 16:34, hvordan har noen mennesker i dag ting «på hodet» eller «vendt på hodet»?

Svar: Dette fargerike, men likevel konsise hebraiske ordet er hepek. Krukken fortalte ikke pottemakeren hva han skulle gjøre, og kan ikke si: «Han laget meg ikke.» På samme måte ønsker noen mennesker i dag å fortelle Gud hva Han skal gjøre, hvordan Han må handle, på grunn av deres uuttalte holdning: de vet bedre enn Gud. Når du tenker at Gud trenger råd eller hjelp, eller at Gud ikke er tilstrekkelig i seg selv, må du stoppe opp og vurdere holdningene dine til Gud. Gud har mye arbeid som vi skal utføre, og Hans folk er ikke alltid flinke til å gjøre det. Noen ganger er det fordi de er late, og andre ganger er det fordi de er opptatt med å dra av gårde og flittig gjøre andre ting.

Spørsmål: I Jes 29:22, handler dette om den enkelte personen Jakob, eller om israelittene som stammer fra Jakob?

Svar: Selv om dette gjelder Jakob i himmelen, er den primære betydningen her hans etterkommere, israelittene. Guds løfter til de enkelte personene Abraham, Isak og Jakob hadde aspekter som også strakte seg til deres etterkommere.

Spørsmål: Hvordan reagerer folk i Jes 29:22–24 når de så vidt unnslipper en katastrofe?

Svar: Dette skjedde da assyrerne beleiret Jerusalem, men etter at 185 000 assyrere på mirakuløst vis ble drept, trakk assyrerne seg tilbake.

Folket i Jerusalem gikk, som de fleste, raskt fra stor stress til å puste lettet ut. De begynte kanskje å ta tempelet mer på alvor. I dag ville folk kanskje gå oftere i kirken. Men ofte faller mange av dem tilbake i sine gamle vaner. Når noen som ikke vandrer rett med Gud, unngår en katastrofe med nød og neppe, kan man se på det som en tukt, som en befrielse og som noe å takke Gud for. Men det finnes også en annen måte å se på det på: Gud ga dem nettopp en mulighet. Denne katastrofen brøt den syklusen og rytmen de stadig gjentok, som i Jesaja 29:1, og tvang dem til å stoppe opp og tenke over situasjonen sin. På dette tidspunktet kan en person virkelig reflektere over hvor forholdet til Gud står, nærme seg Gud og be Gud om å forvandle dem slik at de kan vende seg bort fra synden.

Spørsmål: I Jes 30:4, hvor ligger byen «Hanes»?

Svar: Hanes var en by i Egypt omtrent 55 miles (88 kilometer) sør for Memphis på vestbredden av Nilen, ifølge Wycliffe Bible Dictionary, s. 751. Det står imidlertid også at noen få forskere, basert på en arameisk (syrisk) targum, identifiserer Hanes med Tahpanhes, en festning i det østlige Egypt.

I «Bible Knowledge Commentary: Old Testament» s. 1080 står det at beliggenheten til Hanes i Egypt er ukjent, men at den sannsynligvis lå i nærheten av Zoan. Zoan ligger nær den nordøstlige grensen til Egypt.

Spørsmål: Hvordan kunne folk i Jes 30:10 bare be profetene om å fortelle dem det de ønsket å høre?

Svar: Noen ganger ønsker folk å føle seg bra med seg selv og føle seg nær Gud, uten å måtte ta ansvar for å adlyde Gud. Gud ønsker ikke bare din tid, dine penger og dine evner; Gud ønsker deg.

2. Timoteus 4:2–5 advarer oss også om at i de siste dager vil folk samle seg rundt lærere som underviser i det de ønsker å høre. Det overraskende er at folk som er slik, vanligvis ikke bevisst innrømmer dette, ikke engang overfor seg selv.

Hvordan skal vi vite om vi er slik? Paulus pålegger oss i 2. Korinterbrev 13:5 å prøve oss selv. Hvis den sanne Gud ba oss om å gjøre noe vi ellers ikke ville ha lyst til, ville vi da gjøre det?

Spørsmål: Når vil profetien i Jesaja 30:15-17 om flukt på hester gå i oppfyllelse?

Svar: Dette skjedde da assyrerne og senere babylonerne invaderte Palestina.

Spørsmål: I Jesaja 30:21, refererer dette til Den Hellige Ånd som er gitt til kristne?

Svar: Sannsynligvis ja. Siden pinse bor Den Hellige Ånd i alle troende (Romerne 8:9-16), men før pinse var dette ikke tilfelle. Den Hellige Ånd var bare i visse troende, som profeter, og Den Hellige Ånd kunne forlate dem, slik Herrens Ånd forlot Saul i 1. Samuelsbok 16:14, og Herren forlot Simson (Dommerne16:20 ).

Spørsmål: Skal vi, i henhold til Jesaja 30:22 og 42:17, besudle og ødelegge alle avgudsbilder?

Svar: Dette verset sier at troende skal besudle og ødelegge hvert eneste av sine avguder. Det refererer ikke til avgudene til andre, som er ikke-troende, og israelittene invaderte aldri Egypt eller andre land med det ene formålet å ødelegge avguder. Det hebraiske ordet «pesel» er et bilde til tilbedelse av en person eller et dyr. En av de viktigste forskjellene mellom hedensk tilbedelse og israelittenes tilbedelse av den sanne Gud var fraværet av avgudsbilder.

Spørsmål: Hvorfor er det viktig, ifølge Jes 30:22, å ikke ha avgudsbilder i huset sitt?

Svar: Dette er viktig av minst tre grunner.

1. Gud liker ikke avguder og har forbudt oss å ha avbildninger av andre guder. 2. Mosebok 20:4–5 nevner avguder, selv uavhengig av forbudet mot å ha andre guder. Dette alene er grunn nok.

2. Det gir inntrykk av ondskap. I 1. Tessalonikerbrev5:22 står det at man skal unngå enhver form for ondskap. I 1. Tessalonikerbrev 5:22 er ordet for «form» «eidos» på gresk. Selv om du aldri tilber avguden, bidrar det å ha et avgudsbilde i huset ditt til å bagatellisere synden avgudsdyrkelse ved at bildet befinner seg der.

3. Jesaja 30:22 sier at når israelittene besudlet sine utskårne bilder, ville Gud velsigne dem.

Se også drøftingen av Esekiel 5:11 for mer informasjon.

Spørsmål: I Jesaja 30:26, vil lyset fra solen og månen i fremtiden øke, eller vil det avta slik Jesaja 24:23 sier?

Svar: Begge deler. Solen ble formørket og månen ble til blod under Kristi korsfestelse. Det vil skje igjen i Åpenbaringen 6:12–13, og igjen i Åpenbaringen 8:12. Senere vil solen brenne menneskene med ild i Åpenbaringen 16:8. Deretter vil dyrets rike bli kastet ut i mørke i Åpenbaringen 16:10. Til slutt, under den nye himmelen og den nye jorden, vil det ikke lenger være behov for solen, ifølge Åpenbaringen 22:5.

Spørsmål: I Jesaja 30:33, hvor ligger «Tophet»?

Svar: Tophet lå i Hinnom-dalen sør for Jerusalem. Dette var stedet hvor Gehenna lå, som også ble brukt som en metafor for helvete.

Spørsmål: I Jesaja 31:8, når ble denne profetien om den assyriske hæren oppfylt?

Svar: Dette skjedde da den assyriske hæren beleiret Jerusalem i 2. Kongebok 19:35.

Spørsmål: I Jesaja 32:6–8, hvordan lar noen «de sultne gå tomhendte» og fratar «de tørste drikke»?

Svar: I hovedsak holder de de fattige nede slik at de på ingen måte kan slippe unna. Dette kan skje gjennom høye avgifter, monopolistisk fastsettelse av leie til høye priser, lån med høy rente og ved å tvinge dem til å kjøpe varer kun til høyere priser.

Spørsmål: Hva er interessant ved strukturen i dette diktet i Jes 32:6–8?

Svar: Strukturen er virkelig unik. Den første strofen, i vers 6, som handler om tale og handlinger, har seks linjer. Den andre strofen, i vers 7, som handler om onde planer, har fire linjer. Den tredje og siste strofen, vers 8, som handler om de gavmilde, har to linjer.

Spørsmål: Hvorfor kan det i Jesaja 32:9–10 og Amos 6:3–7 være galt å være selvtilfreds, eller å leve bekymringsløst og uanstrengt?

Svar: Selvtilfredshet betyr her bekymringsløshet. Når undertrykkelse finner sted, ønsker ikke Gud at folk skal være likegyldige overfor andre og leve i ro og velstand.

Spørsmål: Hvordan kan dette i Jes 32:14 bli ødelagt for alltid, siden Jes 32:15 sier at det skal komme tilbake?

Svar: Det hebraiske ordet «ad-‘olam» kan bety for alltid, eller det kan ganske enkelt bety en veldig lang tid. I vers 14 betyr det åpenbart ikke for alltid på grunn av vers 15.

Spørsmål: Når vil dette skje, ifølge Jesaja 32:15–20?

Svar: Tidsperioden er ikke spesifisert, men det vil helt sikkert være tilfelle under Kristi tusenårsrike. Om dette vil være tilfelle i deler av verden før tusenårsriket, er et åpent spørsmål.

Spørsmål: I Jes 32:16, hvordan skal «rettferdighet … bo i ødemarken» og «rettferdighet … bo i det fruktbare feltet»?

Svar: Sammenhengen var Israels eksil og det forestående eksilet til Juda. Dom og rettferdighet ville forbli i landet. Etter eksilet ville de menneskene som lengtet etter Guds dom og rettferdighet, vende tilbake til landet.

Spørsmål: Hvordan blir byttet i Jesaja 33:4 «samlet som av gresshopper»?

Svar: Noen oversettelser bruker ordet «larve» her. Dette var ikke larver av sommerfugler og møll, men larver som man fryktet. Det var larver av gresshopper som ødela åkrene og etterlot seg hungersnød.

Spørsmål: Hvem har brutt en pakt her i Jes 33:8?

A: I 2. Kongebok 18:13–18 gikk Sanherib med på å la Jerusalem være i fred etter å ha mottatt den tributten han krevde, nemlig 300 talenter sølv og 30 talenter gull. Hiskia måtte til og med fjerne gullet fra tempeldørene for å skaffe nok gull til å betale ham. Etter det brøt Sanherib avtalen og angrep Jerusalem likevel. De gikk fra å stole på Egypt til å stole på sine rikdommer (pluss Sanheribs ord), og ingen av delene hjalp dem.

Spørsmål: Hva er betydningen av at Libanon, Sharon, Basan og (Karmelfjellet) nevnes i Jesaja 33:9?

Svar: Disse fire stedene var blant de vakreste områdene i Israel, Syria og Libanon. Libanon var kjent for sine skoger; Sharon og Basan var svært fruktbare områder, og Karmelfjellet var det høyeste fjellet i området.

Spørsmål: Når vil himmelen i Jesaja 34:4 bli rullet sammen som en bokrull?

Svar: Dette vil skje under Trengselstiden, når det sjette seglet åpnes i henhold til Åpenbaringen 6:14.

Spørsmål: I Jesaja 34:5, hvordan blir Guds sverd badet/gjennomvåt i himmelen?

Svar: Dette betyr ganske enkelt at Gud vil sørge for at de fleste edomittene blir drept med sverdet. Uttrykket om å gjøre et sverd «beruset» eller å «bade» et sverd betyr å bruke det til å drepe så mange mennesker at det blir «badet» i blod.

På hebraisk står det bokstavelig talt: «Mitt sverd er gjennomvåt i himmelen.»

Septuaginta sier: «Mitt sverd er blitt gjort beruset i himmelen.»

Spørsmål: Hvorfor nevnes Idumea i Jes 34:5,6 og Esek 35:15; 36:5?

Svar: Idumea var et senere navn på landet Edom. Det ble først kalt Idumea rundt det fjerde århundret f.Kr., nesten 200 år etter at Jesaja ble skrevet. Den skeptiske boken Asimov’s Guide to the Bible, s. 545, nevner riktig nok at dette var navnet i gresk og romersk tid, og at RSV brukte «Edom». Asimov unnlater imidlertid å nevne at det hebraiske originalteksten i alle fire versene sier «Edom». Det er kun King James-versjonen som bruker det anakronistiske navnet Idumea. Selvfølgelig bruker også Septuaginta, som er skrevet på gresk, Idumea.

Spørsmål: I Jes 34:5–6, hvem vil Herrens sverd være rettet mot?

Svar: I Jesaja 34:5 er det rettet mot vesener «i himmelen», og i Jesaja 34:6 skifter fokuset til kamp på jorden. Denne store slaktingen på jorden starter i Edom og er den samme som den som finner sted når Kristus kommer tilbake i Åpenbaringen 19:15, ifølge New Geneva Study Bible, s. 1081.

Når det gjelder hva kampen i himmelen betyr, finnes det to synspunkter, og begge kan være sanne.

Panteoner av avguder: Guds sverd vil ødelegge tilbedelsen av disse falske gudene. New Geneva Study Bible s. 1081

Krigen i himmelen som nevnes i Åpenbaringen 12:7–9.

Avguder og ødeleggelsen av himmelen og jorden: Den første oppfyllelsen er ødeleggelsen av de edomittiske gudene, men den endelige oppfyllelsen er ødeleggelsen av himmelen og jorden i Åpenbaringen 21 (New International Bible Commentary, s. 744).

Spørsmål: I Jes 34:10 og Jes2:10 –21, når er denne Herrens dag?

Svar: Dette er Herrens dag i endetiden, som nevnes i Åpenbaringsboken.

Spørsmål: I Jes 34:10, når skal røyken fra Edom stige opp for alltid og evig?

Svar: Dette kan henvise til røyken fra Babylon som stiger opp for evig og alltid i Åpenbaringen 19:3. Generelt sett er de ugudeliges undergang evig.

Spørsmål: I Jesaja 34:13–15, hva er disse dyrene?

Svar: Den jødiske Tanakh og andre oversettelser sier at de fleste av disse dyrene ikke kan identifiseres med sikkerhet.

Selv om vi i dag ikke kan være sikre på noen av disse navnene, kan heller ikke en person i ørkenen være sikker på de uhyggelige lydene de hører om natten. Dette forlatte, spøkelsesaktige bildet av Edoms spøkelsesbyer er et levende bilde på slutten for en nasjon som var så nært knyttet til israelittene, men som likevel ikke ville ha noe med Israels Gud å gjøre.

Spørsmål: Kan Jes 35:1,2 henvise til Bahá’u’lláh fra bahá’í-troen, siden det omtaler det uttørkede landet som blir glad, og Libanon og Karmel, der Bahá’u’lláh tilbrakte de siste årene av sitt liv?

Svar: Nei. Jesus var også i det området, så omtale av disse stedene i seg selv gir ikke Bahá’u’lláh forrang fremfor Jesus. I motsetning til profetien i Jesaja 35:1–2 var det få mennesker i Libanon eller Israel som gledet seg «med glede og sang» over at Bahá’u’lláh var der. Da britene overtok regionen etter første verdenskrig, fortsatte muslimene stort sett med sine egne saker, druserne fortsatte med sine egne saker, jødene kom senere inn i Israel, og det var voldsomme kriger (ikke jubel) mellom de to, og jeg har ikke hørt om mye jubel i det området siden Bahá’u’lláh dro dit. Dette innebærer på ingen måte at Bahá’u’lláh forårsaket all striden og lidelsen der borte; snarere var Bahá’u’lláh, når det gjelder glede eller lidelse på Karmelfjellet, irrelevant.

Spørsmål: I Jesaja 35:5–10, når vil denne oppblomstringen av ørkenen finne sted?

Svar: Mange ørkenområder i Israel blomstrer bokstavelig talt i dag, og dette til tross for at landet i dag er tørrere enn det var i bibelsk tid. Årsaken til dette paradokset er vanning.

Spørsmål: I Jesaja 35:8, hvilken hovedvei er «Hellighetens vei»?

Svar: I Jesaja 35:8–10 vil bare de frelste være på denne veien, ikke noen ugudelige mennesker. Dette vil mest sannsynlig skje i tusenårsriket.

Q: I Jes 35:8, bør det stå: «de ugudelige tåpene skal ikke ferdes på den» eller «de enfoldige skal ikke avvike fra den»?

Svar: Dette er ikke en variasjon i manuskriptene, men snarere to måter å tolke ordene på. Betyr «dårer vil ikke fare vill på den» at dårer som farer vill ikke vil være der, eller at «selv dårer som er der, vil ikke fare vill»?

Spørsmål: I Jes 36:1, hvilket år av Hiskia regjeringstid var dette?

Svar: Dette er litt problematisk, og det finnes to svar som utelukker hverandre.

Medregjering: Konger regjerte ofte sammen med sine sønner. Hiskia begynte sin regjeringstid, i medregjering med Akas, i det tredje året av kong Hoseas regjeringstid (ca. 729 f.Kr.) ifølge 2. Kongebok 18:1. Hiskia ble enekonge i 716 f.Kr. Vi vet at Sanheribs angrep ble avblåst i 701 f.Kr., og la oss anta at han beleiret Jerusalem i to år, siden babylonerne brukte 18 måneder i 2. Kongebok 25:1–4. Dette ville være omtrent 14 år fra Hiskias eneveldige regjeringstid.

Kopieringsfeil: Det kan være en kopieringsfeil i et tall, og det bør lyde 24 år, ikke 14. På hebraisk ville det være «arba aserim» i stedet for «arba ‘esreh», ifølge J. Alec Motyers bok *The Prophecy of Isaiah*, s. 276–277.

Spørsmål: Hvordan passer Jes 36:1–39:8 inn i denne boken?

Svar: Delen av Jesaja 36–39, som noen ganger kalles «Hiskias bok», er parallell til 2. Kongebok 20:12–19. Jesaja 36–39 utgjør en overgang mellom Jesaja 1–35 og Jesaja 40–66. Den er både et høydepunkt i Jesaja 1–35 og et forord til Jesaja 40–66. Jesaja 36–39 er også nesten identisk med 2. Kongebok 18:13–20:19. To unntak er at Jesaja 38:9–20, Hiskia klagesalme, mangler i 2. Kongebok, og at 2. Kongebok 18:14–16 forteller oss at Hiskia betalte skatt til Assyria, mens Jesaja utelater dette. Enten hentet 2. Kongebok fra Jesaja som kilde, eller så hentet Jesaja fra 2. Kongebok.

Jesaja 1–35 handlet utelukkende om å stole på Gud og følge ham. Men spørsmålet som Rabshakeh stiller i Jesaja 36:5: «Hvem stoler du nå på?», er det sentrale punktet i denne delen. Fra og med Jesaja 36 ble Hiskia nå satt på prøve: etter alt dette snakket, hva skal du nå gjøre? I dag kan vi snakke mye om Gud og å følge Ham, men det er mange ganger i livet vårt hvor vi blir satt på prøve: hvem skal vi stole på når det gjelder økonomi, trygghet og frykt, familie, lykke og glede, helse, fremtid og håp?

Spørsmål: Hva er det som er viktig ved stedet der Rabshakeh (feltkommandanten) ventet på dem i Jes 36:2f?

Svar: Rabshakeh og Tartan var embeter, ikke personnavn. Rabshakeh betyr bokstavelig talt «sjefsvinutskjenker» (husk Nehemia), men det var faktisk en viktig stilling. Men dette stedet, «akvedukten ved det øvre bassenget», er det samme stedet hvor den forrige kongen, Akas, 15 til 20 år tidligere, overga landet til Assyria.

Spørsmål: Hvordan kan vi i Jes 36:4–5 vite om vi stoler på Gud for å oppnå seier i våre liv?

Svar: Det er interessant at det var en hedensk hærfører som spurte dem om de stolte på Herren eller ikke. For oss er det ofte vanskelig å se hvem vi stoler på når tider er gode. Men når tider er vanskelige, og det finnes en enklere måte å unngå å stole på Gud på, da kan vi se det. Når det finnes en enklere måte å gjøre noe på, men det innebærer etiske snarveier, er det også en tid hvor alle kan se hvem du stoler på. Rabshakeh hadde sannsynligvis blitt informert om Jesajas tjeneste, noe som trolig var grunnen til at han nevnte at Gud hadde sendt assyrerne.

Spørsmål: Hvorfor sa Rabshakeh i Jes 36:7 at Hiskia hadde fjernet Guds offerhøyder?

Svar: Rabshakeh var en mesterlig taler, og mye av det han sa var sant og overbevisende. Men å si at Hiskia hadde fjernet Guds offerhøyder var enten en løgn eller sagt i uvitenhet. Hiskia fjernet de kanaanittiske religiøse offerhøydene og alterene slik Gud hadde befalt. Man kunne tro at Rabshakeh bare tok feil. Men i vers 10 sa Rabshakeh at Gud hadde bedt ham om å ødelegge Juda, selv om han ikke engang trodde på Israels Gud, så da vet man at han løy her.

Spørsmål: I Jes 36:11,13, ble ikke Guds folk først kalt jøder under og etter eksilet?

Svar: Nei. Begrepet «jøde» refererer til noen fra det sørlige riket i 2. Kongebok 16:6;18:26 ,28; 25:25; 2. Krønikebok 32:18; Jesaja 36:11,13; Jeremia 32:12; 34:9; 38:19; 40:11,12,15; 41:3; 44:1; 52:28,30. De ble kalt jøder under eksilet i Ester og Daniel.

Spørsmål: Er det absurd at Bibelen i Jes 36:12 og 2 Kong 18:27 sier at folk spiser og drikker menneskelig avføring? (Muslimen Ahmad Deedat hevdet dette kategorisk, med andre ord).

Svar: Tenk på hvem som sier dette. Det er den onde assyriske generalen som sier dette, mens han håner israelittene og den ene sanne Gud. Jeg forstår ikke hvorfor en ærlig forsker skulle overse at dette kom fra en avgudsdyrker som hånet Gud og Guds folk, og ikke fra Gud selv. Jeg vet ikke hvor stor andel av muslimene som ville hevde at Deedats argumenter var ærlige.

Spørsmål: Hvordan hvisker fristelsen i vårt øre i dag, i Jesaja 36:16: «Gjør livet lett og gi opp»?

Svar: Når den enkle veien innebærer ulovlige handlinger, moralske kompromisser, etiske snarveier eller illojalitet overfor noen som stoler på deg. Når det innebærer å forlate en ektefelle som blir syk, funksjonshemmet eller vansiret, eller å bryte ditt ord eller dine løfter. Det kan være å gi etter for begjær eller grådighet, eller i dette tilfellet, å gi etter for frykt. Assyreren sa i grunnen: «Ingen gud har noensinne stoppet oss, og ikke din heller.»

Spørsmål: I Jes 36:19 og 2 Kong 17:31, hvor lå Sefarvaim?

Svar: I dag vet vi ikke hvor det lå. Det lå tilsynelatende nær Hamat og Arpad i Nord-Syria. Den greske geograf Ptolemaios (Historie, bok 5, kap. 18,7) nevner Sipharra som den sørligste byen i Mesopotamia. Dette er sannsynligvis den samme byen som den sumeriske byen Sippara.

Spørsmål: Hvor ellers i Jesaja 36–37 er dette store mirakelet om at den assyriske hæren ble slaktet ned, nedtegnet?

Svar: Den greske historikeren Herodot skriver at den assyriske hæren ble overmannet av en hær av mus (eller rotter). Ikke bare spiste rottene buestrengene og lærremmene på skjoldene, men rottene brakte også pesten med seg.

Herodot skriver i «Historien», bok 2, kap. 141, s. 79, at dette skjedde ved Pelusium, mens Bibelen ikke angir noe nærmere, bortsett fra at den assyriske hæren beleiret Jerusalem. Herodot, som ikke bodde i Juda, kan ha tatt feil når det gjelder denne detaljen. På den annen side kan Herodot ha hatt rett dersom en del av den assyriske hæren omringet Jerusalem, mens en annen del beveget seg fra beleiringen av den sterke festningen Lakis til byen Libna, ettersom de hadde hørt at den egyptisk-etiopiske hæren under Tirhaka var på vei. Man kan lese noe lignende i Josefus’ «Jødenes antikviteter», bok 10, kap. 1.5.

Herodot fra Halikarnassos skrev ca. 447–ca. 425 f.Kr. I sin «Historie», bok 2, kap. 141, s. 79, skriver han: «Den neste [egyptisk-etiopiske] kongen [etter den blinde kongen Anysis], ble jeg fortalt, var en prest for Vulcanus, ved navn Sethôs. Denne monarken foraktet og forsømte den egyptiske krigerklassen, som om han ikke trengte deres tjenester. Blant andre ydmykelser han påførte dem, tok han fra dem landområdene de hadde eid under alle de tidligere kongene, bestående av tolv acre førsteklasses jord til hver kriger. Da Sanacharib [Sennacherib], konge av araberne og assyrerne, senere marsjerte sin enorme hær inn i Egypt, nektet derfor krigerne, alle som én, å komme ham til unnsetning. Da gikk monarken, dypt fortvilet, inn i det indre helligdommen og beklaget foran gudens bilde den skjebnen som truet ham. Mens han gråt, sovnet han inn og drømte at guden kom og stilte seg ved hans side, og ba ham være ved godt mot og dristig dra ut for å møte den arabiske hæren, som ikke ville gjøre ham noe vondt, da han selv ville sende dem som skulle hjelpe ham. Sethôs, som stolte på drømmen, samlet da de egypterne som var villige til å følge ham; ingen av dem var krigere, men handelsmenn, håndverkere og markedsfolk; og med disse marsjerte han til Pelusium, som kontrollerer inngangen til Egypt, og slo der leir. Mens de to hærene lå her overfor hverandre, kom det om natten en mengde markmus [mus eller rotter] som fortærte alle fiendens pilekogger og buestrenger, og spiste remmene de brukte til å føre skjoldene med. Neste morgen innledet de kampen, og store mengder falt, da de ikke hadde våpen å forsvare seg med. I Vulcanus’ tempel står det den dag i dag en steinstatue av Sethos, med en mus i hånden og en inskripsjon som lyder: «Se på meg, og lær å ære gudene.»

Dette er hentet fra *Great Books of the Western World*, bind 6, Herodot – Thukydid. Utgitt i 1952. Teksten er hentet fra *Everyman’s Library*, oversatt av George Rawlinson (1812–1902).

Se også Encyclopaedia Britannica (1956), bind 11, s. 512–513, for mer informasjon om Herodot.

Berosus var en innflytelsesrik astronom og historiker født i Babylon, som skrev ca. 290–ca. 278 f.Kr. Siden han skrev om lag 150 år senere enn Herodot, kan vi omtale ham som «den nye fyren». Josephus oppsummerte i *Antiquities of the Jews*, bok 10, kap. 4, s. 214, Herodots beretning, nevnte en feil Herodot hadde gjort, og avsluttet med: «Og Herodot gir oss faktisk denne historien – nei, og Berosus, som skrev om hendelsene i Kaldea, nevner denne kongen Sanherib, og at han hersket over assyrerne, og at han foretok et felttog mot hele Asia og Egypt; og sier slik:-». Deretter, i kap. 5, s. 213, siterer han Berosus: «“Da Sennacherib vendte tilbake fra sin krig i Egypt til Jerusalem, fant han sin hær under sin general Rabshakeh i fare [på grunn av en pest], for Gud hadde sendt en smittsom sykdom over hæren hans; og allerede den aller første natten av beleiringen ble hundre og åttifem tusen, sammen med sine kapteiner og generaler, utryddet. Så var kongen i stor frykt og i forferdelig kval over denne ulykken; og da han fryktet sterkt for hele hæren sin, flyktet han med resten av styrkene sine til sitt eget rike og til byen Ninive; og da han hadde oppholdt seg der en liten stund, ble han forrådt og angrepet, og døde for hånden av sine eldste sønner, Adrammelech og Seraser, og ble drept i sitt eget tempel, som het Araske. Nå ble disse sønnene hans, på grunn av drapet på faren, drevet bort av innbyggerne og dro til Armenia, mens Assarachoddas [Esarhaddon] overtok kongedømmet til Sanherib.» Og dette viste seg å være avslutningen på denne assyriske felttoget mot folket i Jerusalem.»

Spørsmål: Hvorfor rev kong Hiskia klærne sine i Jes 37:1–3?

Svar: Å rive (og dermed ødelegge) klærne sine var en vanlig praksis den gang for å uttrykke dyp sorg, skam eller fornærmelse. Det var også en reaksjon på blasfemi. Som Jesaja 37:3 viser, rev Hiskia klærne sine både på grunn av sin egen og sitt folks skjebne og på grunn av den vanære som assyrerne ville påføre Gud ved å håne ham og deretter erobre Jerusalem.

Hiskia kan ha tenkt at dette var en krise de selv hadde skapt. Tidligere hadde Assyria kjempet mot Egypt og passert gjennom Judea uten å forstyrre dem, fordi Judea var en tributstat under Assyria. Jesaja hadde rådet Akas til å forholde seg nøytral og ikke inngå allianse verken med Egypt eller Samaria og Damaskus. Men Akas hørte ikke på ham. Men selv når vi eller våre foreldre er årsaken til problemet vårt, er Gud likevel ivrig etter å redde sine angrende, ydmyke og lydige tjenere.

Spørsmål: Hvorfor ble Tirhaka i Jes 37:9 kalt kongen av Etiopia?

Svar: Etiopierne, også kalt kusittene, hersket over Egypt på denne tiden, i 701 f.Kr. Tirhaka var egentlig hærfører, og han ble først konge i 690 f.Kr. Det kan sammenlignes med at vi forteller om hendelser i president George Washingtons liv og inkluderer hendelser fra før han ble president.

Et basrelieff av Tirhakah ble funnet i Medinet-Habu.

Spørsmål: I Jesaja 37:12, hvor ligger Gozan, Haran og Rezeph?

Svar: De ligger alle i Nord-Irak eller Øst-Syria.

Gozan er svært sannsynlig det samme stedet som Zuzan, i ytre Armenia ved elven Chaboras (Khabur) i nordøst-Syria. På samme måte kjente geografen Ptolemaios til en Guzanitis i det samme området.

Haran er stedet hvor Abraham gjorde opphold, i det østlige Syria.

Rezef er mest sannsynlig det moderne Rusafe, omtrent 85 miles sør for Haran.

Spørsmål: Hva er betydningen av uttrykket «fordi du har bedt» i Jesaja 37:21?

Svar: Fordi Hiskia ba, grep Gud inn og endret historiens gang. Gud hører ikke bare våre bønner, men ser også våre tårer (Jesaja 38:5). Selvfølgelig vil det komme en tid da Gud tørker bort alle våre tårer (Jesaja 25:8; Åpenbaringen 21:4).

Var det bønnen som forandret ting fordi Gud ikke visste det, fordi Gud trengte Hiskia bønnens kraft, eller fordi Gud ikke hadde forordnet det? Nei på alle punkter. Snarere, på grunn av læren om «samsvar», stemte Hiskias bønn overens med Guds suverene, forordnede vilje, slik Gud allerede visste at den ville gjøre.

Spørsmål: Hvorfor snakket Gud i Jesaja 37:29 om å sette sin krok i nesen på den assyriske kongen?

A: Assyrerne var kjent for å sette kroker i nesen på fanger. Hvis noen har en krok i nesen, blir de smertefullt tvunget til å gå i den retningen personen som holder tauet fører dem. På samme måte vil Sanherib, konge av Assyria, mot sin vilje bli tvunget til å trekke seg tilbake når Gud trekker i Sanheribs «krok». Svært snart, i 701 f.Kr., måtte Sanherib trekke seg tilbake, for aldri å vende tilbake. Tjue år senere, i 681 f.Kr., ble han myrdet av to av sine sønner: Adrammelech og Seraser. Ifølge en fotnote i William Whistons utgave av Josefus’ *Antiquities of the Jews*, bok 10, kap. 1, fotnote s. 213, ble disse to sønnene overhoder for to fremtredende familier i Armenia. Den babylonske krøniken forteller også at Sanherib ble myrdet av sine to sønner.

Spørsmål: I Jes 38:1–39:8, når skjedde disse tingene?

Svar: Tidsperioden går tilbake til «i de dagene». Jesaja 38:6 tyder på at det var før Jesaja 37, fordi det står at Jerusalem skulle bli reddet fra kongen av Assyria. Historiske kilder utenfor Bibelen viser også at Merodak-Baladans besøk må ha funnet sted før assyrerne gjenerobret Babylon og deretter angrep Juda og Jerusalem. Hiskia inngikk en allianse med Merodak-Baladan, slik at de sammen kunne gjøre opprør mot Assyria. Assyrerne slo ned Merodak-Baladans opprør, og deretter kom Sanherib til Juda.

