Spørsmål: Hvordan uttaler man egentlig «Torah», og hva betyr det?
Svar: Merriam-Webster-ordboken uttaler det som TOR-ah med en lang «o», schwa på «a»-en og trykket på den første stavelsen. Toraen består av de fem første bøkene i Bibelen, fra Første Mosebok til Femte Mosebok.
Torah oversettes ofte som «loven». Den har imidlertid en bredere betydning enn bare «loven», og en bedre oversettelse er «veiledning». For eksempel delte Klemens av Alexandria i *Stromata* (193–202 e.Kr.), bok 1, kap. 28, s. 340, Toraen inn i fire temaer: a) historisk, b) lovgivningsmessig/etisk, c) offerritualer/fysisk vitenskap og d) teologisk/visjon.
Den kan også deles inn i andre kategorier.
Spørsmål: Hvorfor tror folk at Moses skrev de fem første bøkene (kalt Toraen)?
Svar: Det er minst tre grunner.
1. Jesus omtalte disse som skrevet av Moses i Markus 1:44; 10:3–5; 12:26; Lukas 16:29, 31; 20:37; Johannes 3:14; 5:46; 6:32; 7:19; 7:23.
2. Andre anerkjente Toraen som skrevet av Moses. Matteus 22:24; Lukas 2:22; 5:14; 20:28; 24:27,44; Johannes 1:17; 1:45; 8:5; 9:28; Apostlenes gjerninger 3:22; 6:11,14; 13:39; 15:1,5; 15:21; 21:21; 26:22; 28:23; 1. Korinterbrev 9:9.
3. Moses kunne ha skrevet ned alt dette selv (han hadde 47 år på seg til det), eller han kan ha fått en sekretær til å skrive ned noe av eller alt sammen. En sekretær kan ha lagt til noen ting, for eksempel kapitlet om Moses’ død, men uansett hvordan de ble skrevet ned, ga Gud bøkene gjennom Moses.
Spørsmål: Skrev Moses hvert eneste ord i Toraen?
Svar: Sannsynligvis ikke. Men det er greit, for det er Gud og ikke Moses vi stoler på når det gjelder å gi og bevare det Han vil at vi skal lese. 2. Mosebok 6:26–27; 16:33–36 kunne ha blitt skrevet av Moses dersom han valgte å skrive disse delene i tredje person, slik som i 5. Mosebok 31:9,24. Moses var en profet, men å skrive om sin egen død i 5. Mosebok 34:5–12 ville være uvanlig. Imidlertid tyder ingen av disse tre eksemplene på at noe ble skrevet senere enn i Moses’ tid.
Spørsmål: Hvordan kan de fem første bøkene generelt sett være skrevet av Moses, siden folk [angivelig] ikke kunne skrive på den tiden?
Svar: På midten av 1800-tallet lærte mange liberale, såkalte kristne lærere at Bibelen var et resultat av århundrer med muntlig overlevering, siden folk ikke kunne skrive på Moses’ tid. Siden den gang har man funnet skriftlige kilder som dateres til 1 800 år før Moses. Omtrent 30 000 sumeriske leirtavler er funnet, blant annet 4 000 i byen Uruk, datert til 3000 f.Kr., og over 20 000 leirtavler i den viktige byen Mari. Mellom 14 000 og 15 000 inskripsjoner på leirtavler er blitt avdekket i byen Ebla (2500–2200 f.Kr.), blant annet en som nevner navnet Abraham. På Moses’ tid kunne selv slaver lese og skrive. Moses ble selvfølgelig oppvokst ved det egyptiske hoffet og hadde en grundig utdannelse (se Apostlenes gjerninger 7:22).
Selv en vanlig slave kunne lære ved ganske enkelt å lese alle inskripsjonene på veggene i de ulike templene og gravene. Man kan si at folk som fremdeles holder fast ved teorien om muntlig overlevering, også trenger å lese skriften på veggen. For mer om dette, se *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 51–54. For mer om Ebla, se *National Geographic Magazine*, desember 1978, s. 731–759.
Spørsmål: Har du et svar på dette spørsmålet: Hvor mange israelitter drepte Gud på grunn av ulydighet og opprør i løpet av årene i ørkenen?
Svar: Det finnes to forskjellige måter å svare på dette spørsmålet på.
a) Nesten alle israelittene som kom ut av Egypt, døde i ørkenen på grunn av ulydighet. Mange av dem døde en naturlig død av alderdom, men Gud sa at ingen av dem som kom ut av Egypt, ville nå det lovede landet, bortsett fra Josva, Kaleb og de som var under ansvarsalderen. (Dessuten ble noen andre ikke drept på grunn av ulydighet, men døde på grunn av amalekittenes angrep i 2. Mosebok 17:8–13.)
b) Men hvis du bare vil ha med de som ble direkte drept av Gud (inkludert ved pest) på grunn av ulydighet:
b1) 2. Mosebok 32:35 sier at mange ble drept, uten å oppgi et tall, av pest etter at de hadde laget en gullkalv.
b2) 3. Mosebok 10:1–3: To av Arons sønner, Nadab og Abihu, ble drept fordi de ofret uautorisert ild.
b3) 4. Mosebok 11:33–34 forteller om en alvorlig pest, men oppgir ikke noe tall.
b4) 4. Mosebok 14:37-38: De som spredte en negativ rapport om Kanaan, ble slått ned og døde av pest.
b5) 4. Mosebok 16: Korah, Datan, Abiram og deres familier ble slukt av jorden.
b6) 4. Mosebok 20:22–28: Aron døde fordi han og Moses gjorde opprør ved vannet i Meriba. (Aron var 123 år gammel på det tidspunktet ifølge 4. Mosebok 33:39, men han døde på Guds uttrykkelige befaling.)
b7) 4. Mosebok 21:6–8: Mange mennesker døde av giftige slangebitt etter å ha talt imot Gud.
b8) 4. Mosebok 25:8-9: En pest som brøt ut etter at israelittene tilba Baal i Peor, drepte 24 000.
b9) Til slutt fikk Moses befaling om å gå opp til Nebo-fjellet i Moab, rett overfor Kanaan, hvor Gud fortalte Moses at Han ville ta hans liv. Gud ba ham dra dit for å gi ham utsikt over landet, selv om Moses ikke kunne gå inn i det. Så gikk Moses opp dit for å se på landet og deretter dø, slik Gud hadde befalt ham (5. Mosebok 32:48-52; 34:1-5).
c) Det ble også gjennomført henrettelser.
c1) Omtrent 3 000 israelitter ble drept for avgudsdyrkelse etter tilbedelsen av gullkalven i 2. Mosebok 32:28.
c2) En blasfemiker ble steinet i 3. Mosebok 24:10–16.
c3) 4. Mosebok 15:32–36: En som samlet ved på sabbaten, ble steinet.
c4) 4. Mosebok 25:4-8: Israelitter som tilba Baal av Peor, ble drept.
Legg også merke til at i den andre folketellingen i 4. Mosebok 26 er det totale antallet litt lavere enn i den første folketellingen nesten 40 år tidligere. Dermed førte deres vandring i ørkenen i nesten 40 år ikke til noen økning i antallet i det hele tatt.
Vi lærer andre steder i Toraen, så vel som senere, at Gud er barmhjertig og kjærlig, men de foregående avsnittene viser at Gud også er streng og full av vrede. Disse dødsfallene kunne ha blitt forbigått i stillhet og gått tapt for historien, men de ble bevisst nedtegnet her, og jeg tror det var fordi Gud ønsket å understreke et poeng. Selv om Gud kan være nådig og barmhjertig, må du ikke ta Hans nåde og barmhjertighet for gitt. Gjør ikke opprør mot Gud, for Gud er både det mest vrede og det mest kjærlige vesenet i universet.
Måtte du oppleve Guds nåde og barmhjertighet, og ikke hans vrede.
Spørsmål: Finnes det noen historiske bevis for en «hexateuk» eller en samling av Toraen pluss bare Josvas bok?
Svar: Det finnes overhodet ingen. Her er tre bevis som taler imot dette:
1. Samaritanerne anerkjente kun Toraen (de fem første bøkene) som hellig skrift.
2. Saddukeerne anerkjente på samme måte de samme fem bøkene som fullt ut autoritative.
3. Ortodokse jøder anerkjente det samme Gamle Testamentet som protestantene, men de delte det inn i tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene.
Spørsmål: Hva er JEPD-teorien, hva er argumentene for den, og hvorfor er den feil?