Merodak-Baladan regjerte Babylon før dette, fra 721 til 710 f.Kr. (flyktet til Elam) og igjen i ni måneder fra da han beseiret assyrerne ved Kish i 703 f.Kr. til han ble drept midt i 702 f.Kr. Hiskia ble syk omkring 701 f.Kr., og Sanheribs beleiring av Jerusalem fant også sted i 701 f.Kr.

Jesaja 38:1–8 er parallell til 2. Kongebok 20:1–11, og Jesaja 39 er parallell til 2. Kongebok 20:12–19.

Spørsmål: Hvorfor opphevet Gud denne profetien i Jesaja 38:4–5?

Svar: Da Hiskia ba, ga Gud ham 15 år til. Noe lignende skjedde med profeten Natan og David i 2. Samuelsbok 7:3–6. Noe lignende skjedde i Jona 4:2–3, selv om Jona ikke var fornøyd med det.

Spørsmål: Hvorfor vendte Hiskia ansiktet mot veggen i Jesaja 38:2?

Svar: Det finnes to synspunkter, og kanskje kan begge være riktige.

Fortvilelse: Hiskia var fortvilet, og han ønsket ikke å se noen, og enda viktigere: han ønsket ikke at noen skulle se ham så nedbrutt. Se Alec Motyers *The Prophecy of Isaiah*, s. 297, for mer om dette.

For å be: Hiskia var i ferd med å be inderlig til Gud, og han ønsket ikke at noen skulle se ham eller distrahere ham. Se *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 236, for mer om dette.

Spørsmål: Viser Jes 38:3 at gode gjerninger frelste i gammeltestamentlig tid?

Svar: Nei, ikke engang i gammeltestamentlig tid. Hiskia fremførte sine gode gjerninger for Gud, ikke for å be om å bli frelst, men for å be om å få forlenget sitt liv. Dette beviser imidlertid ikke engang at Hiskias gode gjerninger ville få Gud til å gi ham et lengre liv. Det beviser bare at Hiskia trodde at det kanskje ville skje.

Spørsmål: Hva er betydningen av dette mirakelet med at solen går tilbake i Jes 38:8?

Svar: Det ville være veldig enkelt å «få» solen til å gå fremover: man trenger bare å vente litt. Men hvis Gud kunne få solskyggen til å gå bakover, kunne Gud også spole klokken tilbake i Hiskia liv. Det var ikke en sirkulær solur slik man kan se i en hage, men snarere en obelisk som Akas hadde laget med en trapp som viste seg å tjene samme formål. Det er ironisk at tegnet skjedde på trappen som Akas hadde laget, når Akas selv ikke var villig til å be Gud om et tegn i Jesaja 7:11–12.

Dette tegnet var spesielt passende for Hiskia. Siden Gud kunne få tiden som trappetrinnene angav til å gå tilbake, tilbakestilte Gud Hiskias liv for å gi ham femten år til.

Noen mennesker ønsker at Gud skulle spole klokken tilbake i livet deres på en annen måte. De ønsker at de kunne gå tilbake og la være å gjøre noen av de tingene de gjorde, eller la være å si det de sa. Selv om Gud ikke gjør ting ugjort for mennesker på den måten, kan Han «stille klokken på nytt» ved å gi mennesker nytt liv i Kristus og tilgi dem deres synder. Noen ganger, som våre brødre og søstre som er gjenfødte i fengsel kan fortelle deg, gir Gud tilgivelse, men de må likevel betale for konsekvensene av sine tidligere handlinger.

Spørsmål: Hva er poenget med disse to illustrasjonene i Jes 38:12?

Svar: Et telt kan virke permanent fordi man kan bo i det på samme sted i mange år. Men når man trekker opp teltpluggene og tar ned teltet, er den faste strukturen i landskapet plutselig borte. På samme måte er det uopprettelig når man først har kuttet av et stykke stoff fra vevstolen etter at veveren er ferdig; man kan ikke sette det på igjen.

I våre liv er mange hendelser, som for eksempel døden, uopprettelige.

Spørsmål: Hva kan vi lære av Hiskia poetiske bønn i Jesaja 38:9–22?

Svar: For det første er det helt i orden å formulere en bønn som poesi for å be til Gud. For det andre: Etter at Gud hadde fortalt Hiskia at han snart skulle dø, hadde han svært vanskelig for å akseptere Guds vilje. Hiskia vendte seg til Herren og ba bittert, og ba Gud om å endre dette og la ham leve lenger.

Vi bør be Gud om alt vi ønsker, men vi må også akseptere Guds vilje. I løpet av denne ekstra tiden ble Manasse født, som var den mest ugudelige kongen Juda noensinne hadde hatt.

Spørsmål: Hvordan bidro en fikenkompress (grøtomslag) på byllen til at Hiskia ble frisk, som nevnt i Jes 38:21 og 2. Kong 20:7?

Svar: For det første kan en byll forårsaket av en stafylokokkinfeksjon være livsfarlig, spesielt uten antibiotika. Enten var kompressen et middel Gud brukte til å utføre miraklet, eller så var det ganske enkelt en medisinsk behandling. Dette var en vanlig medisinsk behandling på den tiden, og kompressen hjalp muligens på fire måter.

1. Fikenkompressen inneholder sukker, og dette næringsstoffet ville hjelpe kroppens celler til å gjenoppbygges bedre.

2. Hvis plasteret hadde et høyt sukkerinnhold, som i syltetøy eller gelé, ville det faktisk drepe hurtigvoksende bakterier. Gelé ved romtemperatur er i dag ikke så utsatt for bakterieforring som man kanskje skulle tro. Bakterier i et miljø med høyt sukkerinnhold tar opp sukker så raskt gjennom osmose at celleveggene deres sprekker og de dør.

3. I tillegg ville andre forbindelser i plasteret kanskje bremse bakterieveksten og justere pH-verdien.

4. Til slutt, hvis såret ble renset først og deretter påført plaster, ville plasteret beskytte såret mot smuss og bakterier i luften.

Kompresser ble brukt mot byller (stafylokokkinfeksjoner) i Plinius 23:63 og Dioscorides 1:184, ifølge Barry G. Webbs *The Message of Isaiah*, s. 156. I *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 4, s. 274, og bind 6, s. 238, står det at den medisinske bruken av fikenblader går minst like langt tilbake som Ras Shamra-tavlene i Ugarit rundt 1400–1300 f.Kr.

Spørsmål: Hvem er guden Nisrok i Jes 37:38?

Svar: Navnet på denne avguden er ikke kjent utenfor Bibelen. Det kan være en ellers ukjent gud, eller en skrivefeil for guden Marduk. Uansett er det ironisk at Hiskia gikk til tempelet for å be til Gud, og se hva som skjedde. Den mektige Sanherib gikk til sitt tempel for å be til sin gud, og se hva som skjedde.

Spørsmål: Hva var betydningen av at Hiskia viste de babylonske utsendingene alt i Jesaja 39:2–4?

Svar: Sendebudene kom for å inngå en militærallianse mot assyrerne. Hiskia kan ha vært fornøyd fordi de smigret ham, men det er mer sannsynlig at han var ivrig etter å inngå en allianse med et mektig land for å overvinne trusselen fra Assyria. Den babylonske delegasjonen ville sikkert vite mer om Hiskia militære og økonomiske ressurser. Hiskia ønsket tydeligvis å imponere dem, og han viste dem rikdommene han hadde samlet opp. Babylonerne ville utvilsomt huske dette og senere ønske å erobre Juda.

Legg merke til at det aldri står at Hiskia ba til Gud om veiledning om hva han burde vise disse ikke-troende. Selv om en troende følger Gud lydig, betyr det ikke at vedkommende ikke likevel kan gjøre tåpelige ting når han eller hun ikke ber Gud om veiledning. Hiskia viste Judas fremtidige fiender hva de ville kunne ta.

For øvrig er Jesaja 39 parallelt med 2. Kongebok 20:12–19 og ligner på 2. Krønikebok 32:24–31.

Spørsmål: I Jes 39:6–7, invaderte babylonerne senere fordi Hiskia viste dem alt?

Svar: Selv om vi ikke kan si det med sikkerhet, kan det absolutt ha vært en faktor. På den ene siden kunne de til slutt ha invadert Juda uansett hva Hiskia viste dem. På den andre siden var de sannsynligvis mer ivrige etter å invadere Juda, siden de visste at landet var rikt nok til å ha denne skatten lagret.

Jesus sa at man ikke skal kaste sine perler for svinene, for at de ikke skal tråkke dem ned og så vende seg og rive deg i stykker (Matteus 7:6). Selv om Hiskia ikke hadde fordelen av Jesu ord, kan vi lære en lekse her. Vær forsiktig med å vise frem dine verdifulle ting og privat informasjon til dem som senere kan vende seg mot deg og bruke det til sin fordel mot deg. Hiskia stolte her (før Sanherib) på sin rikdom og sine våpen, viste dem frem for babylonerne, og Gud sa: «Greit, da skal vi la disse bli gitt til babylonerne.»

Spørsmål: I Jes 39:8, var det en god eller en dårlig ting at Hiskia sa dette?

Svar: Det viser Hiskia sitt hjerte, og dessverre viser det både det dårlige og det gode. Hiskia var opptatt av sin egen vandring med Gud og sin egen rolle som konge. Hiskia underkastet seg Guds vilje, og han var takknemlig for at Gud ikke straffet ham personlig for hans synd, men dessverre virket Hiskia ikke særlig opptatt av sitt ettermæle eller hva som ville skje etter at han var borte.

Dessverre kan også kristne i dag være kortsynte. Vi må være opptatt av våre barn og vårt ettermæle, i tillegg til vårt personlige forhold til Gud.

Spørsmål: I Jes 40:1–44:28 understrekes det mange steder at det bare finnes én sann Gud. Hvordan kan treenigheten være sann?

Svar: Ingen ville si at dette strider mot treenighetslæren, med mindre de ikke forstår hva Bibelen har åpenbart om treenigheten. Et sentralt aspekt ved treenigheten er at det bare finnes én sann Gud, men tre forskjellige personer. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Gud, men de utgjør én uadskillelig Gud. Én uadskillelig Gud strider ikke mot tre forskjellige personer, like lite som ett fjell kan ha tre topper. Kristne har ofte brukt Jesaja 40–44 for å bevise «én Gud»-delen av treenigheten. Se drøftingen om Matteus 28:19 for mer informasjon om treenigheten.

Spørsmål: Er Jesaja 40–66 en annen bok skrevet av en annen og senere forfatter som bodde i Babylon?

Svar: Nei, se drøftingen på slutten av Jesaja for utførlige svar på teoriene om to og tre Jesajaer.

Spørsmål: Hva er interessant ved strukturen i Jesaja 40?

A: Jesaja 1–39 består av syv deler, hvor hver del inneholder ni taler. Jesaja 40–66 består av tre deler, hvor hver del inneholder ni taler. Den åttende delen er altså Jesaja 40–48. Denne inndelingen er så tydelig at mange liberale forskere, som benekter at overnaturlige profetier kan forekomme, hevder at en annen forfatter skrev Jesaja 40–66.

I tillegg omhandler Jesaja 1–39 hovedsakelig hendelser som fant sted før slutten av Jesajas liv, mens de siste 27 kapitlene, 40–66, er mer fremtidsrettede. Det er 39 bøker i Det gamle testamente og 27 bøker i Det nye.

Spørsmål: Kan Jes 40:1–5a delvis henvise til Johannes Døperen og Kristus, og delvis til Bab og Bahá’u’lláh, slik bahá’íene lærer i *Bahá’u’lláh og den nye tidsalder*, s. 263–264?

Svar: Nei. Deres forklaring er interessant. De sier at dette ikke kan henvise utelukkende til Johannes Døperen og Kristus, fordi krigen mot Jerusalem ikke er fullført, og «hennes tunge byrde er fullført» i Jes 40:2b. Men krigen mot Jerusalem var heller ikke fullført på Bahá’u’lláhs tid. Uten det er det ingenting her som tyder på Bab og Bahá’u’lláh. Videre, hvor sa Bab noensinne: «Gjør veien klar for Herren»? Han lærte at han var Guds manifestasjon, og at en annen manifestasjon ikke ville dukke opp før om 1 000 år.

Bahá’íer sier at Bahá’u’lláh betyr «Guds herlighet» på arabisk, og Jesaja 40:5 bruker uttrykket «Herrens herlighet», men det står at hele menneskeheten skal se den/ham. Nå sier bahá’íer at denne tittelen refererer til en person, ikke til hans lover eller organisasjon. Men da Bahá’u’lláh døde, var det bare en svært, svært liten andel av verdens befolkning som noensinne hadde hørt om ham. Med mindre de hadde tenkt å stille liket hans ut for alle å se, vil ikke hele verden få se den de kaller «Guds herlighet».

Spørsmål: I Jesaja 40:2, ble Jerusalems synd sonet utenom Kristi verk på korset?

Svar: Nei, fordi Gud ikke spesifiserte her hvordan syndene ble tilgitt. De hjemvendte eksilene skulle omvende seg fra sine forfedres avgudsdyrkelse, og Gud ville tilgi dem. Mekanismen, nemlig at Jesus døde på korset for alle våre synder, var ennå ikke åpenbart for dem.

Det hebraiske ordet saba’ her, oversatt som «hardt arbeid», kan bety vanskelige tider eller under tvang, men de vanskelige tidene har et formål. Det kan også bety krigføring av en hær, slik NASB 2020 oversetter det, og slik det står i Dommernes bok 8:6.

Spørsmål: Hva er bildet av å jevne ut ting her i Jes 40:3–4?

Svar: Før en konge i Midtøsten besøkte en by, reiste et «forberedelsesteam» dit først for å reparere veiene og jevne ut terrenget så godt som mulig. Eller, for å si det på en moderne måte: «rulle ut den røde løperen». Når Gud kommer på besøk (som Jesus Kristus), skal veien være beredt.

Prøver vi i dag å «berede veien» slik at ikke-troende virkelig kan lytte til evangeliet? Dette kan innebære å snakke med dem, og det kan også innebære å lære opp andre troende til å snakke med ikke-kristne.

Spørsmål: Hvordan kunne folk i Jes 40:3–4 vite at dette refererte til Johannes Døperen?

Svar: Folk ville ikke kjenne navnet på forløperen, men de ville se i Jesaja at forløperen ville oppfordre folk til å forberede seg på at Gud selv skulle komme.

Spørsmål: Hvilke tre ting sier dette i Jesaja 40:6–8?

A: Du kan se på dette verset på tre måter.

Menneskeheten generelt er som en blomst som ser ny og frisk ut en stund, men som blekner og visner.

Hver og en av oss lever på jorden bare en kort stund; vårt liv i dag er bare en kort forberedelse til vårt evige liv.

Sammenlignet med mennesker består Guds ord for alltid.

Spørsmål: Hva er interessant med ordet for «lam» i Jesaja 40:11?

A: Ord kan ha en vanlig betydning og en slangbetydning. Dette spesielle ordet for lam, som bare brukes i Jesaja 40:11; 65:25 og 1. Samuelsbok 7:9, betyr ganske enkelt «lam». Men det arameiske beslektede ordet, som også betyr «lam», har en slangbetydning som «ung gutt». Jesus brukte den feminine formen av dette ordet da han vekket den tolv år gamle jenta til live i Markus 5:41.

Spørsmål: Har Gud i Jesaja 40:12 menneskelige dimensjoner, slik noen «Word-faith»-lærere hevder?

Svar: Selvfølgelig har Jesus Kristus menneskelige dimensjoner, for han var ikke bare et menneske, han er fortsatt et menneske. Men Gud er ikke begrenset til fysiske dimensjoner. Uttrykket «målte vannene i sin håndflate» betyr ikke at Gud er en klønete fiolinist fordi hendene hans er for store. Snarere viser dette poetiske uttrykket omfanget av Guds makt. Salme 139:7–10 og Jeremia 23:24 viser at Guds hånd er overalt, fordi han fyller himmelen og jorden. Dette ville ikke være mulig hvis Gud var begrenset til bare menneskelige dimensjoner. Se «When Cultists Ask», s. 80, for et utfyllende svar.

Spørsmål: Hvorfor understrekes det i Jesaja 40:12-14 at Gud ikke trengte noen hjelp eller råd?

Svar: I motsetning til dette skapte Marduk i den babylonske mytologien verden, men han kunne ikke gjøre det før han hadde rådført seg med guden Ea, den allvise. Både den babylonske og den kanaanittiske mytologien mener at skaperen måtte kjempe mot et annet vesen før han kunne skape.

I motsetning til dette var gudene i sumerisk mytologi svært sultne etter syndfloden; med andre ord var de avhengige av ofringer for å overleve. Men Gud trenger ingen ofringer; faktisk, hvis Han trengte å spise, ville de være for små for Ham.

Spørsmål: I Jes 40:12–14 trengte Gud ingen hjelp til skapelsen, men på hvilke måter prøver folk å «hjelpe Gud» i dag?

Svar: Faktisk har Gud gitt oss privilegiet å «hjelpe Ham», ikke fordi Han trenger hjelp, men fordi Han har invitert – eller faktisk befalt – oss til å arbeide for å føre mennesker til Kristus, disippelgjøre andre og elske og hjelpe mennesker generelt. Men vi skal aldri tro at Gud er nødt til å bruke oss. Og vi skal utføre den tjenesten som Gud har bedt oss om å gjøre, ikke andre ting, og tro at det vil være til hjelp for Gud.

Spørsmål: Viser Jesaja 40:13–14 at Gud har en rådgiver?

Svar: Dette viser det motsatte. Akkurat som ingen andre kan måle vannet i håndflaten sin eller avgrense himmelen, har ingen fullt ut forstått Guds tanker eller gitt Gud instruksjoner. Jesaja 41:28–29 spør også retorisk, på en spottende og ironisk måte, hvor Guds rådgivere er.

Spørsmål: Skal vi i Jesaja 40:18,25 sammenligne Gud med noen eller noe bilde?

Svar: Dette verset sier indirekte nei, fordi det ikke finnes noe å sammenligne Ham med. Den eneste grunnen til å sammenligne Ham med avguder er bare for å se hvor verdiløse avgudene er. Et todimensjonalt bilde kan ikke forveksles med en person, men det finnes likheter. Vi er skapt i Guds bilde, selv om vi er falne, og det finnes likheter mellom Gud og oss. Se *When Critics Ask*, s. 270, for et annet, men utfyllende svar.

Spørsmål: Hva er «jordens sirkel» i Jes 40:22?

Svar: Det hebraiske ordet her, khug, kan bety enten sirkel eller sfære. Så selv om Bibelen er i samsvar med at jorden er en sfære, bør ikke dette verset brukes for å prøve å bevise at de visste at jorden var en sfære.

Det er imidlertid slett ikke usannsynlig å tro at folk i antikken antok at jorden var en sfære. Pythagoras (ca. 580/572–492/490 f.Kr.) og hans elev Filolaos (ca. 500 f.Kr.) mente at jorden var en roterende kule. Se http://www.skyscript.co.uk/copernicus.html for mer informasjon. Herakleides (ca. 388/380–ca. 310 f.Kr.) mente at solen og alle planetene unntatt Merkur og Venus kretset rundt den roterende jorden. Aristarkos fra Samos (ca. 310–230 f.Kr.) hevdet, ifølge Arkimedes, at jorden kretset rundt solen. Aristarkos drev med astronomi i Alexandria. Han kalles den antikke astronomiens Kopernikus, fordi han lærte at solen var 20 ganger lenger unna jorden enn månen, og derfor måtte være mye større. [Faktisk er solen omtrent 400 ganger lenger unna jorden enn månen.]. Seleukos (150 f.Kr.) delte også Aristarkos’ syn.

Men hvis jorden dreide rundt, måtte den bevege seg veldig fort; likevel trodde man i antikken at de kunne motbevise dette synet, fordi ellers ville alt bare fly av gårde. Man kan si at man i antikken ikke tok dette synet alvorlig nok. Se http://www.perseus.tufts.edu/GreekScience/Students/Kristen/Aristarchus.html for mer informasjon.

Spørsmål: Hvordan blir mennesker i Jes 40:22 sammenlignet med Gud som gresshopper?

Svar: Vi ser på gresshopper som kortlivede, skitne og ikke særlig intelligente skapninger, og alt dette gjelder når vi sammenligner oss med Gud. Vi er som gresshopper sammenlignet med Gud av minst syv grunner.

1. Guds makt

2. Guds nærvær overalt

3. Guds intelligens

4. Guds syn på verden

5. Vårt korte liv på jorden

6. Gud kan tåle alle årstider

7. Det finnes ingen som Ham

Kanskje du også kan tenke på flere grunner.

Spørsmål: Hva betyr det å vente på Herren i Jesaja 40:31?

Svar: Dette betyr tre forskjellige ting.

Vurder: Før du kaster deg hodestups inn i noe, må du vente og se om Gud virkelig vil at du skal gjøre dette eller ikke. Se «Now That’s A Good Question», s. 256–257, for mer om denne betydningen.

Vær tålmodig: Selv når det gjelder ting du vet at Gud ønsker, må vi noen ganger tålmodig vente på Guds tidspunkt, i stedet for å prøve å tvinge gjennom noe før tiden er inne.

Følge: Selv når det gjelder ting vi vet at Gud ønsker nå, bør vi følge Guds ledelse i stedet for å håpe at Herren velsigner og følger vår ledelse. Den kinesiske kristne forfatteren Watchman Nee beklaget at troende glemte dette.

For øvrig likte den kristne OL-løperen Eric Liddell å lese Jesaja 40:30–31.

Spørsmål: Hvordan fornyer det å vente på Herren vår styrke i Jesaja 40:31?

Svar: Før vi svarer på dette spørsmålet, må vi spørre hva styrke egentlig er. Det finnes fire typer styrke, og dette verset kan referere til alle fire.

Vilje: Styrke er standhaftighet, eller viljestyrke. Det omfatter både motet til å gjøre det Gud ønsker at du skal gjøre, og utholdenheten til å fortsette med det til tross for skuffelser, motstand eller lidelse. Viljestyrke er også selvbeherskelse til å la være å gjøre noe, eller å slutte å gjøre noe som Gud ikke ønsker at du skal gjøre. Mennesker kan ofte hente viljestyrke fra menneskene rundt seg, bevegelsen de er en del av osv. Men disse omstendighetene kan endre seg. Dette verset sier at vi skal hente styrke fra Herren. Noen vektløftere klarer bare å løfte noen få ganger, men maratonløpere har vedvarende styrke.

Hjertet: Styrke oppnås også ved å nærme seg Gud og bevare hjertet i Herren. Det gir deg evnen til å ikke bli utbrent, til å glede deg over Guds nærvær og å tjene Ham, selv i vanskelige tider.

Kunnskap og visdom: Kunnskapens styrke ligger i å kjenne sannheten og vite hva som er falske veier. Visdom er å anvende dette i ditt eget liv eller gi råd til andre. Man kan ha kunnskapens styrke uten de andre, men det er ikke Guds ønske for oss. Vi bør være balanserte og sterke i Herren også på de andre måtene. En person med et venstre ben som er like sterkt som en olympisk løper, og et høyre ben som en sofagris, ville ikke løpe særlig fort.

Fysisk helse: Å bekymre seg for noe er ikke bare ubibelsk (Filipperne 4:6), men det er også skadelig for deg fysisk. Vi skal vente på Herren og legge tingene i Hans hender. For det andre (og selvsagt): Hvis vi vandrer med Herren, vil vår fysiske styrke bli bedre fordi vi ikke vil være beruset eller bruke narkotika, og vi vil slutte å røyke eller ikke begynne i det hele tatt. Til slutt må det imidlertid sies at mange som har fulgt Gud, har blitt fysisk skadet av torturen de har måttet tåle for Kristi skyld. Så selv om onde mennesker her på jorden kan forverre tilstanden til kroppene våre, vil vi til slutt få nye, herliggjorte kropper i den nye himmelen og den nye jorden.

Spørsmål: Hvorfor er øyene viktige her i Jes 41:1,5; 42:4,10,12?

Svar: Øyer ligger mer avsides og er litt vanskeligere å komme seg til enn andre steder. Men det er betydelig mer landareal på øyene i Middelhavet enn det er i Israel og Libanon til sammen. Til sammenligning er Israel i dag 1,09 ganger så stort som den amerikanske delstaten New Jersey. Her er en oversikt.

Spørsmål: I Jesaja 41:2 og 41:25-28, hvem er den som kommer fra øst, og hvordan kunne han komme både fra øst og nord?

Svar: Dette er en erobrer, sendt av Gud for å befri sitt folk i eksil, slik at de kunne vende tilbake. Han er kong Kyros av Persia, nevnt ved navn i Jesaja 44:28 og Jesaja 45:1. Kyros var sønn av Kambyses fra den persiske klanen Achaemenes (Hakhamanis) av Pasargadae-stammen og konge av Anshan i Persia. Kyros var også av medisk opprinnelse; den mediske prinsessen Mandane var sannsynligvis hans mor.

Jesaja 41:2 og 41:25b sier at han skal komme fra øst eller fra den oppgående solen. Jesaja 41:25a sier at han skal komme fra nord. En erobrer ville ikke føre hæren sin rett øst for Israel, fordi det er ørken der. Hæren ville snarere dra nordover gjennom Mesopotamia, deretter komme nordfra via området rundt Damaskus for å gå inn i Israel, før den fortsatte videre til Egypt. Kyros kom fra øst for å erobre Babylon, dro deretter nordover og vestover for å erobre Lydia, og kom så nordfra til Israel.

Talmud, Jean Calvin og noen andre har ment at dette i fortid refererte til Abraham. Abraham fikk imidlertid ikke nasjonene foran seg, og hersket ikke over konger.

Spørsmål: Hvordan kan ikke-levende øyer være redde i Jes 41:5?

Svar: Denne personifiseringen refererer til at menneskene som bor på øyene er redde. Noen øyer er mer avsidesliggende steder der det bor mennesker.

Spørsmål: Hvorfor nevnes det i denne delen av Jesaja 41:5–7 at det er meningsløst å lage avguder?

A: Denne scenen passer perfekt akkurat her, fordi de andre hedenske nasjonene frykter at Kyros skal komme for å erobre dem. Men de kunne likevel være modige, fordi de var sikre på at de visste nøyaktig hvordan de skulle overvinne Kyros – de ville lage flere avguder å be til! Tross alt, siden det fungerte for Jerusalem mot assyrerne, burde det fungere for avgudene deres også. Men siden Kyros erobret hvert eneste stykke land i Midtøsten nord for den arabiske ørkenen, hvor godt gikk det egentlig for dem?

Spørsmål: Hva er poenget med å nevne å spikre fast avguden i Jes 41:7f?

Svar: Jesaja er ironisk og litt humoristisk her. De ber til guder som har så stor makt at menneskene ikke må glemme å spikre fast avguden, slik at den ikke velter mens de ber om dens mektige hjelp.

Man kan innvende at de ba til usynlige guddommer, og at statuene bare var avbildninger. Men folk hadde et todelt syn på sine hedenske avguder. De trodde at de befant seg på Olympen, kjørte i solen på himmelen i en vogn, bodde i Hades eller hvor det nå måtte være, men samtidig – og inkonsekvent – trodde de at selve metallet eller treet i statuen skulle æres. Dette kan man se i dag i hinduismen, der noen kanskje stiller opp en liten statue av en hinduistisk gud i skapet sitt og legger ghee (klarnet smør) eller andre offergaver foran metall- eller trefiguren.

Spørsmål: I Jes 41:9–14, refererer dette hebraiske ordet til «du» i entall eller flertall?

Svar: Selv om det ikke er så lett å se i moderne engelske oversettelser, følger King James-versjonen og den kinesiske versjonen det hebraiske. Det er entall på hebraisk.

Spørsmål: Hvorfor kalte Gud Jakob en orm her i Jes 41:14?

Svar: Kanskje folket i Juda og Israel følte seg som en orm blant nasjonene her, fulle av frykt for at Assyria skulle tråkke på dem. Vi er alle svært svake sammenlignet med Gud og hans makt. Men poenget med Jesaja 41:14–16 er ikke at Jakob ble en ubetydelig orm, men snarere at fra denne ubetydelige ormen skal det komme en Forløser som vil være en dominerende makt. En orm er en «trekker» av jorden. Men Jesaja 41:15 sier at fra denne ormen skal det komme en trekker av fjell og åser.

Spørsmål: I Jes 41:19, hva slags trær er sedertre, shitta, myrte, oljetre, gran, furu og buksbom?

Svar: Med utgangspunkt i at et «oljetre» var et tre man hentet olivenolje fra, er moderne oversettere enige om at de fire første trærne er «sedertre, akasie, myrte og oliventrær». Oversetterne er usikre på noen av de tre siste trærne. Flere århundrer før Kristus oppførte Septuaginta bare fem trær: «sedertre, buksbom, myrte, sypress og hvitpoppel». De prøvde sannsynligvis ikke å oversette navnene på trær de ikke kjente til.

Men poenget er at disse trærne ville være naturlige og gi rikelig med skygge. Ingen av disse trærne er frukttrær, slik man kanskje ville plante i ørkenen og vanne på grunn av frukten.

Spørsmål: Hva er poenget her i Jesaja 41:22–24?

Svar: Tidligere, i Jesaja 41:7, understreket Jesaja at avgudenes makt er null og niks i nåtiden. Disse versene skifter fokus og understreker at deres evne til å forutsi fremtiden også er null og niks. Ifølge New International Bible Commentary, s. 747, viser gamle dokumenter mange spådommer fra hedenske profeter. Den «avgjørende prøven» ville være den avgjørende begivenheten da Kyros erobret det babylonske riket.

Noen mennesker i dag tror på en «høyere makt» kalt «flaks», hvis kraft bare ligger i å forutsi fremtiden. Men å tro på det gjør deg ikke smartere enn disse menneskene som trodde at avgudene deres kunne forutsi fremtiden.

Spørsmål: Hva betyr det i Jes 41:25 at en skal komme fra nord?

Svar: Først to ting som ikke er svaret, og deretter svaret.

Persia ble regnet som en del av nord (Jesaja 41:25; Jeremia 50:3; 51:48). Det ligger egentlig nordøst, men for å komme til Persia fra Israel måtte man først reise rett nordover.

Assyria og Babylon ble også regnet som nordlige land i Jeremia 1:14–15; 4:6; 6:1; 25:9; 46:10.

Disse nasjonene kom ikke bare fra nord, men også fra øst, og det er sannsynligvis grunnen til at det også sies at de kom fra «den oppgående solen».

Svaret er at dette refererer til Kristi gjenkomst, for den som kommer fra nord og øst, er den som påkaller Guds navn. Jesus selv siterte fra Jesaja 42, så Jesus anerkjente denne delen av Jesaja som messiansk.

For øvrig finnes ordet for fyrster/herskere her, seganim, bare i Bibelen her og i Jeremia 51:23,28 og Nehemja 2:16. Det er et akkadisk låneord som betyr «provinsguvernør».

Spørsmål: I Jes 42:1–17, hvem er den tjeneren som Gud har behag i her?

Svar: Dette er den første av tjenersangene. Denne tjeneren, Guds utvalgte, er Messias, slik Matteus 12:17–21 viser.

Tjeneren kan ikke bare være en gruppe mennesker, som for eksempel Israel, på grunn av alle de oppregnede individuelle kjennetegnene ved tjeneren. Det kan ikke være Jesaja selv, fordi Jesaja aldri gjorde disse tingene. Den andre tjeneren, som er blind og døv i Jesaja 42:19, er Israel, så noen har trodd at tjeneren i 42:1-7 også er Israel. Matteus 12:17-21 viser imidlertid at det er Messias. Dessuten nevnte Jesus Jesaja 42:7 som en henvisning til seg selv i Matteus 4:13–16. Den jødiske Targum sier også at Jesaja 42:1–17 refererer til den fremtidige Messias.

Spørsmål: Siden Jes 42:1-4 og Mt 12:18-21 sier at Messias «ikke skal rope eller heve sin røst, og ikke la den høres på gatene» … før han har opprettet rettferdighet på jorden, hvorfor forkynte da Jesus høyt og tydelig at fariseerne, de skriftlærde og lovkyndige er hyklere, blinde veivisere, hvitkalkede graver osv. i Matt 23 og Luk 11:39-52?

Svar: Man kunne prøve å tolke dette slik at Jesus ikke kunne si et eneste ord mens han gikk på gaten, men dette er tåpelig. Selvfølgelig hadde Jesus lov til å tale på gatene, og han hadde lov til å tale til folkemengdene i Matteus 23. Snarere, i motsetning til jødenes forventninger, ville Jesus ikke opphisse folket, verken til å angripe andre eller til og med til å forsvare seg selv. Jesus talte og irettesatte med autoritet, men han utstøtte ingen kamprop, selv om det kanskje var fristende da han ble arrestert.

Det første av de tre viktigste hebraiske ordene i Jesaja 42:2, «nacah», har en lang rekke betydninger, men det neste ordet i Strongs konkordans, «nesa», er avledet av «nacah» og betyr å føre bort, å gjøre opprør eller å ta. De to andre ordene er «tsa’aq», som betyr å forkynne eller rope, og «shama», som har en tilsvarende bred betydning. Det betyr åpenbart ikke bare «forkynne» i denne sammenhengen, fordi Jesaja selv sier at Messias skal forkynne ulike ting. Man må se på ordene i sammenheng.

Spørsmål: Hvordan var Israel en blind og døv tjener i Jes 42:8–13, 18–24?

Svar: Hvor nyttig er egentlig en tjener som både er blind og døv? Israel hadde blitt slik fordi de, til tross for alt de hadde mottatt, hadde en inngrodd vane med å ikke svare Gud. De var nå døve for Guds ord og blinde for Guds vilje. De er ikke lenger i stand til å ta imot Herrens ord og bud.

Spørsmål: Hvordan undergraver eller endrer dette den liberale teorien om to Jesajaer i Jes 42:9?

Svar: Teorien om to Jesajaer sier at en tidligere forfatter før eksilet skrev Jesaja 1–39, og en senere forfatter, etter at eksilet var over 150 år senere, skrev Jesaja 40–66. Imidlertid sier Jesaja 42:9 uttrykkelig at denne profetien ble gitt før disse tingene skjedde, så da ville den andre Jesaja (hvis det fantes en) være en bevisst løgner.

Spørsmål: I Jes 42:11, refererer «landsbyene som Kedar bor i» til Ismaels etterkommere, slik den muslimske Ahmad Deedat hevder?

Svar: Selv om dette poenget uansett ikke har betydning for kristne, har Deedat rett her. Kedar var en av Ismaels tolv sønner ifølge 1. Krønikebok 1:29. Mange muslimer begår imidlertid den feilen å tro at alle arabere stammer fra Ismael. Faktisk var Arabia langt fra tomt da Ismael ble født. Saba (dagens Jemen) stammet ikke fra Ismael. Arkeologiske funn viser at det bodde folk i Bahrain som hadde en skrift som lignet på kanaanittenes. Andre som bodde i Arabia, i tillegg til ismaelittene, var de seks barna til Abraham og hans medhustru Ketura. Men før Abraham fantes det allerede noen av semittene nevnt i 1. Mosebok 10:21–32.

Spørsmål: I Jesaja 42:13, er Gud da en mann, siden Herren går frem «som en mektig mann» og «som en kriger»?

Svar: Nei. Dette betyr ganske enkelt at Gud er en kriger og en forkjemper.

Spørsmål: I Jesaja 42:13 og Jeremia 25:30, er det upassende at Gud skal «brøle», slik den muslimske Ahmad Deedat hevder?

Svar: Nei, hvem er vi til å fortelle Gud hva Han kan og ikke kan gjøre? «Brølet» i begge versene er et kamprop. Når Jesus kommer tilbake i herlighet, vil Han beseire Guds fiender.

Spørsmål: Hvordan forsterker stilen teksten her i Jesaja 42:14–17?

A: Dette avsnittet sammenligner Guds smerte og den snart forestående, plutselige befrielsen med en kvinne i fødsel. I «The Expositor’s Bible Commentary», bind 6, s. 256, står det: «Denne overfloden av gutturale og aspirerte lyder kan virke stygg, men det er svært effektiv muntlig kommunikasjon. Den lange svangerskapsperioden – som kanskje representerer det babylonske eksilet – er over; og Gud, som har virket inaktiv, vil gjøre sitt ytterste for å føde sitt folk».

Spørsmål: Hvorfor sier Gud i Jes 42:19 at hans tjener er blind og døv?

Svar: Jeremia 5:20–21 har et lignende budskap. Guds tjener her er Israel, og Gud irettesetter sin tjener her i Jesaja 42:20. Å si at de er blinde og døve betyr at de ikke følger med. Også noen kristne kan være blinde og døve, sett fra Guds synspunkt, når de glir bort fra ønsket om å holde seg nær Ham og adlyde Ham. Vi kan bli så opptatt av andre ting at vi ikke har plass igjen til Jesus.

Spørsmål: I Jes 42:19; Esek 12:1-2; Klagesangene4:14 – på hvilke måter kan mennesker være blinde og døve?

Svar: Fysisk kan mennesker være blinde av mange årsaker: hjernen, synsnerven, hornhinnen, fordi det er for mørkt osv., og det samme gjelder hørselen. Mennesker kan også være døve fordi bakgrunnsstøyen er for høy.

På samme måte kan mennesker være åndelig blinde og døve. Hvis Den Hellige Ånd ikke virker i noens liv, er det ikke noe håp om at de skal finne Gud. (Joh 16:8-10 viser hvordan Den Hellige Ånd virker i verden.) Akkurat som bekymringer og frykt kan hindre folk fra å ta imot evangeliet i lignelsen om de fire jordtypene, kan bekymringer og frykt overdøve noens evne til å høre Guds budskap. Selv religion kan overdøve en persons evne til å lytte til Gud, slik den utrolig triste historien om fariseerne i Johannes 9 viser. Jesus sa til fariseerne i Johannes 8:37b: «Dere har ikke plass til mitt ord.» Måtte vi aldri ha livene våre så fulle at vi ikke har plass til Guds ord. Hvis det er tilfelle, bør vi prøve å gjøre livene våre litt tommere.

Spørsmål: Hva er forskjellen i Jesaja 43:1 mellom at Gud bare kaller på oss og at Gud kaller oss ved navn?

Svar: Gud kom ikke bare med en generell kallelse («den som vil, kan komme»), men en spesifikk kallelse til Jakob og dermed også til hans etterkommere, Israels folk. Når det gjelder oss, kaller Gud oss spesifikt; Han kjenner hver eneste dag i livet vårt før vi engang ble født, ifølge Salme 139:16.

Spørsmål: Hvordan dominerer frykten livet til noen mennesker i dag, i Jesaja 43:1–2?

Svar: Frykt får hjertene våre til å stivne og demper vårt vitnesbyrd. Den hindrer oss i å gjøre det vi må gjøre, og får folk til å gjøre alle slags vanvittige ting de ellers ikke ville gjort hvis de tenkte mer rasjonelt og rolig. Frykt kan dominere andres liv, og frykt kan dominere våre liv hvis vi lar den gjøre det.

Spørsmål: I Jesaja 43:1–2, hva bør vi gjøre når vi er redde?

Svar: For det første lærer Jesaja 43:4a oss at vi skal innse at vi er dyrebare i Guds øyne.

For det andre sier Jesaja 43:4b at Gud elsker oss.

For det tredje: Be om at Gud skal bli herliggjort i denne situasjonen. Han kan bli herliggjort ved å beskytte deg, eller Han kan bli herliggjort ved å ta deg hjem til seg.

Til slutt må du innse at det kan være en farlig tendens til å «handle i panikk». Kom deg ut av umiddelbar fare, hvis du eller andre befinner seg i en slik situasjon, men tenk deretter nøye gjennom hva som er den beste fremgangsmåten.

Spørsmål: Hvor ligger Seba i Jesaja 43:3?

Svar: Dette er det samme som Saba i dagens Jemen, eller på den andre siden av sundet i Etiopia. Seba/Saba nevnes også i Jesaja 60:6; Job 6:19; 1. Kongebok 10:1-13; Job 1:15; Jesaja 45:14; Esekiel 23:42 og Joel 3:8.

Spørsmål: Hvordan ga Gud i Jesaja 43:3 Egypt, Etiopia og Saba som løsepenger for Israel?

Svar: Det persiske riket ble det største riket i Midtøsten og Europa frem til den tiden. Gud ga Egypts territorium til Persia og handelen med Etiopia og Saba som gjengjeld for persernes velvilje overfor Israel. Ifølge Herodot (Historien, bok 1, kap. 153, s. 35) planla Kyros å erobre Egypt, og det ble erobret under hans etterfølger, Kambyses.

Spørsmål: Når skal dette i Jes 43:5–6 gå i oppfyllelse?

Svar: Dette ble først oppfylt da de landflyktige vendte tilbake under Serubabel i 539–538 f.Kr. Dette vil også bli oppfylt i endetiden når hele Israel vender tilbake. Noen ser etableringen av den moderne staten Israel som begynnelsen på oppfyllelsen av dette.

Spørsmål: I Jes 43:7, hvorfor ble mennesket skapt av Gud?

Svar: Din korte emnelinje stiller et stort spørsmål. Det er veldig merkelig at jeg, noen dager før jeg leste spørsmålet ditt, underviste en søndagsskoleklasse med gutter i femte klasse om nettopp dette emnet.

Siden Gud vet alt før det skjer (Salme 139:16,17; Jesaja 44:7; 46:10; 1. Johannes3:20 ; osv.), så Gud at Adam og Eva ville falle, Han så at vi ville synde mot Ham, og Han så det smertefulle offeret som Jesus ville bringe. Man kunne tro at Gud ville ha sagt: «Dette er for mye bry; jeg gidder ikke å gå gjennom alt bryet med å skape disse menneskene.» Jeg tror Gud ville ha hatt full rett til å gjøre det. Men det var ikke det Gud gjorde; av en eller annen grunn så Gud gjennom all hjertesorg og smerte at det ville være verdt det. Men hvorfor i all verden (eller rettere sagt i himmelen) ville Han se på dette som verdt det?

Fra Bibelen kan vi se en rekke grunner.

Menn og kvinner er skapt i Guds bilde. (1. Mosebok 1:26–27). Vi forstår et bilde på jorden som en todimensjonal, delvis gjengivelse av et tredimensjonalt objekt. På samme måte er vi en delvis, begrenset gjengivelse av en del av Guds karakter. En del av å være skapt i Guds bilde er at vi kan elske Ham, være moralske vesener, ha fri vilje (riktig definert) og sette pris på skjønnhet og sannhet på måter som dyr ikke kan. Det er en annen del av å være skapt i Guds bilde, som jeg vil utsette til jeg snakker om 1. Johannesbrev.

Vi er skapt for å ære Gud. (Jesaja 43:7; 62:3)

Vi er skapt for å leve sammen med Gud (2. Korinterbrev 5:4–5). Vi skal regjere sammen med Kristus i himmelen (Efeserne 2:6).

Gud ønsker å ha oss for å vise oss utrolig barmhjertighet og nåde. (Efeserne 2:7)

Vi er skapt for å gjøre gode gjerninger (på jorden, men kanskje også i himmelen), som Gud på forhånd har skapt for at vi skal gjøre dem. (Efeserne 2:10).

For å være hellige og ulastelige i hans øyne (Efeserne 1:4)

For å bli adoptert som hans sønner (Efeserne 1:5)

Vi ble skapt til Guds glede. (Hebreerne 11:6 og andre vers snakker om at vi skal behage Ham.)

Apostlenes gjerninger 17:28a sier at vi lever, beveger oss og har vårt vesen i Gud. På samme måte sier Kolosserne 3:3 at troende nå har sitt liv skjult med Kristus i Gud.

Men det finnes også et annet viktig aspekt. 1. Johannes 4:12–16 viser ikke bare at vi lever i Gud, men at Gud lever i oss. Vi ble skapt slik at Guds Ånd faktisk kan bo i oss. Det er noen ting du kanskje tror at den Allmektige Gud ikke kan gjøre. Du tenker kanskje at Gud ikke er i stand til å føle smerte, bli såret, lide osv. Selvfølgelig opplevde den allmektige Gud nettopp det da Jesus kom til jorden for å dø for våre synder. Men hvordan kan den allmektige Gud oppleve våre gleder og utfordringer, og vår kjærlighet, på førstehånd? Han kan gjøre selv det. For dem som har invitert Jesus inn i sitt hjerte, kommer Gud, gjennom Den Hellige Ånd, til oss og slår seg ned i oss (Joh14:23 –27).

Jesus sammenlignet dette gjensidige forholdet – oss i Gud og Gud i oss – med at Han er vintreet og vi er grenene i Johannes 15:1–8. Så når jeg som troende åpner øynene om morgenen, er det ikke bare «meg» som ser ut gjennom øynene mine; det er også «Ham». Å tjene Gud er imidlertid fullkommen frihet; jeg har fortsatt valgmulighetene og ansvaret for å velge å leve på en måte som behager Ham og å elske andre, eller å vanære Ham og være egoistisk. Det er glede i å følge Ham, men det er også kamp, når vi skal skinne for Ham i denne syndbefengte verden.

Vi bør imidlertid ikke la oss oppblåse av stolthet. Vi er på ingen måte guddommelige; vi er ganske enkelt kar. Som kar er vi ikke annerledes og ikke bedre enn alle de andre ikke-kristne rundt oss; det er bare det at vi er blitt utvalgt ved Guds nåde og har fått noe annerledes inni oss. Vi har fått i oppdrag å gi denne enorme gaven videre til andre, og Gud vil gjerne fylle alle som ber Ham om det, for Gud elsker et menneske mer enn du kan forestille deg, til og med mer enn personen kan elske seg selv.

I tillegg har Gud også individuelle formål for ulike mennesker. Noen ganger lar Gud dem kanskje få vite noe om deres individuelle formål; og noen ganger finner de det ikke ut før de dør. I mørke tider sa Gud til Judas folk gjennom Jeremia: «For jeg vet hvilke planer jeg har for dere, sier Herren, planer om å gi dere fremgang og ikke om å skade dere, for å gi dere en fremtid og et håp. Da skal dere påkalle meg og komme og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren.» (Jeremia 29:11–14a)

Hvis du ikke er kristen, håper jeg oppriktig at du vil søke Herren. Hvis du er kristen, håper jeg at du vil fortsette å søke Herren for bedre å vite hvordan du kan behage Ham, og deretter gjøre det.

Spørsmål: Hva er hovedpoenget i Jesaja 43:8-13?

Svar: På dette punktet skifter kapitlet fra trøst til utfordringen ved en rettssal. Men i motsetning til andre allegoriske rettssaker i Jesaja, er Israel ikke den tiltalte, men et vitne. Hedningene hevder at ulike guder er verdige til tilbedelse, men deres guder hjelper dem ikke. Israel skal være et vitne om at det var, er og for alltid vil være bare én Gud, og at Han er deres frelser. Hvis vi kaller oss kristne, men likevel leker med troen på andre guder – for eksempel ved å tro at det også ligger sannhet i hinduismens guder eller andre hedenske religioner – så er vi ikke lenger vitner om dette.

Spørsmål: I Jes 43:14; 48:14,20, hva er egentlig forskjellen mellom en babylonier og en kaldeer?

Svar: På den tiden var de synonymer. De amorittiske babylonerne erobret det gamle Sumer og blandet seg med sumererne i løpet av omtrent 1 000 år før Jesajas tid.

Spørsmål: Hvorfor snakkes det i Jes 43:14 om kaldeernes skip, når Babylon var en by i innlandet?

Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.

Ikke svaret: Siden kaldeerne eide hele landet fra Babylon til Persiabukta, kunne kaldeerne ha losset skipet nær Persiabukta og fraktet varene over land til hovedstaden Babylon.

Svaret: Babylon lå ved den mektige Eufrat-elven. Den greske historikeren Herodot (Historien, bok 1, kap. 194, s. 44) skriver at kaldeerne hadde små, runde skip laget av skinn med en ramme av pil, som seilte opp og ned Eufrat-elven og i Persiabukta. De største kunne romme fem tusen talenter last. Disse «elveskipene» kunne frakte last fra større havgående skip som kom fra Egypt, Afrika, Sør-Arabia, Persia eller India. Babylonerne hadde også krigsskip som de kjøpte fra fønikerne.

Spørsmål: Hva sammenligner Jesaja her i Jes 43:14–21?

A: Uten å si det direkte sammenligner Jesaja hjemkomsten fra eksilet med utvandringen fra Egypt. Gud minner dem i Jesaja 43:16–17 om at det var Han som førte israelittene gjennom Rødehavet og druknet de egyptiske stridsvognene og hestene. Gud tok seg av dem i ørkenen, og Gud vil også ta seg av dem på den 600 til 900 miles lange reisen fra Babylon tilbake til Israel.

Q: Hva er «havets veier» i Jes 43:16 og Sal 8:8?

Svar: La oss se hvilken av de tre mulighetene som er riktig.

(feil) Havstrømmer: Middelhavet og Rødehavet har ingen strømmer, så dette kan bare referere til strømmer i verdenshavene.

(feil) Ruten for en reise med skip eller fisk til et bestemt mål.

(riktig) Tørr vei gjennom Rødehavet.

Når det gjelder hva som er riktig, legg merke til følgende:

Vers 16 refererer til det Gud gjorde i fortiden, da han «banet en vei i havet».

Vers 17 legger til at Han trakk ut stridsvognene og hestene i hæren og utslettet dem.

Vers 19 sier at akkurat som de i fortiden visste at Gud hadde laget en vei for dem gjennom det mektige havet, vil Gud i fremtiden lage en vei for dem i ørkenen slik at de kan vende tilbake fra fangenskapet. Derfor er de to første tolkningene feil, og bare den tredje er riktig.

Som en sidebemerkning gir minst to studiebibler og fire kommentarer også den tredje tolkningen.

Spørsmål: Hvordan kan du i Jes 43:22–28 oppmuntre andre til ikke å bli trette av Gud?

Svar: Denne delen av kapitlet går over til en anklage, som i en rettssal, om at de har gjort nettopp det. Jo mer en person gjennomfører ytre ritualer uten den indre betydningen, jo mer utmattet føler vedkommende seg. Jo mer de tilber Gud på en hyklerisk måte, uten å komme fra hjertet, jo mer slitsomt kan det bli. Men de ærer ikke engang Gud lenger ved å ofre. Folk kan vise sin utmattelse overfor Gud på forskjellige måter. I dag har mange som fortsatt tror på Gud og ikke begår grove synder, sluttet å gå i kirken og sluttet å gi til Guds tjeneste. Det er sannsynligvis ikke fordi de bevisst har tenkt at de har bedre ting å gjøre enn å følge Gud, men snarere fordi tiden de har til Gud uforvarende har blitt «fortrengt» av tid til andre ting. Mens Satan fører krig mot kristne med trusler og fristelser, gjør han det også med distraksjoner som sluker tiden vår. Vi må ikke være uvitende om hans list (2. Korinterbrev 2:11).

Spørsmål: Hvordan kan den allvitende Gud i Jesaja 43:25 ikke huske våre synder?

Svar: Det er ikke slik at Gud ikke kan huske våre synder, men at Gud velger å ikke huske dem. Ikke bare vil Han ikke ta dem opp igjen overfor oss, men Han vil ikke engang tenke mer på dem selv. MacArthur Bible Commentary, s. 812, nevner at dette er et av de høyeste uttrykkene for nåde i Det gamle testamente.

Som en sidebemerkning: Den første stamfaren som syndet i Jesaja 43:27, refererer sannsynligvis til Jakob, som nevnes i 43:28 – den felles stamfaren til nettopp Israel, og ikke til midianittene eller ismaelittene.

På samme måte, når en medtroende har syndet, angret og blitt gjenopprettet, og har gjort opp for det hvis det er praktisk mulig, trenger vi ikke å ta opp den synden med ham eller noen andre heller.

Spørsmål: Hva er hovedpoenget i Jesaja 44:1–28?

Svar: Mange kapitler lærer oss læresetninger og kunnskap om Gud, men dette kapitlet avslører i tillegg Guds hjerte; de samtidige, men forskjellige følelsene Gud har overfor Israel.

Spørsmål: Hva er betydningen av navnet Jesurun eller Jeshurun i Jesaja 44:2?

A: Noen bruker kallenavn, og også Gud bruker et kallenavn på Israel. Jeshurun betyr «den rettferdige» på hebraisk. Det var ikke et ukjent begrep for israelittene, siden det også brukes i 5. Mosebok 32:15; 33:5,26. Det har en bedre grunnbetydning enn Jakob, som betyr «lurendreier».

Spørsmål: Hvilke trær nevnes i Jes 44:4?

Svar: Det hebraiske ordet ble tidligere antatt å betegne en poppel, men nå anses det å være et «ben-tre», som vi kjenner som et moringa-tre. Moringa-trær, som er hjemmehørende i Nord-India og senere har spredt seg over hele Sør-Asia, har lysegrønne blader, vokser raskt, tåler tørke, og frøene deres kan bidra til å rense vann. Et kallenavn for moringa-treet er livets tre. Vakker karakter, hurtigvoksende, tørkebestandig og bidrar til rensing – alt dette er gode egenskaper også for en troendes åndelige liv!

Spørsmål: Hva kan en mormon lære av verset i Jesaja 44:8 og følgende?

Svar: Det finnes mange vers som sier at det bare finnes én sann Gud, men dette verset uttrykker det på en spesiell måte. Vi tror at Gud er allvitende, men selv om du ikke var enig, måtte du innrømme at Gud i det minste er ganske smart, ikke sant? Og hvis Gud i det hele tatt var veldig intelligent, ville Han vel vite om Han hadde en bror eller søster som også var Gud, ikke sant? Vel, i Jesaja 44:8 spør Gud retorisk om det finnes noen annen Gud enn Ham; deretter svarer Han at nei, Han kjenner ikke til noen.

Spørsmål: Hvorfor legger Jes 44:9, 11, 15–20 vekt på skam her?

Svar: Vestlig kultur legger stor vekt på rett og galt, men andre kulturer, inkludert de i Midtøsten, legger minst like stor vekt på ære og skam. Ville du helst omgås noen som har «rett», men som ikke bryr seg om at de gjør skammelige ting, eller noen som tar feil om mange ting, men som prøver å være en ærbar person?

Det er ironisk at hedningene mener det er ærefullt å tilbe sine guder, men Jesaja sier her at a) det faktisk bringer dem skam, og b) innerst inne kan de selv lett innse det. Faktisk var halvguden Herkules kjent for tolv heltedåder. Men Diagoras fra Melos, en elev av Demokrit, kastet en trefigur av Herkules inn i ilden og sa: «Kom nå, Herkules, utfør din trettende bedrift og hjelp meg å koke neperne.» (hentet fra Keil-Delitzschs kommentar til Det gamle testamente, bind 7, del 5, s. 211.)

Jesaja 44:10,12 understreker skammen ved å lage eller tilbe en avgud; Jesaja 44:15–20 gir en trist satire over hvordan en person bør skamme seg over sin dumhet når han lager en avgud. Men satiren ligger i den objektive beskrivelsen av fakta, ikke i tonen. Man kan tenke på den ikke som en spottende sarkasme, men som en tørr sarkasme.

Jesaja var ikke den eneste som la merke til dette. Den berømte romerske dikteren Horatius (65–27 f.Kr.) sier noe litt lignende: «En gang var jeg et fikentre, en ubrukelig kvist. En håndverker … foretrakk imidlertid at jeg skulle være en gud …»

Spørsmål: Hva sier Jes 44:12–17 om menneskers arbeid?

Svar: Gud anerkjenner at mennesker kan være svært arbeidsomme, gitt den styrken de har. Men det kan være hardt arbeid for meningsløse avguder, som verken bryr seg eller kan hjelpe eller gjøre arbeidet verdt innsatsen. Jesaja 44:12 understreker at håndverkerens styrke svikter fordi han blir sulten og trøtt av å lage avguden av metall eller tre. Hvis han blir trøtt av å lage en avgud, er avguden enda mindre mektig enn ham selv. Men de som venter på Herren, får ny styrke, ifølge Jesaja 40:28-31.

På en merkelig måte er Gud til og med suveren over det som ikke eksisterer. Avgudsguder eksisterer egentlig ikke, men likevel har de makt; deres makt ligger i menneskene som tror på deres bedrag. Jesaja 44:14 sier at treidolen kom fra håndverkerens øks, som ble brukt på treet, som vokste fra treet som kom fra regnet. Med andre ord, eksistensen av denne angivelig mektige idolen avhang helt av om det regnet eller ikke!

Spørsmål: Hvordan kan denne åndelige forløsningen i Jes 43:22–44:23 sammenlignes med den nasjonale forløsningen i Jes 42:18–43:31?

Svar: Jesaja snakker først om nasjonal frelse, og deretter om åndelig frelse. Her er en sammenligning fra J. Alec Motyers *The Prophecy of Isaiah*, s. 326.

Spørsmål: Hvordan kan vi, i henhold til Jes 44:25, beskytte oss selv og særlig andre mot å få for mye av den såkalte falske kunnskapen som finnes der ute?

A: Det ser ut til at det finnes stadig mer falsk informasjon der ute. Man bør motvirke den med sann informasjon, men det ser ikke ut til å være nok i seg selv. Man må også «forsvare flokken» og vise at den falske informasjonen er feil. En tredje måte, som kombinerer de to første, er å stille dem spørsmål om deres falske tro, slik Jesaja viser oss hvordan vi skal gjøre her.

Spørsmål: Hva er betydningen av at elvene tørker ut i Jes 44:27?

A: Det er tre ting som er i fokus her.

Tidligere tørket Gud ut Rødehavet for Moses og Jordanelven for Josva.

I nær fremtid kunne den persiske kongen Kyros erobre byen Babylon ved å lede elven om til Sepharvaim-bassenget, slik at elven bare var omtrent en fot dyp. Deretter marsjerte den persiske hæren lett på elveleiet under Babylons murer, ifølge Herodot. Imidlertid sier Young, i motsetning til dette, at kileskriftstavler i Babylon viser at Herodots beretning sannsynligvis ikke fant sted. Se J. Alec Motyers *The Prophecy of Isaiah*, s. 355, for mer om dette.

I en fjern fremtid vil Eufrat-elven tørke ut for kongene i øst, ifølge Åpenbaringen 16:12.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Kyros i Jes 44:28–45:3,13?

Svar: Jesaja 44–45 var en profeti som nevnte Kyros. Gud kjente til og med navnet på jødenes befrier over 150–200 år før Kyros ble født. Liberale og skeptikere har antatt at ekte profetier om fremtiden er umulige, så de har lenge brukt denne henvisningen til Kyros for å «bevise» at den siste delen av Jesaja ble skrevet etter at Kyros ble konge. Kyros utstedte et dekret om at jødene kunne vende tilbake i 538 f.Kr., et år etter at han erobret Babylon. Tempelet ble endelig gjenoppbygd i 516 f.Kr.

Kyros ble nevnt, om enn ikke ved navn, i Jesaja 41:2,25. Men som det står i *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 270, ble Kyros’ «navn holdt tilbake til dette store øyeblikket av poetisk-profetisk klimaks».

Spørsmål: Hvorfor er versene i Jesaja 45:4–6, 18, 21–22 og 46:9 gode å dele med mormonene?

Svar: I stedet for å tro på løgnen om at det finnes andre guder som deres, som hersker over andre planeter, sier Jesaja 46:9 at det ikke finnes noen annen som vår Gud. Vår Gud er unik i universet.

Spørsmål: Angående Jes 45:7; Jes 14:7: Jeg hørte på Larry Wessels’ YouTube-presentasjon «Unpopular Bible Doctrines» og syntes den var interessant nok til å sjekke ut nettstedet. Jeg har kastet et blikk på og lest noe av det som står på nettstedet ditt og skummet gjennom spørsmålene om hvorvidt Gud skapte det onde eller ikke. Jeg søkte etter diskusjonen om Første Mosebok på nettstedet ditt – om skapelsen av det onde – og fant IKKE dette verset: Jesaja 45:7 (King James-versjonen): «Jeg skaper lyset og skaper mørket; jeg skaper fred og skaper ulykke; jeg, Herren, gjør alt dette.» Jeg er også en sannhetssøker, noe som betyr at jeg er en kristen som virkelig ønsker å vite hva Bibelen sier, selv de upopulære tingene. Jeg er derfor interessert i deres kommentar til Jes 45:7.

Svar: Dette hebraiske ordet, ra’, forekommer omtrent 640 ganger i Det gamle testamente. Noen steder betyr det moralsk ondskap, men på 275 steder betyr det «trøbbel» eller «ulykke». I boken *Now That’s A Good Question*, s. 267–268, påpekes det at det finnes syv forskjellige hebraiske ord som oversettes til «ondskap» på engelsk. Selv det engelske ordet for «evil» har to betydninger: moralsk ondskap og fysisk katastrofe. Dette innebærer at Gud noen ganger forårsaker fysiske katastrofer. Selvfølgelig tillater Gud i vår falne verden at fysiske katastrofer skjer; men dette verset sier faktisk at Gud forårsaker fysiske katastrofer. Når man tenker på at Sodoma og Gomorra ble utslettet, eller Noas flom, eller den store festen i Åpenbaringen, kan Gud bringe både død og liv. Vi liker å tenke på Gud som det mest kjærlige vesenet i universet – og det er Gud. Men Gud er også det mest vredefulle vesenet i universet, og det må vi huske på.

Tertullian, som skrev i 207/208 e.Kr., snakket også om disse to typene ondskap her. Han skiller mellom syndig ondskap (culpae) og straffende ondskap eller straff (poenae) i verket «Fem bøker mot Marcion», bok 2, kap. 14, s. 308.

Spørsmål: Hvordan kunne en god Gud i Jes 45:7 og Jes 14:7 «skape fred og skape det onde»?

Svar: I *Now That’s A Good Question*, s. 267–268, påpekes det at det finnes syv hebraiske ord som ofte oversettes til det engelske ordet «evil» i King James-versjonen. Svaret er at dette ordet for ondskap ofte betyr fysisk katastrofe, ikke bare moralsk ondskap.

Kjetteren Marcion, som snakket gresk, ikke hebraisk, prøvde å bruke dette avsnittet for å bevise at Gud i Det gamle testamente var ond, og en annen Gud enn den i Det nye testamente. Valentianerne og andre gnostikere avfeide versene i Jesaja som sier at det ikke finnes noen annen gud, og kalte dem en løgn fra den onde demiurg-guden i Det gamle testamente.

Tertullian (som skrev i 207/208 e.Kr.) besvarte dette spørsmålet i hovedsak på samme måte, ved å skille mellom syndig ondskap (culpae) og straffende ondskap eller straff (poenae) i «Fem bøker mot Marcion», bok 2, kap. 14, s. 308.

Spørsmål: Hvordan er noen mennesker som potteskår i Jes 45:9?

Svar: Små, knuste pottebiter er nesten helt ubrukelige og kan skade andre, men tidligere kunne de ha vært nyttige. Noen mennesker er som potteskår; de viste en gang tegn til å kunne komme til Kristus og tjene Gud, men virker nå helt ubrukelige. Husk imidlertid at Gud kan lage nye potter. Se også drøftingen av Klagesangene 4:2.

Spørsmål: Hva sier Gud i disse metaforene om en pottemaker og foreldre i Jes 45:9–11?

Svar: Ingen kunne spørre sin far eller mor: «Hvorfor skapte du meg?» På samme måte kan ikke en krukke kritisere hvorfor pottemakeren laget den. På samme måte kan Gud forme oss slik Han ønsker, og vi må bare forholde oss til det. Den umiddelbare anvendelsen av dette er kong Kyros. Sett fra Kyros’ perspektiv var han sikker på sitt formål i livet: å utvide det medo-persiske riket og dermed gjøre seg selv og perserne rike. Men Gud hadde et helt annet syn på saken. Kyros ble først og fremst skapt for å utstede et dekret om at jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland. Selv om han hadde kunnet se dette (noe han ikke kunne), ville Kyros ikke vært i en posisjon til å stille spørsmål ved Guds hensikter. På samme måte kan ikke jødene – og vi – stille spørsmål ved hvorfor Gud skapte oss for de formålene Han gjorde.

Spørsmål: Hvordan kunne Kyros i Jes 45:13 la jødene vende tilbake «uten pris eller belønning», når Jes 43:3–4 tyder på at Egypt, Kush og Seba ble gitt i bytte mot Israel?

Svar: Selv om landet ble erobret, var Kyros ikke forpliktet til å frigjøre de jødiske eksilene, og Kyros så ingen belønning i å gjøre det (bortsett fra lojale undersåtter). Jødene måtte ikke betale noe; tvert imot ga perserne dem proviant. Men Gud ville belønne perserne med landene Egypt, Kush og Seba i gjengjeld, selv om Kyros ikke forventet det.

Spørsmål: Hvilke fire roller Gud har, fremheves i Jes 45:18–25?

Svar: Dette både understreker og knytter sammen Guds rolle i skapelsen (45:18), åpenbaringen (45:19), frelsen (45:20–22) og den lovede dommen (45:23–25).