Svar: JEPD-teorien, eller dokumentarhypotesen, undervises i mange bibelkurs ved universitetene i dag. Den ble utviklet på 1800-tallet av Julius Wellhausen og andre, da forskere mente at få kunne skrive på Moses’ tid. Den hevder at Bibelens fem første bøker (samt Josva) var muntlige overleveringer som ble nedskrevet mange århundrer etter Moses, av minst fire eller fem forskjellige forfattere.
Jehovistisk kilde (ca. 850 f.Kr.) for passasjer der Guds navn brukes, for eksempel 1. Mosebok 2:4–3:3.
Den elohistiske kilden (ca. 750 f.Kr.), der ordet Elohim brukes om Gud, for eksempel i 1. Mosebok 1–2:3; 7:2–3.
Prestekilden (ca. 450 f.Kr.) for vers som omhandler tempelet, for eksempel 3. Mosebok og 1. Mosebok 6:19–20.
Deuteronomistkilden (ca. 622 f.Kr.) for det meste av Femte Mosebok.
Hellighetskilden (ca. 575 f.Kr.) for 3. Mosebok 17–26 er en variant av JEPD-teorien.
Generelt sett ble JEPD-teorien brukt til å hevde at Bibelen gir et feilaktig bilde av seg selv, og at Toraen ble redigert til den formen vi har i dag rundt 200 f.Kr. Vi har imidlertid en kopi av 2. Mosebok og 3. Mosebok fra Dødehavsrullene datert til rundt 250 f.Kr.
…Hva bibelforfatterne sa
Moses skrev ned det Herren hadde sagt i 2. Mosebok 24:4–7 og 2. Mosebok 34:27.
Herren talte i Josva 1:7–8 om å være nøye med å adlyde hele loven som Moses ga ham i Lovboken. Se også Josva 8:31–34; 23:6.
I Josias’ tid nevnes det i 2. Krønikebok 34:14 at de fant Lovboken som Moses hadde gitt.
Jesus og evangelistene nevner at loven kom gjennom Moses i Markus 7:10; 10:3–5; 12:26; Lukas 2:22; 5:14; 16:29–31; 20:28,37; 24:27,44; Johannes 1:45; 5:45–47; 7:19,23; 8:5; 9:29.
Apostelen Paulus henviser til Moses’ skrifter i Romerbrevet 10:5; 1. Korinterbrev 9:9; og 2. Korinterbrev 3:15.
Andre bøker i Det nye testamente som nevner Moses, er Apostlenes gjerninger 3:22; 6:14; 13:39; 15:1,21; 26:22; 28:23; Hebreerbrevet 9:19; Åpenbaringen 15:3.
Andre vers som i «Evidence That Demands a Verdict», bind 2, s. 95–98, er oppført som bevis på at Toraen ble skrevet av Moses og/eller i hans tid, er: 5. Mosebok 31:9, 24–26; 2. Mosebok 17:14; 4. Mosebok 33:2; 1. Kongebok 2:3; 2. Kongebok 14:6; 23:25; 1. Krønikebok 22:13; 2. Krønikebok 5:10; 23:18; 25:4; 30:16; 33:8; 35:12; Esra 3:2; 6:18; 7:6; Nehemja 1:7,8; 8:1,14; 9:14; 10:29; 13:1; Daniel 9:11,13; Malaki 4:4.
Jesaja 59:21 lover: «’Dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd skal ikke vike fra dere, og mine ord som jeg har lagt i deres munn, skal ikke vike fra deres munn eller fra munnen til deres barn og barnebarn, fra nå av og for alltid,’ sier Herren.» (BSB)
Nå kan det hende at Moses selv skrev hele Toraen på pergament, siden han hadde over 40 år på seg. Alternativt kan det hende at han fikk skriftlærde til å gjøre det. Noen få ord kan ha blitt redigert senere, og Moses skrev sannsynligvis ikke om sin egen død. Bortsett fra disse unntakene mener imidlertid bibelforfatterne, alle jødiske lærere (Filo, Josefus osv.), tidlige kristne forfattere og de som stoler på Bibelen i dag:
a) at Toraen (loven) ble skrevet i Moses’ tid,
b) av Moses eller gjennom skrivere under hans ledelse,
c) som en pålitelig overlevering av Guds ord.