Spørsmål: I Jes 45:19, lar Gud noen gang folk søke ham forgjeves?

A: Gud lar ikke mennesker som oppriktig søker ham, søke forgjeves. Her er fem punkter å tenke på.

1. Jesus lovet i Matteus 7:7–8 at de som ber og søker, skal få og finne.

2. Imidlertid er det ingen som søker Gud (Rom3:10 –11, som siterer fra Salme 53:1–3).

3. Likevel sier David, som skrev Salme 53, paradoksalt nok at han søkte Gud.

4. Vi har et ansvar for å søke Gud (Jesaja9:13 osv.)

5. Løsningen på 2, 3 og 4 er at ingen søker Gud av seg selv. Snarere er det Gud som trekker mennesker til seg (selv i gammeltestamentlig tid). Med mindre Faderen trekker mennesker til seg, ville ingen komme til Jesus (Johannes6:44 ).

Spørsmål: Hvem er de flyktende/overlevende/de som har rømt fra nasjonene her i Jes 45:20?

A: Det finnes to synspunkter. Det første synspunktet er at det var israelittene som ble ført i eksil fra Israel og Juda og spredt blant folkeslagene av Assyria og senere Babylon. Dette vil omfatte både jøder som fortsatt fulgte Gud og jøder som nå tilba avguder. Et annet synspunkt er at siden Assyria også førte andre folk fra andre nasjoner i eksil (som Kyros lot vende hjem), dreier det seg om alle eksilboere, både jøder og ikke-jøder. Bortsett fra den ene sanne Gud, ligger deres eneste kraft i livløse treavguder som de ber til forgjeves.

Spørsmål: Hva er kontrasten i Jes 45:21 mellom Gud som kunngjør ting og avgudene?

Svar: Mens Gud kunngjorde Kyros ved navn rundt 150 år før dette skjedde, profeterte de hedenske avgudene ingenting. Faktisk står det i Kyros-sylinderen at Marduk beordret at Babylon skulle erobres (under Kyros) som straff for Nabonidus og babylonierne. Dette ble imidlertid først skrevet etter at hendelsen hadde funnet sted; før dette var det ingen bevis for at Nabonidus ikke var religiøs nok eller at Marduk var misfornøyd med Babylon.

Spørsmål: Hvem er Bel og Nebo i Jesaja 46:1?

Svar: Bel var et annet navn på Marduk, også kalt Bel-Merodak, Babylons øverste gud. Bel nevnes også i Jeremia 51:44. Den babylonske herskeren Belsasar ble oppkalt etter Bel. De babylonske herskerne Nebukadnesar (Nabu-kudurri-usur), Nabonidus (Nabu-na’ia) og Nabopolassar (Nabu-apal-usur) har alle «Nebo» i navnene sine. Mange kommentarer sier at denne avguden var forskjellig fra den kanaanittiske avguden kalt Baal, men *The MacArthur Bible Commentary* s. 816 og *The NIV Study Bible* s. 1084 mener at Bel var et annet navn på den kanaanittiske avguden Baal. For å fullføre bildet var den babylonske gudinnen Ishtar den samme som den kanaanittiske gudinnen Ashtarte. Nebo var Marduks sønn og skrivets gud.

Hvert år ble disse to gudene båret i en parade på det babylonske nyttåret, som var dagen for vårjevndøgn. Nebo skulle skrive skjebnen for alle for det året.

Herodot sier at det fantes to gullstatuer av Bel/Marduk i Babylon.

Poenget med disse versene er at folket måtte velge mellom å tro på en død religion med Bel og Nebo eller den levende Gud. De måtte velge å sette sin lit til Bel, Nebo og babylonerne, eller den sanne Gud.

Spørsmål: I Jes 46:2, når forsøkte babylonierne å bringe avgudene sine i sikkerhet?

Svar: Dette skjedde ikke da Kyros erobret Babylon. I stedet, da den assyriske kongen angrep og gjenerobret Babylon i 703 f.Kr., fikk den babylonske opprørskongen Merodak-Baladan de babylonske gudene evakuert. Poenget her er å tvinge frem en beslutning; en jøde måtte bestemme seg for om han skulle stole på hedenske avguder som Bel (Marduk) og Nebo, eller den ene sanne Gud. Dessverre var babylonerne selv nesten like døve for budskapet som gudene deres var.

Spørsmål: Hva er disposisjonen i Jes 46:1–13?

Svar: Her er en oversikt.

Jes 46:1-2 Profetordet om å redde avgudene

Jes 46:3-4 Gud redder oss og bærer oss som sin byrde

Jes 46:5-7 Døde byrder som må reddes, har ingen frelsende kraft

Jes 46:8-11 Gud skapte oss

Jes 46:12 Gud frelste oss

Spørsmål: Hva er kontrasten her i Jes 46:3?

Svar: Jesaja skaper kontraster ved å la den åpenbare, faktiske delen forbli usagt. Bel og Nebo, de to viktigste gudene i Babylon, blir båret av lastdyr. I motsetning til dette bærer Gud sitt folk. Dyrene blir trette og utmattede. Gud gjør ikke det. Selv om Kyros-sylinderen senere forsøkte å fremstille det i et positivt lys, var det åpenbart at de babylonske gudene ikke kunne redde byen sin fra nederlag. De bøyer seg for avgudene sine, men det er faktisk avgudene som bøyer seg fremover mens de blir båret.

Babylonerne bærer sine to viktigste avguder for å evakuere; dette kan få noen til å undre seg over hvor mektige avgudene egentlig er. Men Gud har båret israelittene gjennom historien. Føler du at du bærer Gud rundt, kanskje som en byrde, eller at Gud bærer deg?

Spørsmål: Hvorfor kalles Babylon en jomfruelig datter i Jes 47:1?

Svar: Dette kan være sarkasme. En gang hadde babylonerne en skikk der ugifte jenter måtte selge seg i tempelet før de kunne gifte seg. Noen har sagt at det er fordi Babylon ikke hadde blitt erobret. Det stemmer imidlertid ikke, fordi Merodak-Baladan gjorde opprør mot Assyria, og assyrerne gjenerobret Babylon både i 710 f.Kr. (under Sargon II) og i 702 f.Kr. (under Sanherib).

Spørsmål: Hvem er «kongerikets dronning» i Jes 47:5,7?

Svar: Metaforisk sett er dette den stolte datteren av babylonerne, det vil si byen Babylon. På den tiden var Babylon kanskje den mektigste byen i verden.

Spørsmål: Hvordan kan du, i Jes 47:8–15, fortelle noen at de skal stole på Gud, når de har satt stor lit til noe annet?

Svar: Det er vanskelig for dem å høre at Gud har svaret på livet deres, fordi de tror de allerede har svaret. Du må be for dem og snakke med dem. Det er to sider ved å snakke med dem: nå og senere.

Nå: I tillegg til å fortelle dem at Jesus er svaret og den eneste sanne frelseren, må de innse at det de setter sin lit til, er falskt. Det er nesten som om du må løsrive dem fra den ene veggen før de kan feste seg til en annen.

Senere: En betydelig andel av medlemmene i sekter forlater til slutt sekten. Tidligere har jeg hørt at andelen var rundt 50 % blant Jehovas vitner. Jeg har lest at omtrent en femtedel av de som er født som muslimer i USA, ikke lenger er muslimer. Så selv om de ikke endrer seg i nær fremtid, kan de senere huske det du har sagt, og når de blir desillusjonerte av religionen sin og innser at den er falsk, vil de vurdere Kristus i stedet for bare å bli kyniske og falle inn i agnostisisme eller ateisme.

Spørsmål: Hva er det viktige ved babyloniernes visdom og kunnskap i Jesaja 47:10?

Svar: Det meste av vestlig astrologi og mye avgudsdyrkelse stammer fra Babylon. De var stolte av sin visdom, astrologi og magi.

På den positive siden stammer også mye matematikk fra Babylon. De brukte noe algebra, blant annet til å løse kvadratiske og kubiske ligninger. De hadde imidlertid ikke noen egentlig algebraisk notasjon. Babylonerne var også dyktige i trigonometri. Tallsystemet deres var basert på 60. Grunnen til at vi deler en sirkel inn i 360 grader, er at det var slik babylonerne så på himmelsirkelen.

Til syvende og sist var imidlertid babyloniernes egen styrke [både militær og intellektuell] deres gud, ifølge Habakkuk 1:11.

Spørsmål: Hva er den poetiske rettferdigheten som nevnes i Jesaja 47:10a, 11?

Svar: Det samme hebraiske ordet betyr «moralsk ondskap» i Jesaja 47:10a og «katastrofe» i Jesaja 47:11a. Hvis du gjør forferdelige ting, vil forferdelige ting skje med deg.

Spørsmål: Hva var forskjellen mellom Babylons vantro hedenskap og Israels i Jesaja 48:1–9?

Svar: Begge var onde, men det er en forskjell mellom ondskap og hyklerisk ondskap. Babylonerne var stolte av sine avguder, mens israelittene var stolte av Gud, som de ikke fulgte utelukkende. For å bruke en metafor om ekteskap: Det nordlige riket forlot sin ektefelle, mens det sørlige riket var utro mot sin ektefelle.

Spørsmål: Hvordan kan stivnakkethet (eller skal vi si viljesterkhet) i Jes 48:1–9 være en så ond synd i Guds øyne?

Svar: La oss si at du er målvakt i en fotballkamp. Du tar imot ballen og kaster den inn i ditt eget mål. Hva ville skje, bortsett fra at motstanderlaget får et poeng? Vel, kanskje treneren din trodde ballen glapp fra deg, eller kanskje du var forvirret. Men la oss si at hver gang du fikk ballen, kastet du den inn i ditt eget mål. Treneren din ville ta deg ut av kampen og sannsynligvis kaste deg ut av laget, fordi du viste at du egentlig aldri var en del av laget i utgangspunktet. Lagkameratene dine, som kjempet hardt for laget, ville bli veldig, veldig skuffet over deg. Faktisk ville de være sinte på deg, og ikke på spillerne på motstanderlaget, fordi motstanderne i det minste var ærlige om sine intensjoner. Er det ikke akkurat det troende som kaller seg kristne gjør når de hardnakket handler i strid med Gud?

I Jesaja 48:1–2 henvender Gud seg egentlig ikke til Israel; han henvender seg faktisk til dem som kaller seg selv ved navnet Israel.

Spørsmål: I Jes 48:1–2; 49:14; Klagesangene 1:7–8; 2:1–2,13: Er det bra eller dårlig å betrakte hjemmet ditt som din identitet?

Svar: Det kommer an på hvor du anser ditt hjem å være. Du kan overdrive det ved å knytte identiteten din til å være amerikaner, texaner eller å komme fra Japan, Kina, Frankrike, Tyskland eller Storbritannia. Men hvis du anser at ditt sanne hjem er himmelen, så er det en god ting. Ting vil aldri bli helt riktig før vi kommer hjem. Hvis du ikke lengter etter hjemmet, så er det noe galt med din vandring med Gud.

Men på den negative siden viser Jesaja 48:1-2 mennesker som hadde identiteten som «Jakobs hus» og «Israels navn» og kalte seg etter den hellige byen, men ikke i sannhet eller rettferdighet.

Spørsmål: I Jes 48:1-2; 49:14, hva utgjør, rent praktisk sett, en persons identitet, i det minste i deres egne øyne?

A: Hva snakker en person om hele tiden? Hva blir vedkommende begeistret når han eller hun snakker om? Er det idrettslaget sitt? Er det landet sitt og dets politikk? Er det sitt politiske parti? Er det investeringene sine? Er det forholdene sine? Det er helt greit å snakke om alle disse tingene, men når ett av dem dominerer, kan det være et tegn på at personens selvoppfattede identitet er for sterkt knyttet til nettopp det.

Paulus, tidligere Saulus fra Tarsus, hadde et svært interessant perspektiv på dette i Filipperne 3:5–11. Saulus var selvsikker og hadde god selvtillit, fordi han visste nøyaktig hvem han var – og Gud brøt ham ned fra alt dette.

Spørsmål: I Jesaja 48:1–2 og 49:14, hva utgjør vår identitet slik Gud ser oss?

Svar: Hvis vi ikke er et Guds barn som skal til himmelen, så spiller ingenting annet noen rolle. Hvis Gud hjelper oss med å bryte våre dårlige vaner, helbreder oss, gir oss økonomisk suksess og gode venner og familie, men vi aldri kommer til å overgi livet vårt til Kristus, så er vi tapere, og våre «seire» er uten betydning. Men hvis vi tar imot Jesus som vår Herre og Frelser, er vi til syvende og sist vinnere, selv om vi er syke og fattige, og selv om venner og familie svikter oss. Det er greit å be for dem rundt deg om disse små seirene, men hva betyr det egentlig hvis de ikke også oppnår den store seieren?

Spørsmål: I Jes 48:1–4, burde Israel ha sett på dommen mot Babylon og gjenkjent litt av seg selv og lært av det?

Svar: Jesaja viser mange paralleller her. De burde ha lært av den profetiske dommen og dens oppfyllelse mot Babylon, men tilsynelatende så ikke flertallet av israelittene dette. Kanskje var israelittene så opptatt av sin egen identitet som «Jakobs hus» at de ikke mente de trengte å lære noe.

Spørsmål: Hvorfor legges det vekt på å lytte i Jesaja 48:1, 12, 16, 17–18?

Svar: Man kan se om et folk er Guds folk ved at de lytter til Gud og lydig følger ham med kjærlighet. Det handler ikke så mye om hva du gjør eller hva du sier, men om du lytter og adlyder.

Hvis du spør de fleste muslimer hvem Jesus er, vil de si at han var en profet, født av jomfru Maria, som aldri syndet. (Med unntak av ahmadiyya-muslimer.) Men hva nytter en profet hvis folk ikke bryr seg om det han sier? Spør en muslim om han eller hun har lyst til å høre profeten Jesu ord.

Spørsmål: I Jesaja 48:1, 12, 16, 17–18, hva er det i dag som hindrer oss i å lytte til Gud?

Svar: Selvfølgelig lytter ikke avguder av metall og tre til Gud, og jo mer folk tilba avgudene av metall og tre, desto mer mistet de evnen (og lysten) til å lytte til Gud. Vi har kanskje også ting av metall og plast, som TV-er, datamaskiner, iPads og telefoner, som Satan bruker i livet vårt for å vende oss bort fra Gud. Vi har kanskje avguder som penger, innflytelse, venner, romantikk eller til og med familie, som gjør oss døve for Guds røst. Hvis noe eller noen hindrer deg i å lytte til og følge Gud, bør du så langt det lar seg gjøre fjerne det fra livet ditt.

Spørsmål: Hva er «jernsener» i Jes 48:4?

Svar: Sener er de båndene som fester seg til musklene. Som en metafor vil jernsenene ikke rive, og de vil gi stor styrke hvis de er festet til jernmuskler. Det høres flott ut, bortsett fra … hvor mye fleksibilitet og bevegelighet ville de ha? Stivhet kan være som en hard, ubøyelig jernsene, som aldri vil bøye seg eller bevege seg, selv når den burde.

Spørsmål: I Jes 48:8, når er det bedre for noen å IKKE høre, forstå og kjenne sannheten?

Svar: Når de ikke er forpliktet til å følge den. Jo mindre de vet på dommens dag, desto bedre vil de ha det. 2. Petersbrev 2:20–22 sier at det ville ha vært bedre for noen å ikke kjenne rettferdighetens vei enn å ha kjent den og vendt ryggen til den.

Spørsmål: I Jes 48:12-13, hva er forskjellen mellom at Gud er allmektig og at Gud er suveren?

Svar: Allmektig betyr at Gud er i stand til å gjøre hva som helst, i det minste alt som virkelig er en «ting» og ikke en logisk selvmotsigelse. Suveren betyr at Gud har eiendomsretten til alt.

Spørsmål: Hva avslører Gud om sitt hjerte her i Jesaja 48:17–19?

A: Tenk deg en lærer på jorden som legger hele sitt hjerte i å undervise om noe som var svært viktig for elevene å vite, men elevene lærte praktisk talt ingenting, fordi de ikke brydde seg om å lære, da de mente det ikke var verdifullt. Hvor frustrerende ville ikke det være for en lærer! Gud er vår lærer her, og Gud uttrykker her sin frustrasjon over dem som identifiserer seg som hans folk, men likevel nekter å lytte.

Spørsmål: Hvorfor skal folket i Jes 48:20–22 «flykte fra Babylon» og forlate det hjemmet de er vant til, og hvorfor skal vi noen ganger gjøre det samme?

Svar: De ble ført til Babylon og Assyria som slaver. Men på dette tidspunktet, 70 år senere, var Babylon et sted hvor de klarte seg økonomisk, og noen hadde det godt. Men de hadde ikke mye frihet der, og de kunne dra tilbake til hjemmet sitt, der de hørte hjemme. Men enda viktigere var det at Babylon innebar fristelser til å anse det samme som viktig som babylonerne anså som viktig, blant annet avgudsdyrkelse og astrologi. Noen ganger står vi overfor et valg mellom å fortsette med det vi kjenner, selv om det gradvis fører oss bort fra Gud, eller å våge oss ut i det ukjente mens vi følger Gud. Vær alltid oppmerksom på det budet som gjentatte ganger blir gitt i dette kapitlet: lytt til Gud!

Gud avslutter til slutt med en tveegget profeti. De kan gå frem med glede mens Gud leder dem (Jesaja 48:20), ellers er det ingen fred for de ugudelige (Jesaja 48:22).

Spørsmål: Hva er oversikten i Jes 49:1–66:24?

Svar: Jesaja 49–57 har blitt kalt «Boken om den lidende tjener». På den ene siden virker Jesajas skrivestil følelsesladet og spontan. Men på den andre siden, når man ser nærmere etter, er den også svært strukturert. Her er en oversikt over hele dette avsnittet.

Jesaja 49:1–6 Tjeneren for Israel og verden

. Jesaja 49:7–13 Bekreftelse av oppdraget for Israel og verden

. . Jesaja 49:14–50:3 Sion har glemt, men de vil huske

Jesaja 50:4–9 Tjeneren svarer lydig, men vil lide

. Jesaja 50:10–11 Den lydige mot den sta

. . Jesaja 51:1–52:12 Sion blir pålagt å svare

Jesaja 52:13–53:12 Tjeneren seirer og bærer vår synd

. Jesaja 54:1–55:13 Israel og verden blir invitert til å bli frelst

. . Jesaja 56:1–66:24 Sion vil svare

Merkelig nok er det siste punktet svært utdypet og tar mer plass enn de andre delene til sammen. Vi ser også dette samme mønsteret i Åpenbaringen, først i de syv seglene, deretter i de syv basunene og så i de syv skålene med Guds vrede.

Spørsmål: Hva snakker Jesaja om her i Jes 49?

Svar: Noen ganger må en far snakke med barna sine og minne dem på hvem som er forelderen, og hvem som har ansvaret. På samme måte minner Gud oss om at det er Han som til syvende og sist styrer historien, som vil fullføre Hans formål.

Spørsmål: Hva er betydningen av øyene her i Jesaja 49:1 og 41:1?

Svar: Selv om jødene skulle bli spredt ut i verden, refererer dette mest sannsynlig til hedningefolkene. «The Bible Knowledge Commentary: Old Testament», s. 1094, sier at øyene representerer de mest avsidesliggende delene av verden.

Spørsmål: Hvem er tjeneren «Israel» her i Jes 49:3?

A: Jesaja 49:1–3 er skrevet på en slik måte at folk, drevet av spenning, blir fristet til å spørre: «Hvem er dette?» I Jesaja 49:3 blir tjeneren kalt Israel, men likevel sier Jesaja 49:5 at tjeneren hadde oppdraget å føre Jakob/Israel tilbake til Gud. Det er altså ikke nasjonen Israel, men en som skal føre Israel tilbake til Gud. Dette vil derfor være Messias, Jesus Kristus.

Spørsmål: Jesaja 49:4 tyder på at Guds tjener ville se svært lite frukt av sitt arbeid, i hvert fall i begynnelsen. Hvordan kan vi holde motet oppe når vi arbeider for Herren og ser svært lite frukt?

Svar: Jesus så bare litt frukt da Han kom og ble korsfestet. Mot slutten av sin tjeneste hadde Han ikke lenger folkemengder i Galilea, de religiøse lederne planla å drepe Ham, og til og med Hans egne disipler forlot Ham. Men etter at Jesus sto opp fra de døde, trodde mange på Ham, slik Apostlenes gjerninger 2:41 viser. Selvfølgelig skal hvert kne bøye seg for Jesus i endetiden, slik det står i Filipperne 2:10–11.

For oss består ekte frukt i å ære Gud og være høstere, det vil si å føre mennesker til Kristus. Det innebærer også å forsvare og lede flokken. Noen ganger går det syv år eller mer før misjonærer på et nytt sted ser mer enn en håndfull troende.

Spørsmål: Hvorfor valgte Gud i Jesaja 49:6 jødene og ikke et annet folk?

Svar: Gud kunne velge hvilket folk Han ville, men Han valgte egentlig ikke et folk, men en mann, Abraham, og hans barnebarn, Jakob. Dette verset er en påminnelse om at tjeneren, Messias, ikke bare var for jødene, men også for alle ikke-jøder.

Se drøftingen av 1. Mosebok 12:1; 28:10–15; 32:22–32 for mer informasjon.

Spørsmål: I Jesaja 49:12, hvor ligger Sinim?

A: Det finnes to tolkninger. Den ene er at det er Aswan, en by helt sør i Egypt. Den andre tolkningen er at det er «Sin», som er deres gamle navn på Kina. Uansett er det et sted som ligger langt unna.

Q: Hva er budskapet i Jesaja 49:15?

A: Det finnes ikke mange bånd på jorden som er sterkere enn et barns avhengighet av sin mor. Foreldrene utgjør i praksis hele barnets liv. Dette er et bilde på vår avhengighet av Gud. Men selv om en mor skulle glemme og forlate sitt barn, vil Gud aldri glemme oss.

Spørsmål: Hvordan er Guds barn innskrevet på håndflatene hans i Jes 49:16?

Svar: Hvis noe er skrevet på håndflaten din, vil du se det hver eneste gang du ser på håndflatene dine. På samme måte er vi aldri ute av Guds synsfelt, ute av Guds tanker eller ute av Guds omsorg. Dessuten ble Kristus spikret fast på korset, og spikrene gikk gjennom det de kalte «hender» (egentlig håndledd).

Spørsmål: Hva er interessant ved hebraiskteksten i Jes 49:19–21?

Svar: Dette er ikke flytende hebraisk. Det består av ufullstendige setninger, som om Jesaja snakket om én ting, for så å avbryte seg selv i begeistring for å utdype et poeng i den sammenhengen. Det er interessant å se at Jesajas bok er så logisk oppbygd, og likevel så følelsesladet samtidig.

Spørsmål: Hva er poenget med barna her i Jes 49:20–21?

Svar: Dette er en ganske sjokkerende metafor om en sørgende, ensom kvinne som er omgitt av alle sine barn – som hun ikke visste at hun hadde. Disse barna er alle folket fra nasjonene som lyttet til Guds budskap og sluttet seg til henne.

Spørsmål: I Jes 49:26, på hvilke måter kan en person, et folk eller en nasjon i dag være selvdestruktiv?

Svar: Noen ganger kan en person oppleve en pervers glede ved å sette seg selv i en situasjon der man risikerer å bli ødelagt. Enten ønsker de virkelig å bli ødelagt, eller så ønsker de det ikke, men vil i stedet oppleve spenningen ved å unnslippe ødeleggelsen. Eller kanskje de på en eller annen måte ønsker den frykten som følger av å frykte at de skal bli ødelagt. Nixon ble ansett for å ha hatt en selvdestruktiv side. Hvorfor skulle han ta opp alt han gjorde? Noen tenåringer ønsker kanskje å gå på en jernbanebro eller utføre farlige stunts, ikke fordi de ønsker å begå selvmord – selv om det noen ganger skjer – men for den opplevde spenningen ved å overleve.

Spørsmål: Hvorfor spør Gud i Jes 50:1–2a om skilsmissebrevet, Guds kreditorer og at Hans arm er for kort til å redde?

Svar: Gud taler ikke til «Sion», men til hennes barn. Gud taler ironisk her. Guds arm er ikke for kort til å redde, Gud har ingen kreditorer, og Gud utstedte ikke noe skilsmissebrev. Poenget er at siden disse tingene ikke er sanne, hvorfor var da ikke hele Guds folk der for Ham? Siden Gud ikke skilte seg fra Israel, var det at Gud sendte henne bort bare midlertidig, ikke permanent.

Disse to versene verken stiller eller besvarer spørsmålet «hvor var Gud da de ble tatt til fange og ført i eksil?» Snarere spør Gud: «Hvor var folket som skulle ha vært der for Ham? Hvorfor spurte ikke engang noen hvor Gud var, og hvorfor dette skjedde?» Den siste delen av vers 50:1 viser at folket allerede visste det; de hadde vendt seg bort til ugudelighet.

Spørsmål: Hva lærer Jesaja 50:5–9 oss om Guds tjener?

Svar: Selv før vi kommer til Jesaja 53, viser dette avsnittet at Guds trofaste tjener ville bli slått og få skjegget revet av kinnene. Det lærer oss også at han til slutt vil bli rettferdiggjort.

Spørsmål: Hva indikerer språket her i Jesaja 50:8 om Guds lidende tjener?

A: Dette er rettsspråk, og det tyder på at Guds lidende tjener, Messias, vil bli falsk anklaget.

Spørsmål: Hva er det som kjennetegner disse to kapitlene i Jesaja 51:1–52:15?

Svar: Kapitlene om tjeneren før dette beskriver tjeneren. Disse kapitlene inneholder mange imperativer, det vil si påbud til leserne om å gjøre noe. Det er fem påbud om å «lytte», tre om å «våkne» og to om å «se».

Vi bør sørge for å være oppmerksomme på det Gud har lært oss. Når vi ber for andre, bør vi også be om at Gud fanger deres oppmerksomhet, og ikke bare at de skal lære sannheten.

Spørsmål: I Jesaja 51:1–2, hvem var klippen som de ble hugget ut av?

Svar: Jesaja 51:2 sier at de skal se til den åndelige arven fra sine forfedre, Abraham og Sara.

Spørsmål: I Jes 51:1–52:15, på hvilke måter hører folk i dag, men legger ikke merke til eller lærer det de skal lære?

Svar: Her er noen eksempler.

Noen kan oppføre seg som om de ikke hører.

Noen kan lese eller høre, men sier alltid at det ikke er nok bevis til å trekke en foreløpig konklusjon – uansett hvor mye bevis som blir presentert.

Noen kan kreve vanntette bevis for å gå i én retning, og de svakeste bevisene for å bestemme seg for den andre retningen.

Spørsmål: I Jesaja 51:9, hvem er Rahab og dragen?

A: Rahab er navnet på et voldsomt, langt vannmonster; i dag ville vi tenke på en krokodille. I overført betydning representerer Rahab det lange, smale «krokodillelandet», også kjent som Egypt. Jesaja 30:7 indikerer at dette var et vanlig slanguttrykk for Egypt. Dette verset minner om fortiden da Gud befridde israelittene fra «Rahab» gjennom Rødehavet. Men bak alt dette står dragen: Satan.

Spørsmål: I Jesaja 51:14, hvem er det som blir frigjort her?

Svar: På hebraisk står det bokstavelig talt «den som er i lenker» eller «den som kryper sammen».

Spørsmål: Hvorfor har Jesaja 51:15 og Jeremia 31:35f de samme ordene?

Svar: Det er mulig at Jeremia, den senere profeten, gjentok det Jesaja sa. Men J. Alec Motyer mener i boken The Prophecy of Isaiah, s. 412, at det er rimelig å anta at en gammel hymne var den felles kilden for begge. Ofte er ting som gjentas i Bibelen viktigere enn ting som bare antydes.

Spørsmål: Hva er praksisen med å gå over noen i Jes 51:23?

Svar: Dette var en grusom praksis der erobrede mennesker, som konger, adelsmenn og soldater, ble tvunget til å legge seg ned, og de seirende lederne og soldatene gikk over dem. Hvis nok mennesker gikk over dem, ville de selvfølgelig ikke overleve. Spesielt assyrerne pleide å gjøre dette.

Spørsmål: Hva betyr «riste støvet av seg» i Jesaja 52:2?

Svar: Å strø støv på seg selv og håret ble gjort som et tegn på sorg, slik Job 2:12 viser.

Spørsmål: Hvordan rister vi av oss sorgen i dag, slik det står i Jesaja 52:2?

Svar: For det første er det helt i orden å sørge når en kjær dør eller en ulykke inntreffer. Faktisk finnes det mange steder i Bibelen hvor israelittene, Nehemia, Daniel og andre sørger over sine egne synder og andres. Du kan være en god kristen og likevel føle deg nedstemt av og til, slik Paulus gjorde i 2. Korinterbrev 1:3–11.

Men å forbli i en depresjon hele tiden er ikke det Gud hadde til hensikt, og det er ikke sunt. Etter en passende sørgeperiode må du se det store bildet ved å løfte blikket. Gud har kontroll, og Rom 8:28 lover at Gud vil la alt virke sammen til det beste for dem som elsker Ham og er kalt i henhold til Hans hensikt. Vær takknemlig for det du hadde, for det du fortsatt har, og for det du vil få i himmelen.

Spørsmål: Hvordan spotter folk stadig Guds navn i Jesaja 52:5?

Svar: Noen mennesker spotter Guds navn og trekker det gjennom søla i andres øyne på en rekke måter.

Med dårlig tale misbruker folk Herrens navn. Det er imidlertid ikke den primære betydningen i dette verset.

Forakt: Ikke-troende som har en viss bevissthet om Ham, eller i det minste om andre som tilber Ham, og som behandler denne kunnskapen uten respekt eller bagatelliserer den, spotter Gud. I dette verset betraktet babylonerne, som hersket over israelittene, Ham bare som en av mange stammeguder.

Uhellig livsførsel: Hvis mennesker, enten de er troende eller ikke, kalles ved Guds navn (dvs. kristne), og de handler og lever ondskapsfullt, så trekker de Guds navn gjennom søla i andres øyne. Troende kan vanære Guds navn ved å leve et uhellig liv som kan få demonene til å spotte Guds verk.

Kjent falsk lære: Troende og ikke-troende kan undervise i ting de vet er i strid med Guds sannhet, og dermed vanære Herrens ord. Jakob 3:1 advarer om at ikke mange av oss bør bli lærere, fordi lærere vil bli dømt med større strenghet.

Å lære andre å forakte Gud er en annen måte å spotte Guds navn på. Å lære andre å ikke stole på Gud, eller å stille spørsmål ved Hans kjærlighet eller rettferdighet, er måter å lede mennesker bort fra Gud på.

Selvfølgelig er blasfemi mot Jesus, eller mot Gud i denne forstand, noe annet enn blasfemi mot Den Hellige Ånd. Blasfemi mot Den Hellige Ånd er når en ikke-troende ser det han vet er Guds Ånd i virksomhet, og sier at det kommer fra Satan og ikke vil ha noe med det å gjøre. Venner, hvis dere alltid nekter å la Den Hellige Ånd spille noen rolle i deres frelse, vil dere ikke bli frelst.

Spørsmål: I Jes 52:11–12, når skriver Jesaja dette?

Svar: Jesaja 52:11 sier «der», noe som betyr at forfatteren befinner seg i Juda. Det er også tydelig at alt dette er skrevet i fremtid. Jesaja døde før jødene ble ført i eksil til Babylon. Jeremia, derimot, levde etter at eksilet hadde begynt.

Spørsmål: I Jes 52:11, når skjedde denne forvisningen?

A: Denne interessante kombinasjonen av en befaling og et løfte fant sted under eksilet. De som skulle bære de hellige gjenstandene ut av Jerusalem, skulle holde seg rene.

Da den babylonske hæren erobret Jerusalem, førte de faktisk både jødene og alle de verdifulle gjenstandene med seg til Babylon, antakelig ved å tvinge jødene til å bære dem.

I dag, selv om en kristen blir forfulgt av andre eller er under Guds tukt, bør han eller hun likevel ikke røre noe urent. Da Job ble rammet av ulykke, holdt han seg standhaftig og så ingen grunn til å leve et mindre rettferdig liv – og det bør ikke vi heller.

Spørsmål: Hva betyr «forferdet» her i Jes 52:14?

Svar: Dette hebraiske ordet, asamam, er et sterkt ord som kan bety forbløffet, fylt av ærefrykt, sjokkert eller knust, men i denne sammenhengen er «forferdet» en svært god oversettelse. Folk vil bli forbløffet over hva Guds Sønn utholdt for vår skyld – måtte vi også alltid være forbløffet.