JEPD-teorien avviser alle tre punktene.
…Kriterier for vurdering
Når folk sier at noe er sant eller usant, bør de oppgi kriteriene de legger til grunn for sin vurdering. Generelt sett, når et dokument hevder å være skrevet av noen i en bestemt tidsperiode, skal man gi påstanden fordelen av tvilen, med mindre det foreligger vesentlige grunner til å tro noe annet. Det er ikke objektivt å ha én standard for sekulær historie og en mer skeptisk standard for historie skrevet av religiøse mennesker.
Følgende er argumenter for og imot JEPD-teorien, med en motargumentasjon (merket «Svar») etter hvert argument for teorien. «Terrenget» på slagmarken har endret seg betydelig siden JEPD-teorien ble introdusert, og hvert lille slag fra arkeologens hakke river gradvis ned muren av respektabilitet rundt denne teorien fra det 19. århundret.
…Argumenter for JEPD-teorien basert på flere forfattere
Forskjell i gudenavnene som brukes om Gud: Elohim brukes 35 ganger i de første 34 versene, og Jahve-Elohim 20 ganger i de neste 45 versene.
Svar: Dette er ikke helt nøyaktig, da «Elohim» alene brukes tre ganger i 1. Mosebok 3:1–5 når slangen og Eva snakker sammen. Men bruken av det ene begrepet fremfor det andre var bevisst. Dette uttrykte først Guds universelle, transcendente natur, etterfulgt av hans mer personlige sider. Det finnes en lignende situasjon i den muslimske Koranen. «Allah» dominerer i de senere suraene fra Medina, mens i de tidligere suraene fra Mekka brukes «Herre» ofte og «Allah» sjelden. På samme måte bruker det første kapitlet i Hebreerbrevet aldri ordene «Jesus» eller «Kristus», men bare «Sønn» fem ganger. Men i Hebreerbrevet 2:1–3:3 brukes «Jesus» fire ganger. Likevel er det ingen som tviler på enheten i Hebreerbrevet. Johannes 1:1–16 bruker heller aldri ordene «Jesus» eller «Kristus», men bare «Ordet» eller «Sønnen» seks ganger. Likevel er det ingen som mener at Johannes 1:1–16 er skrevet av en annen forfatter.
For øvrig bruker Jona-boken kun det guddommelige navnet (unntatt når sjømennene snakker) frem til Jona 3:4. Etter det bruker fortellingen også Elohim for å referere til den sanne Gud.
Påståtte anakronismer: I 2. Mosebok 6:2–3 sier Gud at Han ikke åpenbarte seg for Abraham, Isak og Jakob ved sitt navn Jahve. Dette navnet forekommer 197 steder før 2. Mosebok 6:2–3.
Svar: Å si «Columbus gikk i land i Amerika» er ikke anakronistisk, og man må ikke glemme at Første Mosebok ikke ble nedskrevet før på Moses’ tid. Dessuten står det ikke at navnet aldri ble åpenbart før da, bare at det ikke ble gjort kjent for disse tre personene. Selvfølgelig er de fleste dialogene sannsynligvis omskrivninger.
Dobbelte omtaler av separate hendelser: 1. Mosebok 1 og 1. Mosebok 2. 1. Mosebok 4:17–24 og 1. Mosebok 4:25–5:32. 1. Mosebok 12:19–20 og 1. Mosebok 26:7–11. 1. Mosebok 15 og 1. Mosebok 17.
Svar: Likhet beviser ikke gjentakelse. For eksempel handler 1. Mosebok 1 om skapelsen av jorden, og 1. Mosebok 2 om skapelsen av mennesket i Edens hage. I 1. Mosebok 12:19–20 utga Abraham sin kone for å være sin søster. Hvis en sønn så opp til sin far, og faren gjorde dette uten noensinne å fortelle sønnen at det var galt, ville det være mer sannsynlig at sønnen gjorde det samme. Isak gjorde det samme i 1. Mosebok 26:7-11.
Par av sammendrag eller presiseringer: 1. Mos. 6:19–20 og 1. Mos. 7:2–3. 1. Mos. 12:1–5 og 1. Mos. 12:4b–9. 1. Mos. 32:22–32 og 1. Mos. 35:9–10.
Svar: Også i gammel litteratur var det ofte sammenfatninger.
Påståtte motsetninger: 1 Mos 1:12,26 og 1 Mos 2:5-7. 1 Mos 1:24,27 og 1 Mos 2:7,19.
Svar: Gud skapte planter før mennesket, men markens planter (avlinger) kom etter mennesket i 1. Mosebok 2:5–7. 1. Mosebok 2:7,19 viser at dyrene allerede var skapt, ikke at de ikke ble skapt før da. I 1. Mosebok 2:19 står det: «Da hadde Herren Gud formet alle villdyrene og alle fuglene i luften av jorden» (NIV).
Det finnes ulike skrivestiler.
Svar: Den samme personen kan bruke ulike skrivestiler for forskjellige emner, og på forskjellige tidspunkter i livet. For eksempel skrev C.S. Lewis barnefortellinger, science fiction og teologi, og stilene hans varierer mer enn stilene i Toraen gjør.
…Argumenter mot JEPD-teorien basert på tidsperioder
Hvem ville kjenne til disse tidsmessige detaljene? På 1800-tallet kunne bibelkritikere peke på mange detaljer i Toraen som ikke hadde noen støtte utenfor Bibelen. Eksempler på dette var hettittiske byer i Palestina, Sodoma og Gomorra, navn som Abram og Ariok, og de oppførte folkeslagene. I det 20. århundret er det funnet bevis for de fleste av disse, inkludert 51 av de 68 nevnte folkeslagene og 13 av 16 byer. For eksempel er over 20 000 tavler bevart fra byen Mari (2800–1760 f.Kr.). Disse inkluderer navnene Noa, Abram, Laban og Jakob.
Hvem ville kjenne til detaljene om det gamle Egypt? Selv bibelkritikere i dag begår av og til den feilen å si ting som at Egypt må ha hatt en lukket grense, eller at det ikke finnes bevis for hebreernes tilstedeværelse. Arkeologer har imidlertid funnet bevis på at asiatiske langhalede sauer i Goshen først dukket opp nettopp i denne tidsperioden. Lister over slaver i Egypt rundt 1809–1743 f.Kr. nevner spesifikt slaver fra stammene Isaskar og Aser. Det er funnet en stor villa som kan ha vært Josefs hjem. Det er oppdaget asiatiske navn som bare finnes i denne tidsperioden, for eksempel Shiphrah.
For «J»: Første Mosebok 1 fremstår som en kontrast, nesten som for å tilbakevise Gilgamesh-eposet, som først ble skrevet rundt 2100 f.Kr. (selv om det ikke fikk sin endelige form før 1200–1000 f.Kr.).
For «E»: 1. Mosebok 2 har noen likheter med det sumeriske Dilmun-diktet, skrevet rundt 2400 f.Kr. Hvis to litterære verk har likheter, tyder det på en lignende tidsperiode.
For «P»: Ifølge forskeren Joseph P. Free finnes det nå ingen gyldig grunn til å datere de levittiske offerlovene til en senere tid, fordi det finnes likheter i ugarittisk materiale fra det 14. århundre f.Kr.
For «D»: Oppbygningen av Femte Mosebok ligner svært på overherredømmeavtaler fra før 1000 f.Kr.
…Argumenter for enhet mot JEPD-teorien
Ifølge den liberale «Interpreter’s One-Volume Commentary» er 91 vers fordelt på forskjellige «forfattere».
1. Mosebok 2:4; 7:16,17; 8:2,3,13; 10:1; 12:4; 13:11,12; 16:1; 19:30; 21:1,2,6; 25:11,26; 31:18; 32:13; 33:18; 35:22; 37:25,28; 41:46; 42:28; 45:1,5; 46:1; 47:5,6,27; 48:9,10; 49:1,28
2. Mosebok 1:20; 2:23; 3:4; 4:20; 7:15,17,20,21; 8:15; 9:23,24,35; 10:1,13,15; 12:27; 13:3; 14:9,19,20,21,27; 15:21,22,25; 16:13,15; 17:1,2,7; 19:2,3,9,11,13; 24:12,15,18; 25:18; 31:18; 32:8,34,35; 33:5,19; 34:1,11,14
4. Mosebok 13:17,26; 14:1; 16:1,2,26,27; 20:22.
(Femte Mosebok regnes i sin helhet som «D».)