Spørsmål: Hvordan vil den lidende tjeneren «sprenge mange nasjoner» i Jes 52:15?

Svar: Å sprengle er det en prest gjorde med noe av blodet etter et dyreoffer. Men Messias sprenger nasjonene, og blodet er hans eget.

Spørsmål: I Jes 53:1, kan dette ikke være en profeti fordi det står i fortid?

Svar: Det er en profeti av tre grunner.

1) Hvis det var en hendelse i fortiden, hvem kunne det da referere til?

2) Andre profetier er også gitt i fortid, og den lengste er den som ble gitt til Johannes i det meste av Åpenbaringsboken.

3) Selv noen jøder anerkjente dette som en messiansk profeti i Targum Jonathan. Det er merkelig at folk fra det 21. århundre skal fortelle jødene som skrev og studerte Targum Jonathan at deres forståelse av hebraisk og «den profetiske fortid» (også kalt «den profetiske perfekt») er helt feil.

Men meningen med Jesaja 53:1 er at få mennesker ville tro på Tjeneren når Han kom, og de som kommer med denne innvendingen, er en del av dem som gjør denne profetien til virkelighet.

Spørsmål: Hvordan vet vi at dette i Jesaja 53 refererer til Messias?

Svar: Det er tre kjennetegn ved hovedpersonen i dette kapitlet.

En person: Messias var en mann full av smerte (53:3), med et ytre (53:2) og uten barn (53:8).

Han tok på seg andres synder som et skyldoffer (53:10), tok på seg våre svakheter og sorger (53:4), led forakt som om han var slått av Gud (53:4), gjennomboret og knust for våre synder (53:5).

Han døde, men likevel skal vi se hans avkom: han fikk en grav blant de ugudelige og de rike (53:9), men likevel skal vi se hans avkom (53:10)

I motsetning til dette hevdet det jødiske folket aldri å være et skyldoffer (53:10), å gå i forbønn for andres synder (53:12) eller å bære våre svakheter og sorger (53:4). Det jødiske folket ville ikke si om seg selv: «Straffen som brakte oss fred, kom over ham, og ved hans sår er vi helbredet» (53:5f).

Historisk sett har jøder forstått Jesaja 53 som en henvisning til Messias. Her er forklaringen på Jesaja 53 i Targum Jonathan: «Men det var Herrens velbehag å tilgi oss alles overtredelser for hans skyld. … De skal se på riket til sin Salvede (eller Messias), de skal få mange sønner og døtre … og den opprørske skal bli tilgitt for hans skyld.»

Spørsmål: Hva bekjenner Jesaja i Jes 53:2–3 om folket her?

Svar: Jesaja bekjenner på folkets vegne at de i egne øyne satte liten verdi på noe som var av stor verdi i Guds øyne. Dette er en vanlig synd som folk sjelden ser og bekjenner. Naturlig blindhet er ikke en synd, men dette er en selvpålagt blindhet.

Spørsmål: I Jes 53:3; 41:9; 42:4; 49:4; 49:6, kan forfatteren snakke om seg selv, slik den skeptiske *Asimov’s Guide to the Bible* hevder på s. 550–551?

Svar: Nei, det finnes ingen bevis for at Jesaja trodde at han skulle opprette rettferdighet på jorden (Jesaja 42:4), eller at han følte at han hadde arbeidet forgjeves (Jesaja 49:4), eller at han selv ble gitt som et lys for hedningene (Jesaja 49:6), eller at han personlig oppfylte Jesaja 53.

Spørsmål: I Jes 53:3, ble Jesus foraktet av mennesker, eller vokste Jesus «i nåde hos Gud og mennesker», slik det står i Luk2:52 ?

Svar: Begge deler. Tidlig i sin tjeneste var Jesus «i nåde». Da han kunngjorde sitt krav om å være Messias, ble han avvist av mange av jødene. Men selv under rettssaken og korsfestelsen sa Pilatus at han ikke fant noen skyld hos Jesus (Joh18:38 ), og de romerske soldatene hadde en viss respekt for Jesus i Luk23:47 . Likevel ble Jesus foraktet av de religiøse og politiske lederne, og han ble hånet da han og Barabbas sto foran folkemengden.

Spørsmål: Hvilken hebraisk verbform brukes her i Jes 53:3?

Svar: Den masoretiske teksten, som har vokalmærker, har «han er kjent med». Den store Jesaja-rullen blant Dødehavsrullene har ikke vokalmærker. Dermed kan den oversettes med «han var kjent med» eller «han vil bli kjent/kunngjort». Uansett er betydningen den samme.

Spørsmål: I Jes 53:4–5, hadde de rett eller feil når de antok at tjeneren ble slått ned og ydmyket av Gud?

Svar: Jesaja 53:1–3 sier at de tok så feil når de foraktet det Gud satte pris på. Men her i Jesaja 53:4–5 hadde de helt rett og helt feil på samme tid! De hadde rett i å se den utvalgte tjenerens lidelser og ydmykelse som en straff fra Gud. Likevel overså de fullstendig det faktum at straffen ikke var for hans synder, men for våre. Dette ville være et vanskelig begrep for noen å forstå første gang de møtte det. Det er derfor Gud ga dem «øvelse» i 1450 år med dette begrepet gjennom dyreofringer.

Spørsmål: Har Jesu lidelse i Jes 53:4-5 noe å gjøre med vår fysiske helbredelse?

Svar: For dem som aksepterer Bibelen som Guds ord, tolket Det nye testamente «ved hans sår er vi helbredet» på to måter som utfyller hverandre.

Åndelig forsoning med Gud: Gud tilgir oss ikke bare, men Han renser oss, helliggjør oss og forbereder oss for himmelen, slik 1. Petersbrev2:24 viser.

Fysisk helbredelse er også en oppfyllelse av dette, slik det ble sitert da Jesus helbredet Peters svigermor og andre i Matteus 8:14–17. Det garanterer ikke fysisk helbredelse for alle, slik det heller ikke gjorde for Paulus i Galaterbrevet 4:13–14 og Timoteus i 1. Timoteusbrev 5:23. Men dette ble delvis oppfylt da Jesus fysisk helbredet mennesker.

Spørsmål: I Jesaja 53:5, hvordan ble Jesus såret?
Svar: Ifølge medisinsk kunnskap finnes det fem typer sår. Blåmerker (slag), rifter (pisking), gjennomtrengende sår (tornekrone), perforerende sår som går helt gjennom (spikre) og snittsår (spydet). Jesus led av dem alle.

Spørsmål: Står det «striper» eller «stripe» (entall) i Jesaja 53:5?

A: Det bør være «stripe/sår», fordi det hebraiske ordet chabburah har en entallsendelse, ikke flertallsendelse.

Spørsmål: Hva er interessant ved det hebraiske ordvalget i Jes 53:7?

A: I Jes 53:7 er ordet for hunfår, «rachel», også navnet på Jakobs favorittkone. Ordet for klippere er «gozazeah», som er beslektet med «gazah», som betyr å kutte av eller skille fra. Ordet «gozazeah» kan referere til spedbarn og småbarn som har blitt «skilt fra» amming. Så ifølge Messianic Prophecies from a Dead Sea Scroll, s. 23, kan man tolke Jesaja 53:7 som «Rachel var taus foran sine skilt fra henne barn».

Spørsmål: Hvordan kunne Jesus i Jes 53:7 la være å åpne munnen?

Svar: Dette betyr ikke at Jesus skulle være taus hele livet. Snarere skulle Jesus være taus overfor sine anklagere, slik det står i Matteus 27:13–14; Markus 14:60–61; 15:4–5; Lukas 23:8–9. Et dyr går lydig og uten klager til sin egen slakting av uvitenhet. Men Jesus gikk til sin egen død med full bevissthet.

Spørsmål: I Jesaja 53:9, døde Jesus på korset både åndelig og fysisk?

Svar: Nei. Jesus mistet ikke bevisstheten og opphørte ikke å eksistere. Faktisk forkynte han bevisst etter at han døde og før oppstandelsen, slik det fremgår av 1. Petersbrev3:19 og 4:6.

Spørsmål: Hvordan fikk Jesus i Jesaja 53:9 tildelt en grav blant de ugudelige?

Svar: Jesaja 53:9 sier: «Han fikk en grav blant de ugudelige og ble ved sin død lagt ved siden av en rik mann.» Hvor ville man normalt begrave fattige og forbrytere? Sanhedrin brukte senere pengene som Judas returnerte til å kjøpe en annen gravplass til dette formålet. Jesus ville sannsynligvis blitt begravet der alle de andre døde ble begravet, når ingen gjorde krav på liket, bortsett fra at Josef fra Arimatea, en rik mann, ba om Jesu lik.

Spørsmål: Hvordan kunne det i Jes 53:10 behage Gud å knuse en uskyldig person?

Svar: Gud Faderen hadde ikke glede av å se Gud Sønnen lide. Snarere hadde Faderen inkludert dette som en del av sin plan for å betale straffen for våre synder på en rettferdig måte.

Spørsmål: I Jes 53:10, bør det stå «gjennomboret ham» eller «av sykdom»?

Svar: Den masoretiske teksten sier «av sykdom», men Den store Jesaja-rullen sier «gjennomboret ham», noe som betyr alvorlig eller dødelig gjennomboret. Den greske Septuaginta sier «slag». 1. Klemensbrev (96–98 e.Kr.) kapittel 16 siterer omfattende fra Jesaja 53, og der står det «knust», noe som ligger nærmere «gjennomboret» enn «sykdom». De fleste forskjellene mellom den masoretiske teksten og Den store Jesaja-rullen i Jesaja 53 er grammatiske tidformer eller svært små stavemessige forskjeller. Imidlertid står det i *Messianic Prophecies from a Dead Sea Scroll*, s. 25, at i dette tilfellet «er ordene merkelig nok slett ikke like. Man lurer på hvordan endringen kan ha skjedd.» Selvfølgelig gjenspeiler den masoretiske teksten jødisk lærdom etter at kristendommen oppsto.

Spørsmål: Siden Jes 53:10 sier: «Han skal se sitt avkom», betyr det da at Jesus var gift og hadde barn, slik noen mormoner har hevdet?

Svar: Nei. Det hebraiske språket har ikke ordet «hans», og «avkom» betyr her åndelig avkom, ikke biologisk avkom. For eksempel kan alle troende betrakte Abraham som sin far. Som et konkret eksempel sier både Rom 4:16 og Gal 3:7 at Abraham er far til alle som tror, og vi kan betrakte oss selv som hans avkom. Johannes Døperen sa i Matt 3:9 og Luk 3:8 at Gud kunne reise opp Abrahams barn selv fra steinene.

Spørsmål: Hvordan rettferdiggjør den lidende tjeneren i Jesaja 53:11 «ved sin kunnskap» mange og bærer deres misgjerninger?

Svar: Dette kan forstås på to måter.

Objektiv setning sammen med den påfølgende setningen: «ved kunnskap om ham» er måten den «[jødiske] masoretiske aksentueringen, som selvfølgelig representerer den jødiske tradisjonelle forståelsen, knytter den til ordene som følger etter.» The Expositor’s Bible Commentary, bind 6, s. 304, gir dette som et alternativ. Dermed gir vår kunnskap om, og/eller det å kjenne den lidende tjeneren, rettferdiggjørelse.

Subjektiv setning med den foregående setningen: «ved Hans kunnskap». Kunnskap på hebraisk var ikke begrenset til bare å kjenne fakta, men omfattet også moralsk kunnskap. Hvis en syndig mann hadde dødd for våre synder, ville det ikke ha hjulpet i det hele tatt.

Selvfølgelig, hvis begge betydningene er sanne, og hebraisk kan forstås på begge måter, så er kanskje begge deler riktige.

Spørsmål: I Jes 53:12, når teksten sier at Jesus «utøste sitt liv til døden», refererer ordet for liv (eller sjel) her til en abstrakt, mystisk enhet eller bare hans fysiske liv?

Svar: Det hebraiske ordet for sjel, nephesh, kan bety både sjel og liv. Det sier at Jesu kropp døde fysisk, og at Jesus ble lagt i graven. Man må se på andre vers i Bibelen, for eksempel 1. Petersbrev 3:19–20, for å få et mer presist bilde av nøyaktig hva som skjedde og hva Jesus gjorde etter at han døde og før oppstandelsen.

Spørsmål: Hvordan henger Jesaja 54:1–55:13 sammen med Jesaja 53?

Svar: De viser de gledelige resultatene av tjeners lidelser i Jesaja 53. Jesaja 54 forteller om utvidelsen av teltene, og Jesaja 55 forteller hvem som vil være der. Jesaja 54 snakker om familie (54:1–5), ekteskap (54:6–10) og by (54:11–17).

Spørsmål: Hva er «den øde» og «de øde byene» i Jesaja 54:1f, 3f?

Svar: Dette minner om den ufruktbare Sara da Isak ble født. Da jødene vendte tilbake fra eksil, ville mange av landsbyene være spøkelsesbyer eller ha bare noen få innbyggere. De ville glede seg fordi de igjen skulle bli befolket.

Spørsmål: Hvordan og hvorfor glemte og forlot en allvitende, svært kjærlig Gud Israel for et kort øyeblikk i Jes 54:7?

Svar: Gud glemte dem ikke i den forstand at han ikke visste om dem. Snarere sluttet Gud å beskytte dem mot assyrernes og babyloniernes vrede.

Gud er svært tålmodig, men Guds tålmodighet har en grense. (1. Tessalonikerbrev 2:16; 1. Mosebok 15:16; Åpenbaringen 10:6; Salme 2:5,12; Romerbrevet 2:5). Når synd og trossighet vedvarer, kommer det et tidspunkt da Gud vil gripe inn.

Spørsmål: Hvordan lignet dette løftet i Jesaja 54:9 på det fra Noas dager?

Svar: Akkurat som Gud lovet at vannet aldri mer skulle oversvømme hele jorden, ville Gud ikke irettesette jødene igjen etter eksilet. Dette er viktig fordi etter hjemkomsten etter eksilet lot Gud dem være i fred i en 400-årig profetisk pause, helt til like før Kristus kom. Etter Kristus har jødene aldri hatt en profet eller mottatt en irettesettelse fra Gud igjen. Selv de mange forfølgelsene og Holocaust ble aldri sagt å være fra Gud på grunn av noe ulydig de hadde gjort.

Spørsmål: I Jes 54:9, når vil Gud aldri mer bli vred på eller irettesette Israel?

Svar: Jesaja 54:9–17 vil skje under tusenårsriket.

Spørsmål: I Jes 54:16–17, hvorfor nevner Gud smeden og ødeleggeren her?

Svar: Den første laget krigsvåpen mot Israel, og den andre brukte dem mot Israel. Guds dom retter seg ikke bare mot den andre, men også mot den første.

Spørsmål: I Jesaja 54:17a, ligner dette på myten om vikinggudene Loke og Balder?

Svar: Nei, dette er tull. Selv om det var tilfelle, oppsto vikingmyten historisk sett sannsynligvis lenge etter at Jesaja ble skrevet rundt 700 f.Kr. Dette skiller seg betydelig fra vikinglegenden som fortalte at alle planter og trær (unntatt den svake mistelteinen) ble enige om aldri å skade Balder, på grunn av hans godhet. De andre gudene feiret Balders godhet og uovervinnelighet ved å kaste spyd mot ham, og hvert spyd svingte av og bommet. Den avfaldne guden Loke fikk imidlertid mistelteinen til å vokse seg lang og sterk nok til å bli et spyd, som han laget. Loke ga det til en annen gud, og det drepte Balder. Det er ikke mye likhet mellom denne merkelige oppførselen overfor et menneske og Guds løfte om at krigsvåpen ikke skal seire over et folk.

Spørsmål: I Jes 54:17c, hva slags arv har vi fått, og hva slags arv kan vi etterlate oss?

Svar: Det hebraiske ordet refererer ikke til noe fremtidig man kan arve, men snarere til det man allerede besitter. Vi har fått en arv i form av et gudfryktig land, rettferdige lover og, for noen, foreldre som har lært oss godt. Vi kan videreføre gudfryktig undervisning og et gudfryktig eksempel: «Gjør som jeg sier og som jeg gjør.» Vi kan bidra til å ta kloke beslutninger for våre barn.

Spørsmål: Hvordan blir denne «store invitasjonen» i Jes 55:1 gitt i dag?

A: Det er et kostbart gjestebud, selv om det er gratis for alle de inviterte. Vår frelse var svært kostbar, betalt med Jesu Kristi blod, men den er gratis for oss. Vers 2 sier at i stedet for å bruke penger på det som ikke tilfredsstiller, bør vi komme gratis til det som gjør det.

Q: Hva er Davids sikre barmhjertigheter i Jes 55:3?

A: Jesaja 55:3 viser Guds løfter som barmhjertig ble gitt til David, uavhengig av Davids synd.

Spørsmål: Hva er galt med urettferdige tanker i Jesaja 55:7, hvis vi ikke handler etter dem?

Svar: Det er mye som er galt, for i Jakob 1:14–15 står det at begjæret, når det er unnfanget, føder synd. I Job 31:1 inngikk Job en pakt med sine øyne om ikke å se begjærlig på en jente. Jesus sa i Matteus 5:28 at hvis en mann ser begjærlig på en kvinne, har han allerede begått ekteskapsbrudd i sitt hjerte.

Spørsmål: I Jesaja 55:8–9 står det at Guds veier er så mye større enn våre, og at vi er som gresshopper sammenlignet med Gud (Jesaja 40:22). Hvordan kan vi da i det hele tatt vite noe som helst om Gud?

Svar: Gud er langt klokere og mektigere enn oss. Vi kan kommunisere med hverandre, så vi må ikke anta at Gud ikke er klok eller mektig nok til å kunne kommunisere med oss. Hvis en person ikke har lest hele Bibelen, men likevel hevder at vi ikke kan vite noe om Gud, ligger kanskje ikke problemet i overføringen av budskapet, men i mottakelsen.

Spørsmål: Hvordan bør vår erkjennelse av at Guds veier er høyere enn våre, i Jes 55:8–9, påvirke vår tenkemåte?

Svar: Som en god bibellærer sa, bør vi ikke «ta anstøt av det uforklarlige». Gud har ikke forklart for oss hvorfor Han gjør alt det Han gjør – og det trenger Han heller ikke. Noen ganger kan vi anta at vi ser årsaken til at ting skjer, men andre ganger kan vi ikke det. Vårt ansvar er å elske og følge Ham, ikke å etterpåklokskap om Gud.

Spørsmål: I Jes 55:11 står det at Guds ord varer evig. Hvordan kan dette være, siden 2. Kongebok 22 forteller at lovboken gikk tapt og ble funnet under Josias?

Svar: Først to ting som ikke er svaret, og deretter svaret.

Selv om Guds ord står fast i himmelen (Salme 119:89) og fra Jesaja 59:21s tid alltid ville Guds folk ha Hans ord, er det mer enn dette som menes her.

Svaret: Selv før den første Bibelen fantes på jorden, og selv før jorden ble skapt, gikk Guds ord ut for å fullføre Hans vilje i dette universet. Gud virker gjennom Bibelen, men Gud er på ingen måte begrenset til å virke gjennom Bibelen – bare spør Abraham og Enok. Guds folk vil alltid ha den veiledningen og de ordene fra Gud som de trenger. Vi bør være opptatt av vårt ønske om å lytte, snarere enn å være bekymret for Guds ønske om å kommunisere.

Andre vers som viser at Guds ord vil bestå for alltid, er Jesaja 40:8; 1. Petersbrev 1:23–25; Salme 119:91, 144, 160. Vi skal sette vår lit til Guds ord i Salme 119:74, 81.

Guds ord her til folket vil helt sikkert gå i oppfyllelse. Jesaja 40–55 ser ut til å være en sammenhengende del, og Jesaja 55:10–11 på slutten gjentar Jesaja 40:6–8 om at Guds ord varer evig og vil bli oppfylt.

Spørsmål: I Jes 56:3–7, er denne læren om fremmede og eunukker i strid med 2. Mos 12:43; 5. Mos 23:1, 3, 7, 8?

Svar: Nei, fordi både tidene og privilegiene er forskjellige. Under utvandringen fra Egypt og i perioden under tempelet og den gamle pakt sier 5. Mosebok 23:1 at en kastrert mann ikke må komme inn i forsamlingen. Jesaja 56:3–7 forteller om en fremtidig tid hvor dette endres, enten under tusenårsriket eller i himmelen. I nytestamentlig tid er selvfølgelig alle som følger Jesus som Herre velkomne som troende, uavhengig av deres fysiske tilstand.

Hvis du har gått imot Guds vilje for livet ditt, men har omvendt deg og kommet til Kristus, er dette en spesiell velkomst til deg. Du må imidlertid innse at du ikke er alene. Alle av oss har på en eller annen måte og på et eller annet tidspunkt gått imot det Gud ønsket for livet vårt, men hvis vi overgir livet vårt til Ham, kan Gud uansett bruke den tiden vi har igjen.

Spørsmål: Viser Jes 56:3 at homoseksualitet vil være akseptabelt i Guds rike?

Svar: Overhodet ikke. Homoseksuelle er ikke eunukker, og Jesaja 56:3 nevner eunukker, ikke homoseksuelle. Eunukker er menn som har fått fjernet kjønnsorganene, mens homoseksuelle har kjønnsorganer, som de bruker på en urettmessig måte.

Spørsmål: Hvorfor inviterer Gud i Jes 56:9 de ville dyrene til å fortære dem?

Svar: Du vet at den religiøse praksisen er dårlig når Gud inviterer dyrene til å komme og fortære dem. Dette er en metafor for at Gud ikke bare tillater andre land og åndelige «dyr» å ødelegge dem, men at Gud indirekte sender dem som en domshandling.

Spørsmål: Hvorfor blir vaktmennene i Jesaja 56:10 irettesatt?

A: Arbeidet til en blind eller sovende vaktmann kan ikke skilles fra en våken vaktmann når det ikke er noen fare. Men én persons årvåkenhet kan utgjøre forskjellen mellom sikkerhet og katastrofe når faren er der. Her brukte Gud denne metaforen om åndelige vaktmenn, hvis oppgave var å vite hva som var godt og hva som var åndelig farlig. De åndelige vaktmennene (prester, levitter og religiøse ledere generelt) ville bli dømt for ikke å ha varslet om faren når den var der. I dag, når det forekommer kjetterisk lære, sier noen såkalte ledere bare at det er «diskutabelt» eller «omstridt», kanskje bare for å holde seg på god fot med alle.

Hunder nevnes her på en positiv måte. Hunder var svært verdifulle dyr fordi de sover lett og kan bjeffe når fremmede kommer. Men på den annen side var en stum hund ikke til mye nytte. Ledere er stumme hunder hvis de bare bryr seg om seg selv og ikke gir advarsler.

Det er viktig å merke seg at det ikke er ledernes politikk som blir irettesatt her, men snarere deres karakter. Når vi velger ledere i dag, bryr vi oss da bare om deres politikk og overser deres karakter? Jesaja 56:11-12 tyder på at Gud også bryr seg om deres karakter.

Spørsmål: Hva sier Jesaja 56:12 om vin og rusmidler?

Svar: For det første får det deg til å glemme bekymringene du måtte ha for andre. For det andre senker det vaktnivået ditt, slik at du blir uoppmerksom på farer.

Spørsmål: Hvorfor lar en rettferdig Gud de rettferdige gå til grunne i Jesaja 57:1?

Svar: Fire punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Gud lar noen ganger de rettferdige bli drept, slik Esekiel 13:19, Romerbrevet8:36 og Salme 44:22 viser. Selv om Gud lar oss bli drept, skal vi likevel være trofaste mot Ham (Daniel3:18 ; Åpenbaringen2:10 ).

2. Gud våker fortsatt over oss. Salme 116:15 sier: «Kjær er i Herrens øyne de helliges død.»

3. Jesaja 57:1 svarer på dette ved å si at Gud noen ganger «redder» de rettferdige ved å la dem bli drept for å skåne dem for det onde. Det onde her kan være frykt, smerte og kvaler over den forferdelige situasjonen. Det onde her kan også være fristelser som går utover det de kan tåle, og som ville føre dem bort fra Gud.

4. 1. Petersbrev 1:4–7 minner oss om at de korte prøvelsene vi opplever på jorden, er ingenting sammenlignet med himmelens evige rikdom. Amen!

Spørsmål: Hva gjorde de galt i Jesaja 57:4?

Svar: Ikke bare tilba de hedenske guder ved å utøve onde skikker, men Jesaja 57:4 sier at de spottet de troende som tilba den sanne Gud. De stakk tungen ut mot folk, akkurat som uhøflige mennesker i dag.

Spørsmål: I Jesaja 57:5, drepte de virkelig barn i dalene?

Svar: Dessverre gjorde ugudelige jøder virkelig denne onde gjerningen. De lærte denne onde skikken av moabittene og kanaanittene, som uklokt nok fikk lov til å bli i landet.

Spørsmål: I Jesaja 57:7, hva var galt med å rede en seng på et fjell?

Svar: Den nest mest avskyelige kanaanittiske religiøse skikken var rituell prostitusjon. Navnet på avguden Molek (molek) betydde «konge» (melek), så å gå til kongen her betyr å gå til Molek. J. Alec Motyer mener imidlertid noe annet om ordet «konge» her i sin bok *The Prophecy of Isaiah*, s. 474.

Spørsmål: Hva er en snublestein i Jes 57:14?

Svar: Når noen ønsker å komme nærmere Gud, er en snublestein noe som hindrer eller forhindrer dem i å gjøre det. Selv om den viktigste snublesteinen på denne tiden var tilbedelse av hedenske guder, kan en snublestein være hva som helst som holder noen borte fra Gud.

Spørsmål: I Jes 57:15, bor Gud da i det høye i evigheten, eller bor Gud sammen med de troende, slik det står i Åp 21:3?

Svar: Begge deler. Mange kristne ser at Gud både er utenfor tiden og innenfor tiden. Jesus vandret på denne jorden innenfor tiden, så det er ikke noe problem for Gud å være innenfor tiden. Likevel lovet Gud sitt folk evig liv før tiden begynte (Titus 1:2).

Spørsmål: I Jesaja 58:1, når skal vi rope til folk om deres synder?

Svar: Vi skal forkynne evangeliet, og en viktig del av å forkynne evangeliet er å fortelle folk om deres synder generelt. Hvordan vi gjør det i dag, kan være med andre metoder enn den gang. Men et trompetstøt var klart og entydig, og din forkynnelse bør være lik.

Spørsmål: I Jesaja 58:3–9, hvorfor la ikke Gud merke til deres faste?

Svar: Først hva som ikke er svaret, og deretter svaret.

Ikke svaret: En kommentar hevder at Gud ikke hørte dem fordi de fulgte den kanaanittiske religionen i stedet for religionen til den ene sanne Gud. Det er imidlertid feil, fordi de i Jesaja 58:2 fortsatt søkte den sanne Gud og søkte Guds råd. Man kunne hevde at de var synkretistiske og prøvde å følge både den kanaanittiske religionen og den sanne Gud, men blant de mange, mange kapitlene der Jesaja advarer dem mot å tilbe falske guder, er Jesaja 58 ikke et av dem.

Svaret: De prøvde på en hyklerisk måte å følge den sanne Gud. Jesaja gjengir ropet fra folket som undret seg over hvorfor Gud tillot en slik katastrofe å skje når de faktisk søkte Ham. Men hvis du faster for å få Guds hjelp, men nekter å adlyde Gud, hvorfor skal du da forvente noen resultater av fasten din?

Deres religiøse seremonier og faste endret ikke deres dårlige forhold til andre. Jesus sa i Matteus 5:23–24 at hvis de var i ferd med å ofre og husket at det var et problem mellom dem og deres bror, skulle de foreløpig la offeret stå og først forsone seg med sin bror.

Spørsmål: Hva mener Gud i Jesaja 58:5–8 om faste og andre religiøse praksiser uten omtanke for de undertrykte og fattige?

A: Gud sier at dette ikke er den fasten han velger. Jakob 1:27 sier også at ren religion for Gud er å ta seg av foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg ren fra verdens urenhet. Vi kan tilbe på vår egen måte, slik vi selv ønsker. Eller vi kan tilbe på den måten Gud ønsker, og han ønsker at vi også skal bry oss om de undertrykte og trengende.

Spørsmål: Hva er hovedpoenget i Jesaja 58:8–10?

Svar: Som mange andre steder snakker Jesaja 58:8–10 om Guds frelse og gjenopprettelse av velsignelsen. Jesaja 58:8–10 understreker imidlertid hvor raskt dette vil skje når disse hyklerske menneskene slutter å være hyklere og praktiserer den «sanne religionen» fra Jakob 1:27 og hjelper andre.

Spørsmål: Hvordan skal vi i Jesaja 59:4 kreve rettferdighet i dag?

Svar: Kristne bør ønske rettferdighet, ikke bare for oss selv, men for alle. Bibelen er svært tydelig på at vi har et ansvar for å kreve rettferdighet for de undertrykte (Jeremia 7:6;22:16 ; Jesaja1:17 ). I tillegg bør vi be «La ditt rike komme», slik Jesus gjorde i Fadervår, for at Guds endelige rettferdighet skal komme.

Spørsmål: Hva er trinnene i ekte omvendelse i Jesaja 59:12–15?

Svar: Er dette ekte omvendelse? Å forstå og innrømme det vi har gjort, og å være oppriktig lei seg for konsekvensene for oss selv og andre av det vi har gjort?

Nei, dette er ikke alt som inngår i ekte omvendelse, bare en del av det. Det innebærer også å bekjenne at vi har syndet mot Gud, som er hellig, slik David erkjente i Salme 51:4a. Det innebærer også en forpliktelse til ikke å gjøre det igjen. Det innebærer også å gjøre opp for det, når det er mulig. For eksempel: Hvis du har stjålet noe, kan du være oppriktig lei deg, bekjenne det for Gud og aldri ønske å gjøre det igjen, men du må også gi det tilbake.

Spørsmål: Hva betyr «gjengjeldelse» i versene i Jesaja 59:18 og 66:6?

Svar: Konteksten i begge versene er at Gud fullt ut gjengjelder uomvendte ugjerningsmenn for det onde de har gjort.

Spørsmål: I Jes 60:1–10, refererer dette til det gjenopprettede Jerusalem under tusenårsriket eller til kirken?

A: Dispensasjonister og andre premillennialister vil si at dette er en åpenbar henvisning til israelittene under tusenårsriket. Tilhengere av paktteologien og andre amillennialister ser imidlertid ikke noen rolle for Israel etter Jesu oppstandelse, så de vil si at det er kirken rett før, under eller etter Kristi gjenkomst. (Mange amillennialister tror ikke på en bortrykkelse).

Alle detaljene – havets rikdom, kameler, Midian, Efa, Saba (i Jemen), Kedar-flokkene (i Saudi-Arabia), Tarsis (sannsynligvis sørvest i Spania) osv. – virker litt overdrevne for noe som ikke har noen tilknytning til noe fysisk, ifølge synspunktet til dem som tror på paktteologien. Forresten var Efa en gren av Midian ifølge 1. Mosebok 25:4; 1. Krønikebok 1:33.

Som hedning og kristen i dag, har du sett mest frem til overfloden av kameler fra Midian eller overfloden av kameler fra Saba? Har du lært barna dine spesifikt om betydningen av værene fra Nebajot (sannsynligvis Nabatea i Nord-Arabia)? Eller, som en person som tror på paktteologien, er din påtatte interesse for disse detaljene bare en fasade?

Det premillennialistiske synet er at Gud i tusenårsriket vil gjenopprette det jødiske tempelet, at det vil bli brakt offer som et minne, og at det vil bli vist hvordan det israelske folket, og hvordan andre nasjoners forhold til israelittene, burde ha vært. Nasjonene som hadde undertrykt Israel, vil fortsatt være nasjoner her, og de vil benytte anledningen til å velsigne og tjene Israel, som de tidligere hadde undertrykt.

Imidlertid refererer deler av denne profetien, for eksempel at sol og måne ikke lenger skal være lys i Jesaja 60:20, til tiden for det nye Jerusalem og den nye himmelen og den nye jorden.

Spørsmål: Hvorfor står det i Jes 60:6 at fremmede skal bringe gull og røkelse, siden de vise mennene brakte Jesus myrra i tillegg til gull og røkelse?

Svar: Ved Kristi første komme brakte de disse tingene pluss myrra. Jesaja 60:6 refererer imidlertid til tiden etter Kristi gjenkomst i herlighet, og myrra nevnes ikke lenger. «The Believer’s Bible Commentary» s. 985, 1207 antyder at myrra også var et symbol på Kristi lidelse, fordi myrra ble brukt til å innpakke lik.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Tarsis her i Jesaja 60:9?

Svar: Dette er sannsynligvis Tarsis (Tartessus) i det fjerne Spania, ikke Tarsis (Tarsus) i Lilleasia. Denne Tarsis, vest for Gibraltar, var den vestligste byen de kjente til.

Spørsmål: Hva er betydningen av de åpne portene i Jes 60:11?

Svar: Porter ser fine ut og gir en følelse av trygghet, fordi de kan lukkes eller åpnes. Disse portene er imidlertid alltid åpne, både fordi det ikke lenger er noen fare, og på grunn av den stadige strømmen av gaver.

Spørsmål: Hva er temaet i Jesaja 61:1–9?

Svar: Jesaja 61:1–9 er en illustrasjon av en troendes liv. Dette er et avsnitt med gode nyheter til de fattige som inneholder 15 kontraster. Her er tre typer kontraster og versene der de finnes.

To sider ved Guds karakter:

2a. Herrens nådeår og vår Guds hevnens dag

8a. Gud elsker rettferdighet, men han hater ran og urett

Tid for oss til å gjenoppbygge:

4a. Gjenoppbygge gamle ruiner

4b. Gjenopprette steder som lenge har vært ødelagt

4c. Fornye ødelagte byer som har ligget i ruiner i generasjoner

Hvordan Gud forandrer oss:

1a. Trøste de sønderknuste

1b. Forkynne frihet for de fangne

1c. Forkynne frihet for de fengslede

2b. Trøste alle som sørger

3. Trøste de sørgende i Sion

4. En skjønnhetskrone i stedet for aske

5. Gledens olje i stedet for sorg

6. Lovsangens klær i stedet for fortvilelsens ånd

7a. Fra skam til en dobbel andel som en førstefødt

7b. Fra ydmykelse til jubel

Legg merke til at de tre typene kontraster veksler med hverandre. Når Gud forandrer oss (vers 1), erkjenner vi Guds virke og karakter (vers 2), men etter at vi har vokst og gjenoppbygget ting for Gud, kan vi få en ytterligere erkjennelse av Guds karakter (vers 8). Det er ikke slik at vi må arbeide for å gjenoppbygge, og at Gud deretter helliggjør oss, eller at Gud først helliggjør oss og vi deretter gjenoppbygger, men begge deler er pågående prosesser.

Spørsmål: Når ble denne profetien i Jes 61:1–11 oppfylt?

Svar: Den som taler her, er Messias. Dette skjedde delvis da Jesus kom første gang, ifølge Jesus i Lukas 4:16–21. Men Jesus leste ikke hele avsnittet og sa at det var oppfylt, bare den første delen. Alt dette vil til slutt bli oppfylt når Jesus kommer igjen.

Spørsmål: Hva sier Jes 61:1 og Jes 63:7,9,10–14 om treenigheten?

Svar: Dette beviser ikke treenigheten, men det viser et aspekt av treenigheten, nemlig at Gud er treenig, og at de tre personene i treenigheten virker sammen. Ånden (Den Hellige Ånd) fra Herren Gud (Faderen) hviler over meg, den salvede (Messias, Jesus). I Jesaja 63 er det Faderen, Herren i Jesaja 63:7, Hans nærværs engel (Jesus) i Jesaja 63:9 og Herrens Ånd i Jesaja 63:10, 11, 14.

Spørsmål: Hva lover Gud her i Jesaja 61:2f?

Svar: Det hebraiske ordet naqam har et bredere betydningsspekter enn noe enkelt ord på engelsk. Det betyr en kombinasjon av gjenopprettelse, oppreisning og hevn. Det er en kombinasjon av å gi gode ting tilbake til dem som fortjener dem, og dårlige ting til dem som fortjener dem. Imidlertid inkluderer betydningen her definitivt også hevn, fordi neste kapittel går i detalj om nettopp det.

Spørsmål: Hvordan kan en kristen i Jes 61:2 leve i Herrens nådeår, i motsetning til å ikke gjøre det?

Svar: For det første er Herrens nådeår allerede her; Jesus selv brakte det; og vi lever i en nådetid (ikke lovens tid). Du trenger altså ikke å gjøre noe for å innføre Herrens nådeår; Jesus har allerede gjort alt. Men om vi velger å ta del i det og leve i det vi har fått, er vårt ansvar. I gammeltestamentlig tid, da eksilet var over, hadde dette ingen betydning i det hele tatt for flertallet av jødene; de og deres etterkommere vendte aldri tilbake til det lovede landet. På samme måte må også vi velge å leve i Guds løfter. Lever vi i tillit til Gud, stoler vi på Gud, elsker vi Gud og nyter vi til slutt Gud, eller er vi «et annet sted» og leter febrilsk andre steder etter vår glede, vårt formål og vår tilfredsstillelse? Vær ikke en kristen som er «et annet sted».

Spørsmål: Hva er «gledens olje» i Jes 61:3?

Svar: Dette uttrykket brukes bare to andre steder i Skriften: Salme 45:7 og Hebreerbrevet 1:9, som siterer Salme 45:7. I alle tilfeller refererer dette til en egenskap som kommer fra Messias.

Spørsmål: Hvorfor skulle Israel i Jesaja 61:7 motta en dobbel del av velsignelsen?

A: Den eneste andre gangen begrepet «dobbel del» brukes, er i forbindelse med den førstefødte sønnen. Han skulle få en dobbel del, eller dobbelt så mye, som de andre sønnene, ifølge 5. Mosebok 21:17. Sion/Israel ble betraktet som en førstefødt sønn i 2. Mosebok 4:22–23. Da de vendte seg bort fra Gud, fikk de selvfølgelig en dobbel straff i Jesaja 40:2.

Spørsmål: Hvorfor er Gud i Jesaja 62:1-2 så opptatt av om vi er rettferdige eller ikke?

Svar: Selv om Skriften sannsynligvis ikke gir alle grunnene Gud tenkte på, kan vi se minst tre grunner:

For sin ære skapte Gud oss, og vi ærer ham ved å prise ham med våre ord, handlinger og liv. I tilknytning til dette bringer vårt rettferdige vitnesbyrd om Gud skam over Satan.

Til vår egen fordel, både i dette livet og som forberedelse til evigheten.

For andre menneskers skyld, for å være et godt vitne for dem. Våre liv er et «brev fra Kristus» til andre mennesker (2. Korinterbrev 3:2–3), og vi bør være hellige, for vi skal «lyse som lys i verden» mens vi «holder frem livets ord» (Filipperne2:15 –16).

Spørsmål: Hva er betydningen av et nytt navn i Jesaja 62:2?

Svar: Et navn eller en tittel har stor betydning for hvordan andre oppfatter deg, og hva du selv anser som din identitet, har stor betydning for din egen karakter. Guds folk vil få et helt nytt navn, som ikke er nevnt her. I dag bærer vi Kristi navn, og vi kalles kristne. Pris Gud for at vi bærer dette navnet, men sørg for at du bærer det på en god måte, til ære og ikke til vanære. Hver kristen er et vitne for Kristus. Jeg håper inderlig at du er et godt vitne, i stedet for et dårlig vitne, men hver kristen er et vitne for Kristus.

Spørsmål: Hvorfor har Gud glede i oss i Jes 62:4–5?

Svar: Navnet som nevnes her, Hephzibah, betyr «Min glede er i henne». Dette viser at vi kan ha et fullstendig gjenopprettet forhold til Gud. Skriften sier ikke direkte hvorfor Gud gleder seg over oss, svake, fattige og syndige skapninger, men Skriften gir oss mange ledetråder. Vi ble skapt for å ære Gud. 1. Johannes 4 viser at Gud faktisk bor i oss. Antakelig kan Den Hellige Ånd oppleve våre liv sammen med oss. Til slutt er Gud vår Far, og slik en god jordisk far har glede i sine barn, har Gud enda større glede i oss.

Spørsmål: I Jesaja 62:6–8, hva skal Guds vaktmenn holde utkikk etter i dag?

Svar: Fysisk sett skulle vaktmennene holde utkikk etter fare og fiender som nærmet seg byen de skulle beskytte. Metaforisk sett skal vi holde utkikk etter to negative ting og én positiv ting. Vi skal holde utkikk og advare andre om farer for Guds folk og fiender som kommer. På den positive siden skal vi vente på Gud og følge med på hans virke. Alle vi som troende skal holde utkikk og be. Vi bør holde utkikk etter at Guds løfter skal gå i oppfyllelse.

Spørsmål: Hvilke to spørsmål vil bli stilt i Jes 63:1–2?

Svar: De er «Hvem er dette?» og «Hvorfor er klærne dine røde?» Dette er Gud selv. Hans klær er røde av Guds vrede; røde som en forvarsel om blodet til dem som hater Gud. Bozra, dagens Buseirah i Jordan, var hovedstaden i Edom.

Spørsmål: Hvorfor nevnes Edom her i Jes 63:1?

Svar: Det finnes en direkte betydning og en generell betydning.

Direkte sett var Edoms folk etterkommere av Esau, Jakobs bror. Selv om de var biologisk nært knyttet til Guds folk, hatet de Guds folk. Edom betyr «rød», og det er passende, siden det vil flyte blod fra dem som hater Guds folk.

Generelt sett er Edom her en metafor for hvert enkelt individ, men spesielt for nasjoner eller organisasjoner som har stilt seg opp mot Gud og Guds folk.

Spørsmål: I Jes 63:1–3, hvor ellers brukes dette bildet av Gud eller Messias med en kappe dyppet i blod?

Svar: I Det gamle testamente finnes dette også i Joel 3:13. I Det nye testamente finnes vredens druer og vinpressen i Åpenbaringen 14:17–20. Jesus er den som tråkker vinpressen med Guds vrede i Åpenbaringen 19:13–16.

Utenfor Bibelen sier den jødiske kommentaren Targum Palestina til 1. Mosebok 49:11: «Hvor skjønn er Messias-kongen! Han spenner livremmen og drar ut i krig mot dem som hater ham; han skal drepe konger og fyrster og farge elvene røde av blodet fra de drepte, og åsene hvite av fettet fra de mektige; klærne hans skal være dyppet i blod, og han selv skal være som saften fra vinpressen.»

Spørsmål: Hva symboliserer Messias som tråkker vinpressen i Jesaja 63:3–4?

Svar: Det refererer til at Kristus kommer og bringer Guds vrede, slik det fremgår av Åpenbaringen 14:19-20; 19:11-16.

Spørsmål: Vil det i Jes 63:3 ikke være noen mennesker sammen med Jesus når han kommer tilbake i herlighet, eller vil himmelens hærer være med ham iRev 19:14 ?

Svar: Begge deler, fordi dette ikke er én hendelse, men to hendelser, den ene rett etter den andre. Jesaja 63:3 refererer ikke til Kristi fremtreden i herlighet, men snarere til at Kristus, helt alene, tråkker Guds vredes vinpresse like før det. Ingen tråkket vinpressen sammen med Kristus, og ingen fra nasjonene ga støtte. Når Jesus kommer i Åpenbaringen 19:14, vil himmelens hærer følge ham. Vi ønsker å være borgere i himmelen, ikke i nasjonene som samler seg mot Gud.

Spørsmål: Hvorfor vil Gud i Jes 63:6 og Jer 51:57 gjøre folk beruset, siden beruselse er galt ifølge Ef5:18 , og implisitt i Jes5:22 ?

Svar: Vi skal ikke være beruset, verken av vin, annen alkohol eller noe annet. Men Gud vil gjøre dem beruset av sin vrede, og Gud kan gjøre dette slik Han ønsker. Her nevnes ikke alkohol.

Kanskje vil de faktisk være beruset, enten på grunn av redusert oksygentilførsel til hjernen eller andre årsaker. Imidlertid kan dette verset ganske enkelt være en metafor: De vil vakle som om de var beruset, på grunn av den store nød.

Spørsmål: Hva sier Jes 63:16 (to ganger), Jes 64:8 og Mal 2:10 om at Gud er vår Far?

Svar: Disse fire stedene i Det gamle testamente lærer oss at Gud er en Far for de troende. Dette betyr ikke i seksuell forstand, men metaforisk i den forstand at Han skapte oss og tar vare på oss. Imidlertid forekommer denne nærheten til Gud som vår Far bare på fire steder, så det var ikke et sentralt tema i Det gamle testamente. I Det nye testamente er det derimot mye mer fremtredende.

Spørsmål: Hva sier versene i Jes 63:9–11 om Gud?

Svar: Dette verset nevner Gud, «Hans nærværs engel» som frelste dem, og Guds Hellige Ånd. Dette refererer faktisk til Treenigheten.

Da Gud ledet folket tilbake gjennom ørkenen, var de selv da en «blandet skare». Ordet «blandet» betyr «variert», i den forstand at noen er av god, middels og dårlig kvalitet. Det er lett å se hvordan Gud kan være nådig mot de lydige og straffe de ulydige. Det er imidlertid vanskeligere å forsøke å forstå hvordan Gud forholder seg til en blandet gruppe.

Spørsmål: Hvordan opplever Gud lidelse i Jes 63:9?

Svar: Gud føler ikke lidelse eller sorg direkte. Men da Jesus led og døde på korset for våre synder, følte Han helt sikkert sorg. Han vet nøyaktig hvordan det er å lide og å bære byrden av vår skyld på seg. Gud kan fullt ut føle med oss i våre problemer og under syndens byrde.

Spørsmål: Hvordan kan mennesker i Jes 63:10 og Ef 4:30 bedrøve Den Hellige Ånd?

Svar: Det gjorde israelittene i ørkenen da de forherdet sine hjerter og gjorde opprør mot Gud. Paulus, som taler til kristne, sier til dem at de ikke skal sørge Den Hellige Ånd, så kristne kan altså sørge Den Hellige Ånd. Når vi stadig er ulydige mot Gud, sørger vi Den Hellige Ånd. Siden bare et personlig vesen har følelser, viser dette selvfølgelig at Den Hellige Ånd er et personlig vesen.

Spørsmål: Hva er de viktigste aspektene ved denne bønnen i Jes 63:15–64:12?

Svar: Noen vil kanskje si at denne bønnen begynner i vers 7. Uansett er dette en kombinasjon av en lovsangsbønn, en bekjennelsesbønn og en bønn om hjelp. I Jesaja 64:8 erkjennes det at de er hjelpeløse, at Gud er over alt, og at det ikke stilles noen betingelser til Gud i denne bønnen. Selv om bønnen begynner med lovprisning, lovpriser den Gud for Hans «lengsel og medfølelse» i Jesaja 63:15, og fra da av er de tre elementene vevd sammen. Til syvende og sist er det en tillitsbønn som skal bedes av et folk som visste at de fortjente Guds vrede.

Denne bønnen er en vakker kiasme.

Herren ser ned fra sitt hus i himmelen; hans medfølelse holdes tilbake. Jes 63:15–16

- Vi er ditt folk, Gud, selv om vi ikke oppfører oss som det. Jes 63:17-19

- - Folkene skjelver når du viser ditt ansikt, Gud. Jes 64:1-3

- - - Ingen er som Gud. Han hjelper dem som setter sin lit til ham, men de må ikke glemme hans vrede. Jes 64:4-5

- - Men vi visner på grunn av vår synd, og Gud, du har skjult ditt ansikt. Jes 64:6-7

- Men du er fortsatt vår Far, så se til ditt folk. Jes 64:8-9

Herrens hus i Sion ligger i ruiner; vil du fortsatt holde deg tilbake? Jes 64:10-12

Spørsmål: Kan noen i Jes 63:17 si at Gud fikk dem til å avvike fra Hans veier og forherdet deres hjerter?

Svar: Nei, Gud gjorde ikke det direkte, men Gud tillot med vilje omstendighetene som satte dem på prøve, og de bestod ikke prøven. Selv om de mislyktes, ber Jesaja her om nåde fra Gud.

Gud forherder hjertene til dem som først forherder sine egne, slik som med Farao. Gud kan gjøre et menneskes hjerte ekstremt hardt, som i Rom 1:21-32. I dette verset beklager Jesaja at Gud fikk sitt eget folk til å vandre vill og forherdet deres hjerter. For en person eller et folk som vakler mellom lydighet og synd, kan Gud gripe inn hvis de bare holder seg på syndens side. I Åpenbaringen 3:15-16 sa Jesus til menigheten i Laodikea at han ønsket at de enten var kalde eller varme, men siden de var lunkne, ville han spytte dem ut av sin munn.

Se også drøftingen av 2. Mosebok 7:22 for mer informasjon.

Spørsmål: Hvilke to forskjellige ting lærer dette verset i Jesaja 64:3 oss om Gud?

Svar: Det mest åpenbare er at Gud er mektig og kan gjøre store ting. Det andre er at Gud ofte gjør uventede ting.

Spørsmål: Hvordan styrker det vårt forhold til Gud å minnes de gamle dagene, som nevnt i Jesaja 64:4 og Jesaja 63:11?

Svar: Når vi husker de store tingene Gud har gjort, gir det oss standhaftighet og styrke til å stole på Guds makt og trofasthet. Det gir oss håp for fremtiden. Men på et dypere nivå husker vi også alt vi har lært om karakteren til Den vi tjener.

Spørsmål: I Jes 64:6, Jes 1:18 og Sak 3:3–4: På hvilken måte er menneskers liv, og til og med deres gode gjerninger, som skitne, flekkete kluter?

Svar: Når du ser på og lukter på en person som har på seg skitne klær, føler du bare en trang til å trekke deg unna vedkommende. Selv når ditt eget spedbarn har en skitten bleie, vil du skifte den, men det er ikke en av dine favorittoppgaver. Når Gud ser på en syndig person – og vi er alle syndige – vil Gud føle det på samme måte. Men nå, som troende, er vi badet i Kristi dåp og kledd i Kristus, og vi gir Gud glede.

Spørsmål: Hvorfor sier Jesaja i Jes 64:7 at ingen påkaller Gud, spesielt siden Jesaja selv påkalte Gud?

Svar: I den umiddelbare sammenhengen snakker Jesaja om de ulydige israelittene. Generelt sett er det imidlertid slik at ingen påkaller Gud med mindre Gud trekker dem til seg. (Kalvinister sier at Gud bare trekker noen til seg, mens ikke-kalvinister sier at Gud i det minste trekker alle til seg i en viss grad.)

Se drøftingen om Jesaja 45:19 for mer informasjon.

Spørsmål: Hvordan er Gud en pottemaker i Jes 64:8?

Svar: Gud er som en kosmisk pottemaker på minst seks måter.

1. Han velger leiren som skal brukes til en krukke for sine formål.

2. Han er skaperen av krukken.

3. Prosessen med å omforme krukken

4. Han herder krukken

5. Han har rett til å bruke, selge eller ødelegge krukken slik Han ønsker.

6. Lager alle slags krukker til alle slags formål.

Spørsmål: Hva lærer oss Jesaja 64:10–12 om når vi bør rope til Gud?

Svar: Dette er en klagesang over folkets lidelser og eksil. Gud lot dem ikke bare befinne seg i en prekær situasjon, men sørget også bevisst for at de skulle være i en prekær situasjon på grunn av deres vedvarende synd. Jesaja 64:6-7,9 viser både at de fortjente dette, og at de forsto og erkjente at de fortjente det. De visste at de ikke hadde noen rett til å forvente noe fra Gud. Men de ropte likevel til Gud. De angret, eller i det minste ville noen av dem gjøre det, og dette er et rop om nåde, ikke om å få det de fortjente.

Hvis noen befinner seg i en nedadgående spiral av synd, og de (med rette) føler at Gud ville ha rett i å bare forlate dem, bør de likevel rope til Gud om nåde. Gud elsker oss fortsatt og gleder seg over å frelse oss. Be om at syndens trelldom må brytes. Be om at Gud må frelse dem fra i det minste noen av konsekvensene av deres ulydighet. Selvfølgelig har Gud allerede frelst Sine barn fra de verste konsekvensene av ulydighet ved ikke å sende dem til helvete. Det er helt i orden å be Gud om å frelse dem fra andre konsekvenser av ulydighet. Hvis Gud gjør det, er det flott. Når Gud ikke gjør det, så betrakt det som tukt og hold ut standhaftig under det, med blikket rettet mot Romerne 8:28. Vær villig til å vitne for andre om hva du gjorde og hvordan Gud frelste deg fra det.

Spørsmål: Henviser Jesaja 65:1–5 til hedninger eller jøder?

Svar: Begge deler. Jesaja 65:1 refererer til at Gud åpenbarer seg for dem som ikke søkte ham, noe som ifølge Paulus i Romerbrevet 10:20 betyr hedningene. Men dette skjedde etter at Gud hadde rakt ut hendene sine «hele dagen» til et opprørsk folk, og dette refererer til jødene, slik Paulus sier i Romerbrevet 10:21.

Spørsmål: Hvordan rakte Gud ut hendene sine til «et hardnakket folk» i Jes 65:2–7?

Svar: Gud tilbød det uomvendte Israel frelse og utfrielse, og Gud talte til dem gjennom profeter, men likevel vandret de på sin egen vei (Jesaja 65:2), provoserte Gud til vrede (Jesaja 65:3-5), og Gud vil gjengjelde dem (Jesaja 65:6-7). Gud sa at han ikke vil utrydde dem alle, for noen søkte Gud (Jesaja 65:8-10), men det er den større gruppen som Gud rakte ut hånden til.

Dette treffer kjernen i et begrep innen kalvinismen kalt «ingen tapte saker», som er drøftet av kalvinisten Michael Horton og andre. Siden Gud er allmektig og allvitende, hevder de at ingenting Gud gjør noensinne mislykkes, og at det ville være en fiasko fra Guds side dersom noen som ble tilbudt frelse, gikk fortapt fordi de nektet å ta imot den. Men les dette kapitlet, så ser du en Gud som «rakte ut [Sine] hender» i mislykkethet overfor de fleste av dem Han rakte ut hendene mot. Som The MacArthur Bible Commentary s. 840–841 påpeker, vil Gud i Jesaja 65:7 handle i dom, ikke i frelse, for å straffe synden til dem Han rakte ut hendene mot.

Spørsmål: Hvordan prøver noen mennesker i dag, i Jesaja 65:3–5, å oppnå en selvskapt hellighet?

Svar: Disse menneskene brakte offer i hager, noe som ikke var et tillatt sted. Hager var steder hvor folk som tilba fruktbarhetsguder kunne bringe offer. Disse menneskene brakte offer på murstein, mens alter skulle være laget av stein. Likevel prøver de, gjennom sine handlinger, kosthold, ved å nekte å omgås visse mennesker og ved å nekte å gjøre visse ting, å vise hvor åndelige de er. Noen ganger er det noen anser som hellighet, bare hellig elitisme. Men har du noen gang spurt Gud: Hvordan vil du at jeg skal være hellig?

Et eksempel på selvskapt hellighet er når folk gir en gave og ønsker at navnene deres skal bli anerkjent for den gaven.

Et annet eksempel er den greske filosofen Pythagoras, som gjorde fremskritt innen matematikk og musikk, og forbød sine tilhengere å spise bønner; tilsynelatende skal man ikke være «musikalsk» på den måten. I dag skal tilhengere av jainismen ikke spise etter mørkets frembrudd; fordi man ikke ser like godt etter mørkets frembrudd, og de kan ved et uhell spise et dyr som en flue eller et insekt i maten sin.

Spørsmål: Hvem er lykke- og skjebnegudene i Jes 65:11f?

Svar: Selv om dette kan ha vært bestemte avguder, kjenner vi ikke til noen spesifikk avgud fra den tiden som representerte lykke og skjebne. (Disse kan kanskje finnes i de tre søstrene i gresk mytologi og al-‘Uzza, al-Lat og Manat i arabisk mytologi, men de kom senere.) Men generelt tilba folk avguder av to grunner: gunstige omstendigheter i dette livet, og et langt liv og noen ganger et godt liv etter døden.

Spørsmål: Hva er de to forskjellige måtene noen mennesker vender seg bort fra Herren på i Jes 65:11a?

Svar: Dette er ikke uvanlig, og det skjer på minst to måter.

Eksplisitt vender folk seg bort fra å følge Gud fordi de har noe annet å følge i stedet, som kjærligheten i livet deres. Det kan være en annen religion, rikdom, berømmelse, utdannelse og kunnskap, et forhold eller vantro familiemedlemmer. Noen ganger prøver folk å finne sin egen vei til hellighet for å kompensere.

Implisitt kan folk gradvis, sakte, gli bort uten å finne tid eller energi til å følge Gud. Denne verdens bekymringer, en opptatthet av andre ting enn Gud, kan ganske enkelt fortrenge deres hengivenhet til Gud.

Vi må være på vakt mot den første måten, men vi må være enda mer på vakt mot den andre måten, som er mer subtil.

Spørsmål: Hva mener de som kalles jøder i Jes 65:15f; Jes 62:2f om at Guds tjenere får et annet navn å bli kalt ved?

Svar: Det er et godt spørsmål å stille dem. Kristne tror at denne forandringen skjedde etter Kristi død og oppstandelse.

Spørsmål: I Jes 65:20 – siden premillennialistene sier at dette skjer under tusenårsriket – hvordan kan da mennesker dø, selv om de lever til de blir 100 år?

Svar: Det vil fortsatt være fødsel og død under tusenårsriket. De som var troende før tusenårsriket, vil imidlertid bli oppreist og vil ikke dø; de vil regjere sammen med Kristus i tusen år. Under tusenårsriket vil dødens forbannelse bli opphevet, men den vil ikke være fjernet ennå.

Spørsmål: Hva er advarselen her om å ha et tempel i Jes 66:1–2 og Apg 7:44–53?

Svar: Disse versene er ikke imot å gjenoppbygge tempelet, men snarere imot å stole på tempelet og ikke bry seg om å ha et rent hjerte. Jeremia 7 går mye mer i detalj om dette. Stefanus fremhevet også dette poenget i sin første nedtegnede preken i Apg 7:44–53. (Det var også hans siste preken.)

Spørsmål: Hvorfor setter Gud pris på dem som er ydmyke, sønderknuste i ånden og skjelver for hans ord i Jesaja 66:2?

Svar: Her er det tre tanker som går sammen.

Ydmyk: De som ikke er stolte, er villige til å lære, villige til å innrømme at de tar feil og bli korrigert, og villige til å forandre seg når de blir irettesatt. Som C.S. Lewis lærte, er en virkelig ydmyk person ikke en som går rundt og tenker «jeg er mindreverdig». Snarere er en virkelig ydmyk person en som ofte ikke tenker på seg selv i det hele tatt.

Angrende i ånden: Dette er en person som angrer når de gjør noe galt, er villig til å innrømme det og ønsker å forandre seg slik at de ikke gjør det igjen.

Skjelver for Guds ord: Hvor mange mennesker skjelver for Guds ord i dag? Gud ønsker seg mennesker som ikke bare ydmykt innrømmer at de ikke har svarene på livet, men som vil vende seg til Gud og lære at Jesus er svaret på livet, både på jorden og i evigheten.

La oss i alle tilfeller strebe etter å være den typen mennesker som Gud setter pris på.

Spørsmål: Hva er kjennetegnene på de to gruppene i Jes 66:2–4,14: de som «skjelver for Guds ord» og de som nekter å høre ordet?

Svar: For menneskelige iakttakere kan begge gruppene til og med virke like for øyeblikket. Men over tid vil den første gruppen vokse i visdom og nærhet til Gud, ettersom de gleder seg over å høre Guds ord. Den andre gruppen blir mer tåpelig og driver lenger bort fordi de ikke lytter. Hvis du ikke vil tro på Gud, er du tilbøyelig til å tro på hva som helst.

Spørsmål: I Jes 66:3, hvilke typer offer er uakseptable for Gud?

Svar: Ofringer omfatter dyr, penger, andre ting og til og med tid som folk ofrer i oppriktig utøvelse av sin religion. Det kan kanskje overraske noen at visse ofringer rett og slett er bortkastet, fordi Gud ikke alltid godtar ofringer. Det finnes to typer ugudelige ofringer som Han ikke godtar.

Avgudsofre er vederstyggeligheter, fordi Gud her sier at Han ser like alvorlig på avgudsdyrkelse som på drap, siden begge deler var straffbare med døden i loven. 1. Korinterbrev10:20 sier at hedningenes ofringer bringes til demoner, ikke til Gud, og at vi ikke skal ha noe med demoner å gjøre.

Opprørske mennesker som ofrer, selv til den sanne Gud, blir ikke godtatt. Gud ønsker ingen offer fra den som velger sin egen vei og har behag i vederstyggeligheter, slik den siste delen av verset sier. Salme 66:18 viser at hvis noen nærer synd i sitt hjerte, hører ikke Herren på deres bønn. Jesus sa i Matteus 5:23-24: «Hvis du er i ferd med å bringe en gave til alteret, og du husker at din bror har noe imot deg, så forlik deg først med din bror, og bring deretter din gave.»

Uansett hvilke offer en person bringer, enten til Gud eller til avguder, liker ikke Gud disse ofrene hvis personen har behag i vederstyggeligheter.

Spørsmål: Hvem er det mannlige barnet her i Jesaja 66:7–9?

Svar: Først må vi fastslå hvem moren er. Moren er Sion, eller Jerusalem, ifølge Jesaja 66:8,10. Så metaforisk sett kan dette være jødene eller Guds folk. Det mannlige barnet her anses vanligvis for å være Messias. «The Bible Knowledge Commentary: Old Testament», s. 1120, sier at moren er Jerusalem, men at fødselen betyr en kort tidsperiode, og den sier ikke hvem det mannlige barnet er, selv om den nevner at Jesaja 66:14–18 refererer til Messias.

Spørsmål: Hva er det uvanlige ved denne metaforen om Gud i Jes 66:13?

Svar: Beskrivelser av Gud i Bibelen er nesten alltid maskuline. De to unntakene er Jesaja 66:13 og Jesaja 49:15. Jesus omtaler seg selv ved hjelp av analogien med en hønemor i Matteus 23:37 og Lukas 13:34.

Spørsmål: Hvorfor ville dette verset om prester og levitter i Jesaja 66:20–21 høres så rart ut for jødiske ører?

Svar: «De» i Jesaja 66:20 er de hedenske nasjonene som Guds herlighet er blitt forkynt for. «De» skal føre tilbake «alle dine brødre» som et kornoffer. Kommentatorene er uenige om «brødre» betyr de spredte israelittene, hedninger som tror og har blitt ett folk, eller begge deler. Uansett vil noen av dem som kommer, tjene som prester og levitter. Gud tillot bare prester som stammet fra Aron og etterkommere av Levi å utføre prestelige og tempelrelaterte oppgaver. Men dette verset lover at Gud i fremtiden vil utnevne mennesker til å utføre disse oppgavene som ikke stammer fra Aron eller Levi, eller som for den saks skyld ikke engang er jøder. Andre vers forteller om høstvarer fra andre nasjoner som skal bringes til Jerusalem. Imidlertid sier Jesaja 66:20 at «høsten» her er mennesker. De vil komme og utføre prestetjenesten, og Gud vil ha behag i det.

Spørsmål: Vil sabbaten igjen bli holdt i Jesaja 66:23?

Svar: Jesaja 66:23 profeterer om en fremtidig tid da hele menneskeheten (ikke bare jøder) vil bøye seg for Gud. Det vil sannsynligvis skje i tusenårsriket.

Spørsmål: Hvilke kiasmer finnes i boken Isa?

Svar: Kiasmer er et vanlig trekk i hebraisk poesi, der betydningen av hver linje er symmetrisk, for eksempel:

Havet er grønt,

…båten er brun

……Folkene er små

…I båten som er mørk

På et smaragdgrønt hav.

Kiasmer kan bestå av 5, 7, 9 eller et større antall oddetallslinjer. Det finnes også kiasmer med partallslinjer der de to midterste linjene stemmer overens.

Kiasmer i Jesaja finnes blant annet i Jesaja 15:1–16:14; 21:1–10; 22:8–11; 22:12–14; 23:1–14; 24:1–13; 26:1–21; 27:1–13; 29:9–14; 32:1–5; 37:14–20; 38:1–8; 38:10–20; 41:17–20; 42:1–4; 42:13–17; 43:1–7; 43:8–13; 43:22–24; 43:25–44:5; 44:6–8; 48:17–22; 51:1–3; 51:7–8; 51:13–15; 55:1–13; 56:9–12; 59:14–20; 61:5–9; 63:15–64:12; 65:1–66:24; 65:17–18b; 65:18c–20; 66:5–14; 66:18–24.

En «linje» i et kiasme kan av og til bestå av mange verslinjer, slik som kiasmet i Jesaja 19:1–20:6. Den første linjen er Jesaja 19:1–5, den midterste linjen er Jesaja 19:16–25, og den tredje linjen er Jesaja 20:1–6.