Nøyaktig hvor mange vers må deles i to ifølge denne teorien før den ikke lenger er holdbar? Nittien vers er for mange, men det er likevel så mange som ville bli delt.
Her er en oversettelse av selve teksten fra Brooklyn-papyrusen (1809–1743 f.Kr.) som nevner Issakar, Aser og Sifra, hentet fra *Pharaohs and Kings: A Biblical Quest* av David M. Rohl (Crown Publishers, 1995), s. 276–277.
«(b) I linjene 13, 14, 16, 22 og 67 har vi varianter av stammens navngiver ‘Issakar’, navnet på den femte sønnen til Lea og Jakob;
(c) I linje 23 forekommer navnet på klanen «Asher», oppkalt etter sin navngivende forfar, den andre sønnen til Zilpa og Jakob.
(d) Og til slutt, på linje 21, leser vi ‘Shiphrah’,”
Spørsmål: Har Gud bevart Toraen på en pålitelig måte?
Svar: Ja. Både Skriften og arkeologien tyder på at det ikke foreligger vesentlige endringer i våre eksemplarer i dag. Her er fire grunner:
1. Gud lovet å bevare sitt ord i Jesaja 55:10–11; 59:21; 1. Petersbrev 1:24–25; Matteus 24:35.
2. Jesus og Det nye testamente bekreftet skriftene i Det gamle testamente i Matteus 19:4; 22:32, 37, 39; 23:35; Markus 10:3–6; Lukas 2:23–24; 4:4; 11:51; 20:37; 24:27, 44.
3. Arkeologiske bevis: Septuaginta, en oversettelse av Toraen til gresk, ble utarbeidet rundt 250 f.Kr. Dødehavsrullene stammer fra omtrent 250 f.Kr. til etter Kristi tid, og vi kan sammenligne dem med våre bibler i dag. Aramæiske targumer er oversettelser laget rundt Jesu tid. Dødehavsrullene består av rundt 95 000 fragmenter fra omtrent 867 manuskripter av Det gamle testamente og andre skrifter. Omtrent en tredjedel av Dødehavsrullene er manuskripter av Det gamle testamente, ifølge The NIV Study Bible, s. 1432.
4. Bekreftelse fra de tidlige kirkeforfatterne, blant annet Ignatius og Polykarp, som var disipler av apostelen Johannes.
Spørsmål: Hvilke bevis finnes det i Koranen for muslimer på at Bibelen opprinnelig stammer fra Gud?
Svar: Muslimer jeg har snakket med, vil uten videre erkjenne at Bibelen opprinnelig ble gitt av Gud, men her er noen grunner, hentet fra deres egen Koran, til hvorfor de bør tro dette.
1. Koranen nevner mange profeter og gudfryktige mennesker som også finnes i Bibelen.
Disse inkluderer Noa, Abraham, Isak, Jakob, Job, Moses, David, Salomo, Elia, Elisa, Jona, Johannes Døperen, Jesus og hans apostler.
Sura 6:84-85 «Vi ga ham [Abraham] Isak og Jakob; alle (tre) ledet Vi på rett vei; og før ham ledet Vi Noa på rett vei, og blant hans etterkommere David, Salomo, Job, Josef, Moses og Aron; slik belønner Vi dem som gjør godt; og Zakariya og Johannes [Døperen] og Jesus og Elias [Elia] – alle i de rettferdiges rekker.»
Sura 32:23 «Vi ga faktisk tidligere boken til Moses. Vær derfor ikke i tvil om at den når (deg): og Vi gjorde den til en veiledning for Israels barn.»
Sura 6:91 «De gir ikke Allah den rettferdige vurderingen de fortjener når de sier: ‘Allah sender ikke ned noe til menneskene (i form av åpenbaring).’ Si: ‘Hvem sendte da ned boken som Moses brakte? – et lys og en veiledning for menneskene;...’»
2. Koranen sier at Allah ga Sine ord til disse profetene
Sura 4:150–151 «De som fornekter Allah og Hans sendebud, og ønsker å skille mellom Allah og Hans sendebud, og sier: ‘Vi tror på noen, men avviser andre’, og ønsker å gå en mellomvei, (151) de er i sannhet vantro;...»
Sura 3:48 sier: «Og Allah vil lære ham [Jesus] boken og visdommen, Toraen og Evangeliet.»
Sura 29:46 viser at man bør tro på Bibelen: «...’Vi tror på den åpenbaringen som er kommet ned til oss, og på den som kom ned til dere...’»
Spørsmål: Hvilke bevis finnes det i Koranen for muslimer på at Toraen er bevart på en pålitelig måte i dag?
Svar: Etter min erfaring er mange muslimer ikke helt klar over hva deres egen Koran lærer om dette emnet. Her er fire punkter, etterfulgt av en forklaring på hvert punkt.
1. Koranen sier aldri at Bibelen er forvansket,
2. Tvert imot sier den at Allah bevarer sitt ord,
3. Jesus bekreftet Bibelen i sin tid, og
4. Arkeologiske funn går tilbake til Jesu tid.
1. Koranen har aldri sagt at Bibelen er forvansket.
Sura 2:75 sier at noen mennesker, kanskje jøder i Medina, bevisst forvrengte Guds ord etter at de hadde forstått det. Det står ikke at de forvrengte Skriften, verken sin egen eller hele verdens. Dessuten kunne de ikke bevisst forvrengte Guds ord med mindre de fortsatt hadde Guds ord. Se også Sura 3:78.
2. Koranen sier at Allah bevarer sitt ord.
Sura 5:46 sier: «Og i deres [profetenes] fotspor sendte vi Jesus, Marias sønn, som bekreftet Toraen som var kommet før ham; vi sendte ham Evangeliet; deri var veiledning og lys. Og bekreftelse av Toraen som var kommet før ham: en veiledning og en formaning til dem som frykter Allah.» Jesus måtte ha den autentiske Toraen for å kunne bekrefte den.
Det fortsetter. Sura 5:47 sier: «La Evangeliets folk dømme etter det Allah har åpenbart deri...» Hvis Evangeliets folk skal dømme etter det Gud har åpenbart i Evangeliet, hvordan kan da Evangeliet de skal dømme etter, ikke være det Evangeliet Gud ba dem om å dømme etter?
Sura 5:48 sier: «Til deg [inkludert evangeliets folk] sendte Vi Skriften i sannhet, som bekrefter Skriften som kom før den, og som bevarer den i trygghet: så døm mellom dem etter det Allah har åpenbart, og følg ikke deres tomme begjær, som avviker fra sannheten som er kommet til deg...» Se også Sura 5:66, 68, 70.
Legg merke til at Allah a) bekreftet Skriften som kom før den, og b) bevarte den i trygghet. Kjære muslim, tror du på det Koranen sier om at Gud bevarer Skriften til bokens folk?
Sura 15:9–10 sier: «Vi har uten tvil sendt ned budskapet; og Vi vil helt sikkert bevare det [mot forvanskning]. Vi sendte sendebud før deg blant de gamle sektene.» Sura 15:9 sier ikke bare at «Koranen» ble bevart, men «budskapet».
Sura 10:94 sier at tvilere bør spørre dem som har lest «Boken» før Muhammed.
3. Jesu bekreftelse av Toraen i sin tid.
Sura 3:48 sier: «Og Allah vil lære ham [Jesus] boken og visdommen, Toraen og Evangeliet.»
Koranen, sura 5:46, sier: «Og i deres [profetenes] fotspor sendte vi Jesus, Marias sønn, som bekreftet Toraen som var kommet før ham; vi sendte ham Evangeliet; deri var veiledning og lys. Og bekreftelse av Toraen som var kommet før ham: en veiledning og en formaning til dem som frykter Allah.»
Hvis Jesus bekreftet Toraen som var bevart på hans tid, er det farlig å avvise det Jesus bekreftet.
Koranen, sura 3:50, sier: «(Jeg [Jesus] er kommet til dere) for å bekrefte Toraen som var før meg. ... Jeg er kommet til dere med et tegn fra deres Herre. Så frykt Allah, og adlyd meg.» Det er nesten umulig for mennesker å prøve å gjøre følgende:
1. Å frykte Gud, men samtidig tro at Han er ute av stand til eller uvillig til å bevare den åpenbaringen som Hans tilhengere adlyder.
2. Adlyde Jesus, men samtidig avvise både hans ord og Toraen han bekreftet.
4. Arkeologiske bevis for Det gamle testamente
Arkeologien viser at Bibelen som Jesus kjente, ble bevart.