Et annet eksempel er Jesaja 22:1–14. I dette tilfellet finnes det to andre kiasmer innenfor denne kiasmen: 22:8–11 og22:12 –14.

Jesaja 30:1–33 er et annet eksempel på en kiasme der hver «linje» er ganske lang. Innenfor denne kiasmen finnes to andre kiasmer, 30:18–26 og 30:27–33.

Symmetriske linjer i en kiasme har beslektet betydning, men ikke alltid den samme betydningen. Et eksempel fra Jesaja:

22:15–16 Herren går imot Sebna

…22:17–19 Herrens hensikter med Sebna

…20–23a Herrens hensikter med Eljakim

23b–25 Herrens advarsel til Eljakim

Jesaja 58:1-14 er et kiasme, men innenfor den midterste «linjen» (58:6-12) finnes det to par parallelle linjer.

Motyer kaller 35:1-10 et kiasme, men dette er ganske vanskelig å se.

Jesaja 25:1–12; 31:1–32:20 og 40:6c–8b er tre eksempler på symmetri mellom linjer som ikke passer inn i et kiasme.

Spørsmål: Hva med teoriene om at Jesaja ble skrevet av flere forfattere?

Svar: «To-Jesaja-teorien» og dens varianter ble fremmet i 1789 av J.C. Doederlein (1745–1792) og andre, blant annet Duhm, som hadde en «tre-Jesaja-teori». Disse teoriene ga svar på følgende dilemma: «Siden de ikke kunne tro at det fantes ekte profetier i Bibelen, hvordan kunne da Jesajas bok inneholde så mange profetier om babylonerne og perserne som gikk i oppfyllelse?»

Alle disse anti-overnaturlige teoriene har det til felles at Jesaja 6 var en del av den tidlige Jesaja som skrev i det åttende århundret, og at Jesaja 40–66 ikke var skrevet av den tidlige Jesaja. Dødehavsrullen 1QIsa ble funnet med hele Jesaja; den hadde et tomrom som skilte de to delene, men tomrommet lå mellom Jesaja 33 og 34.

Imidlertid er det, i tillegg til den anti-overnaturlige skjevheten, utallige problemer med disse teoriene om flere Jesajaer. Det neste spørsmålet vil omhandle de ytre bevisene, og spørsmålet etter det de indre bevisene.

Spørsmål: Hva er i Jesaja det ytre beviset på antallet forfattere av Jesaja?

Svar: Noen skeptiske kritikere har forsøkt å hevde at det var flere forfattere av Jesaja, mens evangeliske kristne og konservative jøder sier at det bare var én. Når det gjelder den liberale teorien, følger her tre punkter med negativt bevis, etterfulgt av det positive beviset.

N1. Ukjent i antikken. Jødene selv var ikke klar over noen mulighet for at Jesaja kunne være et verk av to forskjellige forfattere. De betraktet også delene etter kapittel 40 som Jesaja, slik Nahum 1:15, Zefania 2:15 og Siraks sønn i Eklesiastikus 48:22–25 viser. Josefus nevner aldri to Jesajaer. De tidlige kirkefedrene hadde heller aldri hørt om teorien om to Jesajaer. Hvis det fantes to eller flere Jesajaer, ville sikkert noen den gang ha hørt om det.

N2. Kun et moderne skeptisk/liberalt syn. Liberale forskere har hevdet at Jesaja ble skrevet av to eller flere forfattere. På den ene siden sier den skeptiske Asimov’s Guide to the Bible, s. 524, 547–550, at synet om at Jesaja ble skrevet av én enkelt forfatter ikke har noen viktige talsmenn i dag. Tilsynelatende er ikke hver eneste konservative bibelforsker viktig for Asimov. Den vitenskapelige *Expositor’s Bible Commentary*, bind 6, s. 6, sier at før det 18. århundre var den eneste forfatteren som antydet at flere forfattere skrev Jesaja, den jødiske Ibn Ezra fra det 12. århundre, som siterte en Moses ben Samuel Ibn Gekatilla som hadde samme syn. Det var ikke før mer enn et årtusen senere at noen hørte om eller tenkte på at Jesaja var skrevet av mer enn én forfatter.

N3. De liberale teoriene er ikke enige seg imellom. Så snart man kommer til en teori om tre eller flere Jesajaer, klarer ikke teoretikerne å bli enige om hvilke deler som tilhører hvilke pseudo-Jesajaer, eller hvor mange pseudo-Jesajaer det er. Det minner litt om Markus 14:55–56, da falske vitner prøvde å sverte Jesus, og ikke to av dem kunne bli enige.

P1. Hva Jesus og evangelistene visste om Jesaja – Jesus nevner vers som han sa var skrevet av Jesaja i Matteus 13:14; 15:7; Markus 7:6. I Lukas 4:17–20 fikk Jesus overrakt en bokrull fra profeten Jesaja; han leste Jesaja 61:1–2 fra den og sa: «I dag er dette skriftstedet oppfylt for deres ører.» Jesus og forfatterne av Det nye testamente siterte begge deler av Jesaja i stor utstrekning, og tilskrev dem ofte Jesaja, og de visste aldri om to Jesajaer.

Johannes12:38 sier at Jesaja var forfatteren av Jesaja 53:1. Jesus, Paulus og forfatterne av Det nye testamente sa at versene i den første, midtre og siste delen av Jesaja var skrevet av Jesaja.

Jesus kjente ikke til noen teori om to eller tre Jesajaer. Jesus og evangelistene sa at følgende var skrevet av profeten Jesaja:

Jesaja 42:1 Matteus 12:17–18

Jesaja 40:3 Matteus 3:3

Jesaja 40:3-5 Lukas 3:4

Jesaja 53:7-8 Apostlenes gjerninger 8:28

Jesaja 53:1; 6:9-10 Johannes 12:38-41

P2. I Apostlenes gjerninger 8:28-30 nevnes den etiopiske eunuken som leste profeten Jesaja. I Apostlenes gjerninger 28:25-26 siterer Paulus fra den første delen av Jesaja, Jesaja 6:9-10, og angir at det er av Jesaja. I Romerbrevet10:20 siterer Paulus fra Jesaja 65:1.

P3. Hva jødene visste om Jesaja: Den apokryfe boken Siraks bok 48:24, skrevet i det andre århundret f.Kr., siterer fra Jesaja 61:3 og sier at dette er skrevet av Jesaja.

P4. De tidlige kristne: Justin Martyr (skrev ca. 138–165 e.Kr.) var en av kirkefedrene som nevner at Jesaja skrev dette i sin «Dialog med jøden Tryfon», kapittel 97.

Klemens av Roma (96–98 e.Kr.) siterer (med forklaringer) nesten hele Jesaja 53 i «Første Klemensbrev», kapittel 16.

Barnabasbrevet (ca. 70–130 e.Kr.) henviser også til vers i Jesaja.

Cyprianus, biskop av Kartago fra 248 til sitt martyrium i 258 e.Kr., siterer fra «Jesaja» i «Avhandling 12», den tredje boken, på mange steder. I «versene» 5, 11, 20, 34, 59, 75 og 100 siterer Cyprian som Jesaja-passasjer i Jesaja etter 40:1. I «versene» 41, 53, 60, 113, 115 og 118 siterer Cyprian som «Jesaja»-passasjer i Jesaja før 40:1.

Det er allment akseptert at Jesaja kan ha skrevet de senere kapitlene senere i livet. Det er derfor Assyria ikke nevnes i de senere kapitlene.

Konklusjon: Vi kunne fortsette å lete etter flere ytre referanser, men konklusjonen er denne: Jesus og apostlene sa at dette stammer fra Jesaja. Moderne ateister og «kristne liberale» har ingen vesentlige grunner til å bevise at dette ikke var tilfelle. Enten tror vi på det Jesus og apostlene bekreftet uten å nøle, eller så benekter vi det de lærte. Se The Expositor’s Bible Commentary, bind 6, s. 8–10, for en mer omfattende drøfting av enheten i Jesaja. I neste spørsmål skal vi se på de interne bevisene.

Spørsmål: Hva er de interne bevisene i Jesaja for antall forfattere av Jesaja?

Svar: Det interne beviset finnes i selve boken. Først skal vi ærlig presentere bevis som tyder på mer enn én forfatter, og deretter bevis som tyder på én forfatter.

M1. Jesaja er bare én bok, men den deler seg naturlig i to deler, rett før kapittel 40.

M2. Ulike kapitler omhandler ulike temaer, og kapitlene 40–45 sier for eksempel mye om Guds karakter.

M3. Jesaja nevner serafene i Jesaja 6:2,6 og ildslanger («saraph»-slanger) bare i Jesaja 14:29; 30:6.

M4. Det er først i de senere kapitlene i Jesaja at det profeteres om Kyros eller Persia. Det er kun i de tidligere kapitlene, som sannsynligvis ble skrevet tidligere, at Assyria nevnes.

M5. Jesaja 26:10 sier at den ugudelige «ikke ser Herrens majestet», mens Jesaja 40:5 sier at alle skal se Guds herlighet. Det hebraiske ordet i Jesaja 26:10 betyr imidlertid å stirre på eller betrakte, så de ugudelige tar ikke hensyn til Herren, men alle skal se Herren. Uavhengig av det hebraiske ordet snakker Jesaja 26:10 om nåtiden, mens Jesaja 40:5 snakker om endetiden.

Det finnes imidlertid mange argumenter for at boken utgjør en helhet. Den enkleste forklaringen på disse fem punktene er at Jesaja skrev ulike deler på ulike tidspunkter i løpet av sitt liv.

S1. «Den tidlige Jesaja» profeterer også om Babylon

Det nevnes at babylonerne sendte Judas folk i eksil i Jesaja 39:5–8. Landet ville bli 90 % tømt i Jesaja 6:11-12. De første 39 kapitlene nevner Babylon i 63 vers (Jesaja 13–14:23; 21:1–10; 39:1–8), mens de siste 27 kapitlene i Jesaja nevner Babylon i 28 vers (kapittel 46 og 47).

Liberale og skeptikere har imidlertid et svar på dette beviset: de delene i «den tidlige Jesaja» som nevner Babylon, må ha blitt skrevet senere og satt inn, slik Asimovs Guide to the Bible s. 538 «mistenker». Dette er faktisk et argument som ikke kan motbevises. Med andre ord kunne noen bruke «argumentet om ikke-påvisbare innskudd» til å hevde at hvert eneste litterære verk som noensinne er skrevet, ble skrevet av flere forfattere.

S2. Både den tidlige og den sene Jesaja profeterer om endetiden i Jesaja 24–27 og Jesaja 63–66.

Imidlertid har liberale og skeptikere, som for eksempel *Asimov’s Guide to the Bible* s. 542, et svar på dette: de sier at Jesaja 24–27 ikke ble skrevet av Jesaja.

S3. Kiasmer i begge deler

Hele Jesaja er fullpakket med kiasmer. Jesaja 1–39 har minst 18, og Jesaja 40–66 har minst 23. Når man leser seg gjennom Jesaja, ser man noen mer komplekse mønstre, men disse blir gradvis mer komplekse og starter ikke brått i kapittel 40. Det er å forvente at man hos en person som levde lenge, kan se en gradvis endring i skrivestilen.

S4. Andre likheter i begge deler. Som det fremgår av *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1030, og *When Critics Ask*, s. 265–267, finnes det minst ti liknende passasjer i begge deler:

(1:15 og 59:3,7), (1:29 og 57:4–5), (2:3 og 51:4), (10:1–2 og 59:4–9), (28:5 og 62:3), (29:18 og 42:7), (29:23 og 60:21), (30:26 og 60:19), (33:24 og 45:25) og (35:6 og 41:18).

Her er noen av likhetene mellom Jesaja 1–39 og 40–66 ifølge When Critics Ask, s. 265–267.

a) I 1–39 forekommer «Israels Hellige» 12 ganger, og i 40–66 forekommer det 14 ganger.

b) I «1:15 » står det: «Dine hender er dekket av blod.» Og i 59:3 står det: «For dine hender er befettet med blod.»

c) I 28:5 står det: «Hærskarenes Herre skal være en herlighetskrone, et praktfullt diadem for resten av sitt folk.» Og i 62:3 står det: «Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds håndflate.»

d) I 35:6 står det: «For vann skal strømme fram i ødemarken, og bekker i ørkenen.» Og i 41:18 står det: «Jeg skal forvandle ørkenen til en vannsjø og det tørre landet til rennende kilder.»

S5. Jesaja er unik blant profetene ved å nevne Guds hovedvei (11:16 ; 19:23; 35:8; 40:3; 62:10).

S6. Jesaja skiller seg også ut ved å nevne «Israels Hellige». Dette forekommer 12 ganger i Jesaja 1–39, 14 ganger i Jesaja 40–66 og bare 6 ganger i resten av Det gamle testamente.

S7. Etableringen av rettferdighet er karakteristisk for Jesaja. Det finnes i versene 9:7; 11:4; 16:5; 28:6; 32:16; 33:5; 42:1,3–4; 51:5.

S8. Fred nevnes i Jesaja 9:7; 26:3; 26:12; 27:5; 32:17; 33:7; 36:21; 38:17; 39:8; 42:14; 45:7; 48:18,22; 52:7; 53:5; 54:10,13; 55:12; 57:2,11; 57:19,21; 59:8; 60:17; 62:1,2; 64:12; 66:12.

S9. Glede nevnes i Jesaja 9:3,17; 12:3; 16:10; 22:13; 24:8,11; 29:19; 32:13,13; 35:2,10; 51:3,11; 52:9; 55:12; 60:15; 61:3,7; 65:14,18,19; 66:5,10.

S10. Det sjelden brukte hebraiske ordet for tornebusk, na’asus, forekommer i hele Det gamle testamente kun i Jesaja 7:19 og 55:13.

S11. Hvis Jesaja 40–66 ble skrevet under eksilet, hvorfor nevnes da steiner, fjell, dalbekker osv. så fremtredende?

S12. Man ville forvente at bøker skrevet under eller etter eksilet skulle inneholde babylonske og arameiske uttrykk. Hele Jesaja inneholder ingen arameiske uttrykk.

Til slutt nevner også Wycliffe Bible Dictionary den underliggende årsaken til teorien om «Den andre Jesaja» fra 1700-tallet. Siden profetiene om Kyros og Babylon er så presise, tar liberale kritikere dette som «bevis» på at Jesaja 40–66 ble skrevet etter at disse hendelsene fant sted, altså over et århundre etter Jesaja. Men hvis man fører dette argumentet til sin logiske konklusjon, ville nøyaktigheten i de messianske profetiene i Jesaja 53 på samme måte «bevise» at Jesaja 40–66 ble skrevet etter Jesu korsfestelse. Både jøder generelt og Dødehavsrullene spesielt viser at dette er feil.

Konklusjon: Konservative kristne erkjenner gjerne at ulike deler av Jesaja kan ha blitt skrevet i ulike perioder av hans liv, og at ulike kapitler legger vekt på forskjellige ting. Men hvis noen leter etter bevis på antall forfattere av Jesaja (forutsatt at vedkommende ønsker å se bevis), hvor mye mer bevis trenger man da for at det var skrevet av én enkelt forfatter?

Se *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 270–271, *The Bible Knowledge Commentary: Old Testament*, s. 1030–1031, og *Wycliffe Bible Dictionary*, s. 857–858, for en nærmere drøfting av inkonsekvensene i teorien om to Jesaja-forfattere.

Spørsmål: Ble Jesaja skrevet av tre forfattere, slik kritikeren Bernhard Duhm hevdet?

Svar: Bernhard Duhm postulerte at kapittel 56–66 var skrevet av en «tredje Jesaja» som levde i Palestina eller Egypt. Han hevdet også at tjenersangene i Jesaja 42:1–4; 49:1–6; 50:4–9; 52:13–53:12 var skrevet av en annen Jesaja. Den opprinnelige Jesaja skrev ikke engang resten av boken, ettersom mange hevdet at Jesaja ikke skrev kapittel 13–14, 24–27 og 35–39.

Det er imidlertid uklart om Bernhard Duhm selv mente at tjenersangene stammer fra en annen Jesaja. Kanskje skrev en «pseudo-Bernhard» ulike deler av kommentaren hans, og forlaget bare samlet disse sammen. Faktisk, hvis man analyserer skriftene hans selektivt, kan man til og med finne to eller flere «pseudo-Bernharder». Selvfølgelig er det lett for meg å si dette, siden Duhm skrev i 1892 og ikke lenger er i live for å forsvare seg. Det er også lett for meg å si dette så lenge jeg ikke trenger å fremlegge noen holdbare bevis.

Seriøst, disse synspunktene forutsetter at Gud ikke kunne ha gitt noen informasjon om fremtiden. Siden Jesaja profetisk nevnte Babylon, måtte det være skrevet etter at Babylon hadde erobret Juda. Siden Jesaja profetisk forutså Kyros, måtte det være skrevet i Kyros’ tid.

Derfor er det et sirkulært resonnement å hevde at siden Jesaja nevner Babylon og Kyros, måtte det være skrevet i Babylons og Kyros’ tid og dermed ikke være profetisk.

Spørsmål: Ble det lagt til ytterligere materiale i Jesaja, slik at boken ikke fikk sin endelige form før så sent som 350 f.Kr., slik den skeptiske boken *Asimov’s Guide to the Bible* (s. 525–526) hevder?

Svar: Nei. Han fremlegger ingen bevis for en slik påstand. Dette synet er en utløper av teorien om flere Jesaja-bøker, og det er forbløffende hva ellers intelligente mennesker kan finne på uten noen form for bevis.

Spørsmål: Hva er noen av de eldste manuskriptene fra Jesaja som fremdeles eksisterer i dag?

Svar: Dødehavsrullene: (ca. 1 f.Kr.) 23 separate eksemplarer av Jesaja. (The Dead Sea Scrolls Today, s. 30; The Dead Sea Scrolls in English, 4. utg.; The Dead Sea Scrolls Translated: The Qumran Texts in English, 2. utg.). Imidlertid sier *Wycliffe Bible Dictionary*, s. 436–438, at det bare var 18 eksemplarer. *The New International Dictionary of the Bible*, s. 261, sier at det finnes minst 12 manuskripter av Jesaja bare i hule 4. Manuskriptene er:

1QIsa(a) – inneholder hele teksten til Jesaja, bortsett fra noen få mangler nederst på sidene. Den er paleografisk datert til 125–100 f.Kr., og til 207–107 f.Kr. ved hjelp av radiokarbon-datering, ifølge *Responses to 101 Questions on the Dead Sea Scrolls*, s. 20. Radiokarbondateringen ved hjelp av et akselerert massespektrometer ble faktisk utført to ganger. Laboratoriet i Zürich ga 201–93 f.Kr., og laboratoriet i Tucson ga 202–114 f.Kr., ifølge *The Meaning of the Dead Sea Scrolls*, s. 31. «Wycliffe Bible Dictionary», s. 252, har et fotografi av en av sidene. Den er datert ved hjelp av radiokarbon-datering med massespektrometer til 202–107 f.Kr. («The Dead Sea Scrolls Today», s. 18). Den interne dateringen er 125–100 f.Kr. Du kan se et fotografi av to sider av denne skriftrullen (Jesaja 49:4–51:13 og 51:13–52:12) i *New International Dictionary of the Bible*, s. 472, 261.

1Q8 (=1QIsa(b)) – (100 f.Kr. til 100 e.Kr.) inneholder Jesaja 7:22–25; 8:1; 10:16–19; 12:3–6; 13:1–8,16–19; 15:3–9; 19:7–17, 20–25; 20:1; 22:11–18, 24–25; 23:1–4; 24:18–23; 26:1–5; 28:15–20; 29:1–8; 30:10–14, 21–26; 35:4–6; 37:8–12; 38:12–22; 39:1–8; 40:2–3; 41:3–23; 43:1–13, 23–27; 44:21–28; 45:1–13; 46:3–13; 47:1–14; 48:17–22; 49:1–15; 50:7–11; 51:1–10; 52:7–15; 53:1–12; 54:1–6; 55:2–13; 56:1–12; 57:1–4, 17–21; 58:1–14; 59:1–8, 20–21; 60:1–22; 61:1–2; 62:2–12; 63:1–19; 64:1, 6–8; 65:17–25; 66:1–24 ifølge *The Meaning of the Dead Sea Scrolls*, s. 414–417. I *Responses to 101 Questions on the Dead Sea Scrolls*, s. 20–21, står det at den er ganske godt bevart fra kapittel 41 og utover. Det står også at den ligger enda nærmere den masoretiske teksten enn 1QIsa(a).

4Q55 (=4QIsa(a)) til 4Q68 (=4QIsa(o)), 4Q69a (=4QPapIsa(p)). 4Q62 (=4QIsa(h)) inneholder små fragmenter fra fem forskjellige manuskripter. Disse inneholder Jesaja 1:1–6, 10–16, 18–31; 2:1–16; 3:14–22; 4:5–6; 5:1, 13–28; 6:3–8, 10–13; 7:4–20; 8:1–14; 9:3–12, 17–20; 10:1–10, 16–19, 23–33; 11:4–16; 12:1–6; 13:1–19; 14:1–13, 20–24, 28–32; 15:1–9; 16:ingen; 17:8–14; 18:1,5–7; 19:1–25; 20:1–6; 21:1–16; 22:10–25; 23:1–18; 24:1–15,19–23; 25:1–2,8–12; 26:1–19; 27:1,5–6,8–12; 28:6–14,16–18?,22,24? 29:1–9; 30:8–17; 31:ingen, 32:ingen; 33:2–8,16–23; 34:ingen; 35:9–10; 36:1-2; 37:29-32; 38:ingen; 39:1-8; 40:1-4,22-26; 41:8-11; 42:2-7,9-12,14-25; 43:1-4,12-15,16-24; 44:3-7,19-28; 45:1-4,6-8,20-25; 46:1-3,8-13; 47:1-6,8-9; 48:6-8,8-22; 49:1-15,21-23; 50:ingen; 51:1–2, 8–16; 52:2, 4–7; 53:1–3, 6–8, 8–12; 54:1–11, 7–17; 55:1–7; 56:7–8; 57:5–8, 9–21; 58:1–3, 5–7, 13–15; 59:15–16; 60:20–22; 61:1–3, 3–6; 62:ingen; 63:ingen; 64:5–11; 65:1; 66:20–24

4Q69b (=4QIsa(r)) Jes 30:23

5Q3 (=5QIsa) Jes 39:3? Eller Jes 41:25?; 40:16,18-19

Blant Dødehavsrullene fantes også en kommentar til Jesaja (3Q4).

Samlet sett sier *A Survey of Old Testament Introduction*, s. 25, at de to eksemplarene av Jesaja som ble funnet i hule 1, var identiske med den vanlige hebraiske Bibelen i 95 % av teksten. (For å kryssjekke sammenlignet jeg tre avsnitt i Jesaja og fant samsvar for hver enkelt konsonant på henholdsvis 93,3 %, 95,1 % og 96 %, med et samlet gjennomsnitt på 94,6 %.)

Så samlet sett er hvert eneste vers i Jesaja bevart blant Dødehavsrullene.

Blant Dødehavsrullene er den store Jesaja-rullen svært interessant, da den har elleve steder hvor det ser ut til å være en gresk bokstav Tau (eller Chi) som står på siden, ved siden av messianske avsnitt. Det kan skyldes at Chi var den første bokstaven i det greske ordet for Kristus. Dette beviser imidlertid ikke kristen innflytelse, fordi «Kristus» allerede før Jesu tid ble anerkjent av jøder som den greske oversettelsen av Messias eller den salvede. Disse elleve passasjene er Jesaja 32:1ff; 42:1ff; 42:5ff; 42:19ff; 44:28; 49:5–7; 55:3–4; 56:1–2; 56:3ff; 58:13ff; 66:5ff.

Kristne bibelmanuskripter, fra rundt år 350 e.Kr., inneholder Det gamle testamente, inkludert Jesaja.

Klemens av Roma (96–98 e.Kr.) siterer i 1. Klemensbrev, kapittel 16, (med tilleggskommentarer) hele Septuaginta-versjonen av Jesaja 53.

Justin Martyr (skrev ca. 138–165 e.Kr.) siterer Jesaja mer enn noen annen bok, bortsett fra Salmene. Han siterer hele eller deler av 209 vers. Jesaja 1:3,7,9,16–20,23,27; 2:3,5f; 3:9–16; 5:18–25; 6:8; 7:10–17; 8:4; 9:6; 11:1ff; 14:1; 18:6; 19:24; 26:2,3; 27:1; 29:13,14; 30:1–5; 33:13–19; 35:1–7; 39:8; 40:1–17; 42:1–13,16; 43:10,15; 44:6,9–20; 49:6,8; 50:4,6; 51:4,5,10ff,13–15; 53:1–12; 54:1,9; 55:3ff; 57:1–12; 58:13,14; 62:10–12; 63:1–6,15–19; 64:10–12; 65:1–3,8f,9–12,17–25; 66:1,5–11,21,24

Mange av disse sitatene (1:3; 3:9ff;5:18 , 20; 19:24f; 52:2; 53; 57:1-4; 58:1-12; osv.) sa han stammer fra Jesaja.

Vaticanus (325–350 e.Kr.) inneholder hele Jesaja

Sinaiticus (340–350 e.Kr.) inneholder hele Jesaja. Den begynner på siden etter at 4. Makkabebok slutter. Den slutter på samme side som Jeremia begynner.

Alexandrinus (ca. 450 e.Kr.) inneholder hele Jesaja, som var plassert etter de tolv bøkene til de mindre profetene.

Spørsmål: Hvilke tidlige forfattere henviste til Jesaja?

Svar: Forfattere fra tiden før nikenskonsilet som henviste til eller antydet vers i Jesaja, er:

Filo fra Alexandria (15/20 f.Kr.–50 e.Kr.) henviser til fire vers i Jesaja: 1:9; 5:7; 48:22; 54:1.

Klemens av Roma (96–98 e.Kr.) siterer Jesaja 1:16–20. 1. Klemensbrev, kap. 8, s. 7. Han siterer også Jesaja 66:2 i kap. 13, s. 8

Ignatius av Antiokia (ca. 100–117 e.Kr.) henviser til Jesaja 5:26; 49:22 i sitt Brev til smyrnene, kap. 1, s. 86 (kortere, gresk versjon)

Barnabasbrevet (100–150 e.Kr.), kap. 4, s. 139, siterer Jesaja 5:21 med ordene «Skriften sier».

2. Klemens (120–140 e.Kr.), kap. 2, s. 517, siterer Jesaja 54:1. Forfatteren siterer også Jesaja 29:13 som stammende fra Jesaja i kap. 3, s. 518.

Polykarp (100–155 e.Kr.) siterer den siste fjerdedelen av Jesaja 52:5 i «Brev til filipperne», kap. 10, s. 35

Justin Martyr (ca. 138–165 e.Kr.) siterer hele eller deler av 209 vers i Jesaja. Han siterer Jesaja 66:1 som stammende fra Jesaja i «Dialog med jøden Tryfon», kap. 23, s. 206. Han siterer Jesaja 49:1–17 som én sammenhengende tekst i «Dialog med jøden Tryfon», kap. 50, s. 220

Hegesippus (170 e.Kr.) nevner skriftsteder i Jesaja i «Fragmenter av fem bøker med kommentarer til Kirkens gjerninger», s. 763

Meleto/Melito fra Sardis (170–177/180 e.Kr.) sier i sitt brev til Onesimus at Jesaja er en av bøkene i Det gamle testamente. I *Om påsken*, s. 72. Dette er bevart i Eusebius’ *Kirkehistorie*, bok 4, kap. 26.

Athenagoras (177 e.Kr.) henviser til Jesaja 41:4; 44:6; 43:10,11; 46:1. Han nevner også «Moses, Jesaja, Jeremia» og de andre profetene. *A Plea for Christians*, kap. 9, s. 133

Teofilus av Antiokia (168–181/188 e.Kr.) siterer Jesaja 40:22 som stammende fra Jesaja. «Teofilus til Autolykos», bok 2, kap. 13, s. 100.

Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) siterer Jesaja 7:10–17 og sier: «Den Hellige Ånd har altså nøye påpekt, gjennom det som er sagt, Hans fødsel av en jomfru og Hans vesen, at Han er Gud (for navnet Immanuel tyder på dette).» Irenaeus, *Mot kjetteriene*, bok 3, kap. 21.4, s. 452

Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) siterer Jesaja 7:11 som fra Jesaja i Irenaeus’ *Mot kjetteriene*, bok 3, kap. 21.6, s. 453

Klemens av Alexandria (193–217/220 e.Kr.) siterer Jesaja 40:11 som stammende fra Jesaja. *Læreren*, bok 1, kap. 5, s. 213

Tertullian (198–200 e.Kr.) henviser til Jesaja 58:1–2 som skrevet av Jesaja. *Et svar til jødene*, kap. 9, s. 164

Theodotus, antagelig montanist (ca. 240 e.Kr.), siterer en fjerdedel av Jesaja 19:20 som en profeti i «Utdrag av Theodotus», kap. 16, s. 45

Theodotus, sannsynligvis montanist (ca. 240 e.Kr.), siterer Jesaja 40:6 i «Utdrag av Theodotus», kap. 9, s. 44. Han siterer også Jesaja 2:3; 19:20 og 46:6.

Hippolytus (222–235/6 e.Kr.) siterer Jesaja 1:16–19 som stammende fra Jesaja. «Discourse on the Holy Theophany», kap. 10, s. 237.

Commodianus (ca. 240 e.Kr.) nevner Jesaja og loven som Moses i vrede knuste i stykker. «Instruksjoner av Commodianus», kap. 38, s. 210

Origenes (225–254 e.Kr.) henviser til Jesaja, sønn av Amoz, og Nahums syn. «Homilier over Første Mosebok». Homilie 11, kap. 3, s. 173

Novatian (250/4–256/7 e.Kr.) siterer Jesaja 7:14 som en henvisning til Kristus. «Avhandling om treenigheten», kap. 12, s. 621.

Anonym avhandling mot Novatian (250/4–256/7 e.Kr.), kap. 10, s. 660, siterer Jesaja 57:1,11 som stammende fra Jesaja.

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.): «I Jesaja … i Salme 117 … Også i Sakarja … Også i Femte Mosebok: … Også i Jesus [Josva], sønn av Nave.» Cyprianus’ avhandlinger, avhandling 12, kap. 2.16

Cyprianus av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.) sier at Sønnen, Kristus, ble født av jomfru Maria. Cyprianus’ brev, brev 72, kap. 5, s. 380. Han henviser også til Jesaja 7:14 i brev 8, s. 288

Firmilian av Cæsarea til Cyprianus (256 e.Kr.) siterer Jesaja 2:2. Cyprianus’ brev, brev 74, kap. 1, s. 390

Pontius (etter 258 e.Kr.) nevner Filippus og eunuken og sier at eunuken «leste fra profeten Jesaja». *Cyprians liv og lidelse*, kap. 3, s. 268

Dionysius av Alexandria (246–256 e.Kr.) sier at Jesaja 66:3,4 og Jesaja 43:9 er skrevet av Jesaja i Brev 11 til Hermammon, s. 107.

Adamantius (ca. 300 e.Kr.): «Profetene og evangeliet taler tydelig om to ankomster av Kristus – den første i ydmykhet, og den etterfølgende i herlighet.» Deretter siterer han Jesaja 53:2–3. *Dialog om den sanne tro*, første del, kap. 25, s. 68

Victorinus av Petau (martyrdød 304 e.Kr.) siterer Jesaja 11:2,3 som skrevet av Jesaja. Om verdens skapelse, s. 342.

Peter av Alexandria (306 285–310/311 e.Kr.) siterer Jesaja 66:24 som stammende fra Jesaja i *The Canonical Epistle*, kanon 4, s. 270. Han siterer også Jesaja 66:24 som stammende fra profeten. Ibid., kanon 5, s. 271.

Methodius av Olympus og Patara (270–311/312 e.Kr.)

Laktantius (ca. 303–ca. 325 e.Kr.) «Herre, hvem satt ved Guds høyre hånd, om ikke Kristus, Guds Sønn, som er kongenes Konge og herrenes Herre? Og dette fremgår enda tydeligere av Jesaja», *De guddommelige institusjoner*, bok 4, kap. 12, s. 110

Etter Nikæa

Eusebius av Cæsarea, Hilarius av Poitiers, Athanasius, Basilius av Kappadokia, Kyrillos av Jerusalem, Gregorius av Nazianzus, Gregorius av Nyssa, Didymus den blinde, Rufinus, Hieronymus, Sozomen (hint), Sulpitius Severus, konsilet i Kartago (393–419 e.Kr.), Epifanius av Salamis, Johannes Chrysostomos, Augustinus av Hippo, Johannes Cassian, Sokrates’ *Kirkehistorie* og andre henviser til Jesaja.

Ambrosius av Milano (370–390 e.Kr.) siterer Jesaja 40:12 som stammende fra Jesaja. I «Om Den Hellige Ånd», bok 2, kap. 9.90, s. 126.

Pacianus av Barcelona (342–379/392 e.Kr.) siterer Jesaja 1:18 som skrevet av Jesaja. Brev 3, kap. 17.2, s. 59

Spørsmål: Hva er noen av forskjellene mellom den masoretiske teksten og Den store Jesaja-rullen fra Dødehavsrullene?

Svar: Før vi ser på teksten i den store Jesaja-rullen (1QIsa(a)), bør det sies noen ord om margene. På elleve steder finnes det noe som ser ut som en gresk bokstav Tau (eller Chi) på siden, ved siden av messianske passasjer. Det kan skyldes at Chi var den første bokstaven i det greske ordet for Kristus. Dette beviser imidlertid ikke kristen innflytelse, fordi «Kristus» allerede før Jesu tid ble anerkjent av jøder som den greske oversettelsen av Messias eller den salvede. Disse elleve passasjene er Jesaja 32:1ff; 42:1ff; 42:5ff; 42:19ff; 44:28; 49:5–7; 55:3–4; 56:1–2; 56:3ff; 58:13ff; 66:5ff. Med mindre annet er angitt, er den første den masoretiske teksten (MT), og den andre er den store Jesaja-rullen (1QIsa(a)).

Jes 2:9 «tilgi dem ikke» (MT) vs. [mangler] (1QIsa(a))

Jes3:24 : «for» (MT) vs. «til skam» (1QIsa(a))

Jes7:14 (andre person feminin eller kanskje tredje person) vs. (maskulin) (1QIsa(a).)

Jes 8:2 «Jeg vil kalle på vitner» (MT og 4QISa e) mot «og få det bekreftet» (1QIsa(a)).

Jes 11:6 «kalv og rovdyr (løve) og det fete dyret» (MT og 4QIsa c) mot «kalv og rovdyr (løve) skal beite» (1QIsa(a))

Jes 14:4 (ukjent ord i MT) vs. «frekkhet/raseri» (1QIsa(a)) 1 bokstavsforskjell (d til r)

Jes14:30 : «han/det skal drepe» (MT) mot «jeg skal drepe» i 1QIsa(a) og på latin.

Jes 15:9 «[byen] Dimon» to ganger (MT) mot «[byen] Dibon» (1QIsa(a)) mot «[byen] Dimon» første gang, og manuskriptet er ødelagt for den andre delen. (1QIsa(b)) (Dibon er velkjent, men Dimon er ukjent.)

Jes 21:8 «Og [som] en løve ropte han» (MT) mot «utkikken/vokteren/vaktposten for løven» (1QIsa(a)).

Jes 23:2-3 «de fylte deg» (MT, sannsynligvis 4QIsa a) mot «dine sendebud» (1QIsa(a), tilsynelatende også 1QIsa(b)) (to bokstaver forskjellig).

Jes 28:16 «han har grunnlagt» vs. «han grunnlegger/er i ferd med å grunnlegge» (1QIsa(a) og Septuaginta)

Jes 29:5 «dine fremmede/utlendinger» mot «din arroganse» (1QIsa(a))

Jes 30:5 «fremmede» (MT) mot «fiender» (1QIsa(a), Septuaginta, Targum) (én bokstavs forskjell)

Jes 30:16 «bør si» (MT) vs. «leire/krukken» (1QIsa(a))

Jes 33:8 «byer» (MT) vs. «vitner» (1QIsa(a))

Jes 34:5 «bli beruset» (MT) vs. «bli sett» (1QIsa(a))

Jes 37:9 «å lære» (MT) vs. «å vende tilbake» (LXX og 2. Kongebok 19:9)

Jes 37:25 (mangler) (MT) vs. «i fremmede land» (1QIsa(a) og 2. Kongebok)

Jes 37:27 «mark» (MT) vs. «ødelagt/svidd» (1QIsa(a) og 2. Kongebok)

Jes 37:28 «Jeg vet når du setter deg» (MT) vs. «Jeg vet når du reiser deg og setter deg» (Dødehavsrullene, Septuaginta)

Jes 38:11 «ikke lenger blant verdens innbyggere» (noen hebraiske tekster) vs. «ikke lenger blant de andres innbyggere» (MT, Vulgata) vs. «ikke lenger blant landets innbyggere» (Targum) vs. «ikke lenger» (LXX)

Jes 38:14 «HERREN» (Bomberg 1524–1525 e.Kr. Det gamle testamente) vs. «Herre» (MT, Dødehavsrullene)

Jes 38:15 «Han har både talt til meg» (MT, Vulgata) vs. «Og skal jeg si til Ham» (Dødehavsrullene, Targum) vs. (mangler) (LXX)

Jes 38:16 «skynd deg» (MT) vs. «gjør til skamme» (LXX)

Jes 40:3 «Gjør veien rett i ørkenen» (MT, Targum, Vulgata) vs. «Gjør veien rett» (LXX)

Jes 40:6 «Og han sa» (MT, Targum) vs. «Og jeg sa» (Dødehavsrullene, Septuaginta, Vulgata)

Jes 40:12 «vann» (MT, Septuaginta, Vulgata) vs. «havets vann» (Dødehavsrullene) vs. «verdens vann» (Targum)

Jes 41:14 «orm Jakob, Israels menn» (MT) vs. «orm Jakob, insekt Israel» (syrisk)

Jes 41:29 «verdiløs» (MT, Vulgata) vs. «ingenting» (Dødehavsrullene, syrisk, Targum) vs. (første halvdel av verset mangler i Septuaginta)

Jes 45:2 «Jeg skal jevne ut forhøyningene/de ujevne stedene» (MT) vs. «Jeg skal jevne ut fjellene» (1QIsa(a), Septuaginta) vs. «Jeg skal trampe ned murene» (Targum) vs. «Jeg skal ydmyke de store på jorden» (Vulgata)

Jes 45:8 «slik at de kan frembringe frelse» (MT) vs. «slik at frelsen kan spire frem/springe opp» (1QIsa(a)) (én bokstavsforskjell)

Jes 47:13 «forutsi ut fra hva» (MT) vs. «forutsi hva» (LXX, syrisk, sammenlign Vulgata)

Jes 48:11 «for hvorfor skal det vanhelliges» (MT) vs. «for hvorfor skal mitt navn vanhelliges» (LXX, gammel latin/italisk)

Jes 49:5 «er samlet til ham» (Qere, masoretisk tekst, Dødehavsrullene, Septuaginta) vs. «ikke samlet til ham» (Kethib, masoretisk tekst)

Jes 49:12 «Sinim» (MT) vs. «Syene» (1QIsa(a)). Syene er dagens Aswan, men Sinim er ukjent.

Jes 49:24 «fanger av den rettferdige» (MT, Targum) mot «fanger av den mektige/tyrannen» (1QIsa(a), syrisk, Vulgata) mot «fanger urettferdig» (LXX)

Jes 51:16 «å plante himmelen» (MT) vs. «å strekke ut himmelen» (syrisk) vs. «å fastsette himmelen»

Jes 51:19 «Hvordan kan jeg trøste dere?» (MT) vs. «Hvordan kan han trøste dere?» (1QIsa(a)) (1 bokstavsforskjell)

Jes 52:5 «få dem til å jamre» (MT) vs. «spotte» (Dødehavsrullene) vs. «undre seg og jamre» (LXX) vs. «skryte av seg selv» (Targum) vs. «behandle dem urettferdig» (Vulgata)

Teksten: Her er et detaljert utdrag fra Jesaja 52:14–53:12. Med mindre annet er angitt, er den første teksten den masoretiske teksten, den andre er Den store Jesaja-rullen fra Dødehavsrullene, og den tredje er den greske Septuaginta. I dette avsnittet er det 197 hebraiske ord i den masoretiske teksten, 207 hebraiske ord i Dødehavsrullene, og den greske Septuaginta har 332 greske ord. Det er 55 forskjeller mellom den masoretiske teksten og den store Jesaja-rullen, selv om noen av forskjellene skyldes eldre kontra nyere hebraiske ord med samme betydning. Alternativt kan det være dialektforskjeller.

Jes 52:14 «hans forvridning» vs. «min forvridning» vs. «uten herlighet» (LXX)

Jes 52:14 «menneskenes sønner» (også i LXX) mot «menneskets sønner»

Jes 52:15 «de skal lukke» (fremtid) vs. «de skal allerede lukke» (fortid med fremtidsprefiks) vs. «de skal lukke» (LXX)

Jes 52:15 «de skal se» (også i LXX) vs. «de så»

Jes 53:1 «på/til hvem» vs. «til hvem» (også LXX)

Jes 53:2 «tørr» – forskjell i stavemåte

Jes 53:2 «majestet» (MT) vs. «majestet til ham» (1QIsa(a)) vs. «skjønnhet» (noen Septuaginta-utgaver)

Jes 53:2 «legge merke til» vs. «se ham» vs. «så ham» (LXX)

Jes 53:2 «vi vil lengte etter» vs. «vi burde lengte etter ham» vs. utelatt (LXX)

Jes 53:3 «en mann» vs. «og en mann» (også LXX)

Jes 53:3 «kjent med» vs. «kjent / å ha kjent»

Jes 53:3 «en som folk vender ansiktet bort fra» (mulig stavemessig forskjell)

Jes 53:3 «vi foraktet ham» vs. «han var/ble foraktet»

Jes 53:4 «han var kjent med» vs. «han vil bli kunngjort / gjort kjent» vs. «vi anså ham» (LXX)

Jes 53:4 (sykdommer / lidelser) (stavningsforskjell på to ord)

Jes 53:4 «rammet» (MT) vs. «og rammet» (1QIsa(a))

Jes 53:4 «rammet av Gud og plaget/pint» (MT) vs. «i lidelse og i plage/pine» (LXX)

Jes 53:5 «overtredelse … sår» vs. «overtredelser … sår» (én bokstav per ord) vs. «synder … blåmerker» (LXX)

Jes 53:5 «knust … straffen» vs. «og knust … og straffen» vs. «blåmerket / gjort syk … blåmerke» (LXX)

Jes 53:5 «han ble knust» vs. «blåmerket / gjort syk» (LXX)

Jes 53:5 «ble helbredt» vs. «skal bli helbredt»

Jes 53:6 – ingen forskjeller i den masoretiske teksten vs. 1QIsa(a)

Jes 53:6 «gikk / har gått vill; vi vendte oss hver til sin egen vei, og Herren har brakt det frem i lyset» (MT, 1QIsa(a)) vs. «har gått vill; alle har gått vill på sin vei; og Herren overgav ham for våre synder» (LXX)

Jes 53:7 «undertrykt» (sannsynligvis en stavemessig forskjell på én bokstav) vs. «lidelse»

Jes 53:7 «og som et søye» vs. «som et søye» vs. «som et får» (LXX)

Jes 53:7 «han åpnet ikke» vs. «han vil ikke åpne» vs. «så han åpner ikke sin munn»

Jes 53:7 «munn» (sannsynlig stavemessig forskjell) vs. «munn» (LXX)

Jes 53:8 «undertrykkelse / fengsel» (MT og 1QIsa(a)) vs. «ydmykelse» (LXX)

Jes 53:8 «hvem» (sannsynlig skrivefeil)

Jes 53:8 «For» (sannsynlig stavemessig forskjell)

Jes 53:8 «mitt folk» (MT og Septuaginta) vs. «hans folk» (1QIsa(a))

Jes 53:8 «slag» vs. «han ble slått» vs. «han ble ført til sin død»

Jes 53:9 «han gjorde / satte / ga» vs. «de gjorde / satte / ga» vs. «jeg vil gi»

Jes 53:9 «og med» vs. «og en tid [med]» vs. «og den» (LXX)

Jes 53:9 «i hans død / grav» (MT, 1QIsa(a)) vs. «for hans død» (LXX)

Jes 53:9 «munn» (sannsynligvis en stavemessig forskjell)

Jes 53:10 «for å gjøre ham syk / ved sykdom» vs. «gjennomboret ham (til døden)» (1QIsa(a)) vs. «slag» (Ordene «sykdom» og «gjennomboret ham» er slett ikke like på hebraisk. Septuaginta-betydningen ligger her svært nær 1QIsa(a))

Jes 53:10 «han skal forlenge» (forskjellige hebraiske ord)

Jes 53:11a «sjel» (gammelt hebraisk hadde tilsynelatende en litt annen genitivbøyning enn senere hebraisk) vs. «sjel» (LXX)

Jes 53:11b «skal se og bli tilfreds» (MT) vs. «skal se lyset og bli tilfreds» (både 1QIsa(a) og 1QIsa(b)) vs. «for å vise ham lys og gi ham forståelse; for å rettferdiggjøre den rettferdige som tjener mange godt; og han skal bære deres synder» (LXX)

Jes 53:11c «hans tjener» (MT) vs. «min tjener» (1QIsa(a))

Jes 53:11d «han» (sannsynlig stavemessig forskjell i MT og 1QIsa(a))

Jes 53:12a «og for» – forskjellige hebraiske ord i MT og 1QIsa(a)

Jes 53:12b «synd» (MT) vs. «synder» (1QIsa(a))

Jes 53:12c «gikk i forbønn for overtredere» (MT) vs. «skal bli slått for deres overtredelser» vs. «overgitt på grunn av deres overtredelser» (LXX)

Jes 56:12 «Kom, sier de, la meg hente vin» (MT) vs. «Kom, sier du, la oss hente vin» (Dødehavsrullene, syrisk, Vulgata, Targum)

Jes 57:11 «tavs selv i lang tid» (MT) vs. «tavs og lukket øynene mine» (LXX, Vulgata)

Jes 60:19 «månen skal gi deg lys» (MT) vs. «månen skal gi deg lys om/i natten» (1QIsa(a), Septuaginta, gammel latin/italisk, Targum)

Jes 61:1 «befrielse fra mørket for de fengslede» (MT) vs. «befrielse fra mørket for de blinde» (LXX)

Jes 63:9 «Det var ingen kval eller engel» (MT) vs. «Det var ingen budbringer eller engel» (LXX)

Jes 64:7 «har smeltet oss inn i vår urettferdighets hånd» (MT) vs. «har overgitt oss i vår urettferdighets hånd» (LXX, syrisk, gammel latin/italisk, Targum)

Jes 65:7 «dine synder og dine forfedres synder» mot «deres synder og deres forfedres synder» (LXX, syrisk)

Jes 66:2 «alle disse tingene ble til» (MT) vs. «alle disse tingene er mine» (LXX, syrisk)

Jes 66:18a «For jeg kjenner deres gjerninger» (MT) vs. «For jeg kjenner deres gjerninger» (LXX, syrisk)

Jes 66:18b «det kommer» (MT) vs. «jeg kommer» (LXX, syrisk, Vulgata, Targum)

Jes 66:19 «pul» (MT) vs. «Put» (= libyere) (noen Septuaginta-utgaver)

Klikk på denne lenken, www.BibleQuery.org/isa53.html, for å se den fullstendige teksten til den masoretiske teksten, Den store Jesaja-rullen og den greske Septuaginta.

Når det gjelder hvilken man bør stole mest på, kan det fremføres argumenter for begge deler. På den ene siden går Dødehavsrullene helt tilbake til Kristi tid. På den andre siden, siden Dødehavsrullene viser at den masoretiske teksten er svært nøyaktig, og de masoretiske skriftlærde var svært nøye med å kopiere Bibelen presist, kan man argumentere for at den masoretiske teksten er mer presis.

Her er et eksempel fra *The Meaning of the Dead Sea Scrolls* på et sted hvor skribenten av 1QIsa(a) tilsynelatende var uforsiktig. Dette er den masoretiske teksten.

Jes 16:8–9 «For markene i Heshbon og vingårdene i Sibma visner bort. *Folkene har knust dens utvalgte grener, som strakte seg helt til Jazer og ut i ørkenen; dens skudd var vidstrakte og brede, ja, de krysset til og med havet. Derfor vil jeg gråte sammen med Jazers klagesang over Sibmas vinstokk.* Jeg vil vanne…» mot «For markene i Heshbon og vingårdene i Sibma visner bort. Jeg vil vanne…» I 1QIsa(a)-rullen mangler delen mellom stjernene (*).

Litteraturliste for dette spørsmålet: *Messianic Prophecies from a Dead Sea Scroll* av Catherine Geever, Margaret Heinle og Preston Heinle inneholder teksten fra Dødehavsrullen, forskjellene og en drøfting av disse. Jay P. Greens Interlinear Bible, C.L. Brentons The Septuagint Version: Greek and English og The Dead Sea Scrolls & Modern Translations of the Old Testament av Harold Scanlin ble også brukt.

Spørsmål: Hva er noen av oversettelsesforskjellene mellom den hebraiske teksten, den greske Septuaginta og andre oversettelser i Jesaja?

Svar: Av alle bøkene i Det gamle testamente var Septuaginta-oversettelsen av Jesaja sannsynligvis den dårligst utførte. Her er noen av oversettelsesforskjellene, hovedsakelig fra kapittel 6. Med mindre annet er angitt, er den første den masoretiske teksten, og den andre er Septuaginta.

Jes1:17 : «Irettesett undertrykkeren» vs. «Irettesett den undertrykte»

Jes1:29 : «De skal skamme seg» (mange masoretiske tekster, Septuaginta, Vulgata) vs. «Du skal skamme deg» (noen masoretiske tekster, Targum)

Jes 2:9b-10 finnes (4QIsa(a), 4QIsa(b), Septuaginta) mangler (Den store Jesaja-rullen)

Jes2:12 «de stolte og høye, og alt som er opphøyet; og det skal bli ydmyket;» (MT) mot «hver og en som er stolt og hovmodig, og over hver og en som er høy og tårnhøy, og de skal bli brakt ned;» (LXX)

Jes3:24 «i stedet for skjønnhet» (MT) mot «i stedet for skjønnhet, skam» (Dødehavsrullene)

Jes5:17 : «Fremmede skal spise» (MT) mot «Lammene skal beite» (LXX)

Jes 6:2 «Over det sto seraferne» (MT) vs. «Og serafer sto rundt ham» (LXX)

Jes 6:5 «Ve meg» (MT) vs. «Ve meg, for jeg er stikket i hjertet» (LXX)

Jes 6:6 «fløy til meg» (MT) vs. «ble sendt til meg» (LXX)

Jes 6:7 «din misgjerning er fjernet, og din synd er tilgitt» (MT) vs. «vil fjerne dine misgjerninger og rense deg for dine synder» (LXX) (aktiv vs. passiv form)

Jes 6:8 «gå for oss» (MT) vs. «gå til dette folket» (LXX)

Jes 6:9-10 «La dem alltid høre, men aldri forstå; la dem alltid se, men aldri oppfatte. Gjør dette folkets hjerte forhærdet; og gjør ørene deres sløve og lukk øynene deres» (MT) vs. «Dere skal alltid høre, men aldri forstå; dere skal alltid se, men aldri innse. Dette folkets hjerte er blitt forhærdet; de hører knapt med ørene sine, og de har lukket øynene sine» (LXX) (oversettelser fra NIV-fotnote)

Jes6:10 «Gjør dette folks hjerte …» (MT) vs. «For dette folks hjerte …» (LXX)

Jes6:11 «ødelagt, en ødemark» (MT) vs. «forlatt i ødemark» (LXX)

Jes6:12 «Ødeleggelsen midt i landet er stor» (MT) vs. «De som er igjen i landet, skal bli mange» (LXX)

Jes6:13 «bli fortært» (MT) vs. «bli til bytte» (LXX)

Jes6:13 «eik som, selv om den er felt, fortsatt har sin stubbe – det hellige frø er dens stubbe» (MT) mot «eikenøtt når den faller ut av skallet» (LXX)

Jes7:14 : «Hun skal gi ham navnet» (MT) mot «Hans navn skal være» (LXX og Dødehavsrullene 1QIsa(a)). Forskjellen er én konsonant.

Jes7:14 : «ung kvinne» (‘almah) på hebraisk (MT, Dødehavsrullene) mot «jomfru» (parthenos) i den greske Septuaginta mot «ung kvinne» (neanis) i de greske oversettelsene av Aquila, Symmachus og Theodotion.

Jes 8:2 «Jeg sørger for at det blir bekreftet» (MT) mot «får det bekreftet» (Dødehavsrullene, Septuaginta, syrisk)

Jes 9:3 «Du har mangedoblet folket og økt dets glede» (Dødehavsrullene, Targum) kontra «Du har mangedoblet folket og ikke økt gleden» (MT, Vulgata, 1QIsa) kontra «De fleste av folket førte du ned i din glede» (LXX)

Jes9:17 : «gledet seg ikke over» (MT) vs. «hadde ikke medlidenhet med» (Dødehavsrullene)

Jes10:16 : «Herren» (MT, Dødehavsrullene) vs. «Herren [Adonai]» (Bombergs Gamle Testamente 1524–1525 e.Kr.)

Jes 9:20 «sin bror/slektning/nabo» vs. «sin egen arm» (LXX) vs. «sin brors/slektnings/nabos arm» (den alexandrinske LXX)

Jes 10:20 «arm» (MT) vs. «avkom» (Targum)

Jes10:27 : «Åket skal brytes/ødelegges fordi du er blitt så feit» (MT, NRSV) vs. «Åket skal ødelegges på grunn av salvelsen» (MT, Greens bokstavelige oversettelse) vs. «Åket skal brytes/ødelegges fra dine skuldre» (LXX)

Jes10:30 «Løft din røst, o datter av Gallim!» (MT, Targum, Vulgata) vs. «Hør på henne, o Anathoth» (LXX, syrisk)

Jes10:34 : «med en majestetisk» (MT) vs. «med majestetiske trær» (LXX, Vulgata)

Jes 11:6 «kalv og løve og årsgammel kalv sammen» (MT) vs. «kalv og løve skal beite sammen» (LXX)

Jes11:15 : «ødelegge tungen av Egyptens hav» (MT, Vulgata) mot «tørke ut tungen av Egyptens hav» (LXX, syrisk, Targum)

Jes 13:2 «Vink dem inn gjennom de adeliges porter» (MT) vs. «trekk sverdene, dere adelige» (LXX)

Jes 14:4 (ukjent betydning i den hebraiske MT) vs. «frekkhet/raseri» (Dødehavsrullene, sammenlign Septuaginta, syrisk, Vulgata)

Jes14:21 : «fedre» (MT) vs. «far» (syriansk)

Jes14:30 : «av de gjenværende skal han drepe» (masoretisk tekst) mot «av de gjenværende skal jeg drepe» (Dødehavsrullene, Vulgata)

Jes 15:1 «Ar [byen] ble plyndret» (MT) vs. «byen Moab ble plyndret» (Peshitta)

Jes 15:4 «Moabs væpnede menn roper/skriker høyt» (MT) vs. «lårene i Moabs land skjelver/skriker høyt» (Targum, Vulgata, Septuaginta, syrisk)

Jes 15:9 «Dimon [ukjent sted]» (MT, Targum) vs. «Dibon [i Moab]» (Dødehavsrullene, Vulgata, sammenlign syrisk) vs. «Rimon» (LXX)

Jes 16:9 «O Elealah [navnet på et sted]» (MT) vs. «O Dibon [navnet på et sted]» (Dødehavsrullene, deler av Septuaginta, Vulgata)

Jes16:10 : «Jeg har brakt til taushet» (MT) vs. «er brakt til taushet» (LXX)

Jes 17:2 «Byene i Aroer er forlatt» (MT, Vulgata) vs. «Det skal være forlatt for alltid» (LXX) vs. «Dets byer skal være forlatt og øde» (Targum)

Jes 17:9a «gren» (MT) vs. «amoritter» (LXX) vs. «ødelagt» (Targum) vs. «som plogene» (Vulgata)

Jes 17:9b «en øverste gren» (MT) vs. «hivitter/evaere» (LXX) vs. «i ruiner» (Targum) vs. «korn» (Vulgata)

Jes 18:1 «seilskip» (LXX, NEB) vs. «surrende vinger» (masoretisk)

Jes 18:7 «av et folk som er høyt og glatt» (MT) vs. «fra et folk som er høyt og glatt» (Dødehavsrullene, Septuaginta, Vulgata) vs. «til et folk som er høyt og glatt» (Targum)

Jes19:14 : «strømmet inn i den» (MT) vs. «strømmet inn i dem» (LXX, sammenlign Targumene)

Jes19:18 : «ødeleggelsens by» (det meste av den masoretiske teksten) vs. «solens by» (deler av den masoretiske teksten, Dødehavsrullen 1QIsa, Targum, Vulgata) vs. «rettferdighetens by» (det meste av LXX)

Jes 20:2 «sko» (MT) vs. «sko» (LXX, Dødehavsrullen 1QIsa)

Jes 21:8 «en løve brølte/ropte» (MT) vs. «vaktposten/vokteren brølte/ropte» (Dødehavsrullene, syrisk)

Jes 22:3 «flyktet fra langt unna» (MT) vs. «flyktet langt unna» (LXX, syrisk, Vulgata)

Jes22:19 : «Så vil jeg drive deg ut av ditt embete, og fra din stilling vil han rive deg ned» (MT) mot «Så vil jeg drive deg ut av ditt embete, og fra din stilling» (LXX) mot «Så vil jeg drive deg ut av ditt embete, og fra din stilling vil jeg rive deg ned» (syriansk, Targum, Vulgata)

Jes 23:2-3 «Sidon, som sjøfarerne har beriket/forsynt. Over de store vannene kom kornet fra Shihor» (MT) vs. «Sidon, som krysser havet; dine sendebud er på havet/de store vannene. Kornet fra Shihor» (én Dødehavsrull)

Jes23:10 : «Gå gjennom ditt land» (MT) vs. «Dyrk ditt land» (Dødehavsrullene, noen Septuaginta-utgaver)

Jes 25:11 «Og Han skal bre ut Sine hender midt blant dem, som den som svømmer, slår med armene for å svømme. Og han skal nedbryte sin stolthet med sine henders dyktighet.» (MT, Greens bokstavelige oversettelse) vs. «Og han skal bre ut sine hender, akkurat som han også bringer mennesket ned for å ødelegge det; og han skal nedbryte sin stolthet med hensyn til det han har lagt hendene på.» (LXX)

Jes 26:19 «mitt lik/min døde kropp» (MT, Dødehavsrullene, Vulgata) vs. «deres lik/døde kropper» (sammenlign syrisk, Targumene) vs. «de som ligger i gravene» (LXX)

Jes 26:19 «Dine døde skal leve, mitt lik; de skal stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet; for lysenes dugg er deres dugg; og jorden skal kaste ut de avdøde åndene.» (MT) vs. «De døde skal stå opp, og de som er i gravene skal bli oppreist, og de som er i jorden skal glede seg; for dugg fra deg er helbredelse for dem; men de ugudeliges land skal gå til grunne.» (LXX)

Jes 27:2 «vinmark med rødvin» (noen masoretiske tekster, Vulgata) vs. «vinmark med fryd» (noen masoretiske tekster, Septuaginta) vs. «utvalgt vinmark» (Targum)

Jes 27:8 (hebraisk betydning usikker i den masoretiske teksten) vs. «ved krigføring» (LXX)

Jes 29:13 «Deres tilbedelse av meg består bare av regler som er lært av mennesker.» (MT) vs. «De tilber meg forgjeves; deres læresetninger er bare regler som er lært av mennesker.» (LXX)

Jes 33:2 «være deres arm hver morgen» (MT) vs. «være [den/en/?] arm hver morgen» (LXX) vs. «være vår arm hver morgen» (syrisk, Targum, Vulgata)

Jes 33:8 «byene er foraktet» (MT) vs. «dens vitner er foraktet» (Dødehavsrullene) vs. «fjernet fra sine byer» (Targum)

Jes 34:7 «ville okser» vs. «de mektige»

Jes 35:8 «det skal bli en hovedvei og en vei» (MT) vs. «det skal bli en hovedvei» (Dødehavsrullene 1QIsa(a))

Jes 36:5 «Jeg sier» (masoretisk) vs. «Du sier» (Dødehavsrullene 1QIsa(a) og 2. Kongebok 18:20).

Jes 37:20 «Herren alene» (MT) mot «Herre, du alene er Gud» (Dødehavsrullene, 2. Kongebok 19:19)

Jes 37:25 «gravde brønner» (MT) vs. «gravde brønner i fremmede land» (Dødehavsrullene, 2. Kongebok19:24 )

Jes 37:27 «tak og terrasserte åkrer» (de fleste masoretiske manuskripter) vs. «tak» (noen masoretiske manuskripter, Dødehavsrullene og noen Septuaginta-manuskripter)

Jes 38:11 «bor på dødens sted» (de fleste masoretiske manuskripter) vs. «bor i denne verden» (noen få hebraiske manuskripter) vs. «de som bor i dødens hvile»

Jes 40:3 «han som roper» vs. «en som roper»

Jes 40:3 «rett gjennom ørkenen/villmarken, en hovedvei for vår Gud» (MT) vs. «rett, vår Guds stier» (LXX)

Jes 40:11 «og bærer dem i sitt bryst, leder dem forsiktig» (MT) vs. «leder dem forsiktig» (LXX)

Jes 41:2 «den rettferdige» vs. «rettferdighet»

Jes 41:2 «fot» vs. «føtter, slik at den skal gå»

Jes 41:25 «påkaller mitt navn» vs. «de skal kalles ved mitt navn» (Septuaginta), «på/ved hans navn» (Dødehavsrullen Q(a))

Jes 43:28 «vil vanhellige» (MT) vs. «vanhelliget» (Septuaginta)

Jes 45:2 (ukjent betydning i den masoretiske teksten) vs. «fjell» (Dødehavsrullene, Septuaginta)

Jes 45:8 «regnet ned» (har’ipa) (den masoretiske teksten) vs. «rope høyt» (hari’u) (Dødehavsrullene Q(a) og Septuaginta)

Jes 45:24 «Om meg bekrefter hver og en» (den masoretiske teksten) vs. «om meg skal det sies» (forskjell på tre bokstaver i Dødehavsrullen Q(a)) vs. «Sier» (forskjell på tre bokstaver, Septuaginta)

Jes 49:5 «samlet til Ham» (Qere, Dødehavsrullene, Septuaginta) vs. «ikke samlet» (Kethib)

Jes 49:12 «Sinim» (MT) vs. «Aswan [Egypt]» (Dødehavsrullene) vs. «persernes land» (LXX)

Jes 49:24-25 «fra de rettferdige» (2 ganger) (MT) vs. «fra de voldsomme» (2 ganger) (Dødehavsrullene, Vulgata, syrisk) vs. «fra kjempen» (2 ganger) (LXX)

Jes 50:11 «dere omgir dere med brennende fakler» (MT) vs. «de som tenner brennende fakler» (syriansk) vs. «nærer en flamme» (LXX)

Jes 51:19 «hvordan kan jeg trøste dere» (MT) vs. «hvem skal trøste dere?» (Dødehavsrullene, Septuaginta, syrisk, Vulgata)

Jes 52:5 «spotte» (MT) vs. «jamre» (Dødehavsrullene, Vulgata) vs. «hyle» (LXX)

Jes 52:14 «forbløffet over deg» (MT, Septuaginta) vs. «forbløffet over ham» (syrisk, Targumene)

Jes 52:15 «så skal han sprengte mange folkeslag» (MT) vs. «så skal mange folkeslag undre seg over ham» (LXX)

Jes 53:11 «lys» (MT) vs. «livets lys» (Dødehavsrullene, Septuaginta)

Jes 56:5 «Jeg vil gi ham et evig navn» (MT) vs. «Jeg vil gi dem et evig navn.» (Dødehavsrullene 1QIsa(a) og LXX)

Jes 61:1 «mørke for de fengslede» (MT) vs. «mørke for de blinde» (LXX)

Jes 61:1 (mangler) (MT, Septuaginta) vs. «de døde blir oppreist» (Dødehavsrullen 4Q521).

Jes 66:19 «til Tarsis, til Pul» (MT) mot «til Tarsis, til Put [libyerne]» (noen Septuaginta-håndskrifter)

Litteraturliste for dette spørsmålet: Den hebraiske oversettelsen er hentet fra Jay P. Greens «Literal Translation», og Septuaginta-oversettelsen er hentet fra Sir Lancelot C.L. Brentons oversettelse av «The Septuagint: Greek and English». «The Expositor’s Bible Commentary», «General Introduction to the Bible» og fotnotene i «NASB », NIV, NKJV og NRSV-biblene ble også brukt.